Innenriks

Foreldre tviler på om de er gode nok

Ettåringer trenger å gå i barnehage for å utvikle seg optimalt, tror mange foreldre.

Mange foreldre tror dessuten det er kjedelig for ettåringen å kun være sammen med foreldrene på dagtid.

– Alt fokus på full barnehagedekning og offentlig barneomsorg kan ha bidratt til å frata dagens foreldre selvtilliten og troen på at de er fullverdige ressurspersoner for barna mens de er små. Vi er kommet til et punkt der vi står i fare for å «avskilte» foreldrene, sier forsker Anne Mari Undheim ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved NTNU i Trondheim.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårlig

Sammen med kollega May Britt Drugli har hun intervjuet foreldre og førskolelærere til 41 barnehagebarn under halvannet år. Funnene, som nettopp er publisert i «International research in early childhood education», viser at foreldrene synes å undervurdere sin egen evne til å gi de minste barna det de trenger samtidig som de overvurdere barnehagens betydning:

* Barnehage best: Mange foreldre føler at barnehagen bidrar bedre til barnets sosiale utvikling og læring enn de selv kan gjøre.

* Ikke kompetente nok: Foreldrene uttrykker samtidig usikkerhet knyttet til egen evne til å stimulere barna sine på en tilstrekkelig god måte.

* Språkmyte: Foreldrene til ettåringene mener dessuten tidlig læring og stimulering i barnehagen er avgjørende for senere språkutvikling hos barnet - noe det ikke er forskningsmessig belegg for.

* Foreldrenes bekymring er et gjennomgående trekk uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå og status.

– Alle småbarnsforeldrene er opptatt av «å komme i gang med utviklingen» så tidlig som mulig, slik at barnet deres ikke skal tape terreng i forhold til andre barn fram mot skolestart. De er også bekymret for at de selv ikke har nok å tilby barna sine, sier Anne Mari Undheim.

Hun mener dette ikke har dekning i forskningslitteraturen som sier at den sosiale betydningen av å starte tidlig i barnehage, ikke finnes.

– Unntaket er veldig ressurssvake hjem eller hjem med omsorgssvikt, sier NTNU-forskeren.

Samtidig viser undersøkelsen at mange foreldre er ganske ambivalente til det å ha de aller yngste barna i barnehage: De er bekymret for at barnehagedagen blir for lang, at kvaliteten på tilbudet ikke er god nok og at barnegruppene er for store - en bekymring pappa Einar Melbø deler med mange andre foreldre.

– Ikke ideelt

I dag koser han seg i Bjølsen åpen barnehage på Sagene i Oslo, sammen med sin ti måneder gamle datter Agnes. Om fire og en halv måned er det slutt på rolige formiddager.

– Da skal hun i barnehage. Det er ikke ideelt. Det optimale hadde vært om vi kunne ventet til hun var rundt to år, men ulønnet permisjon er et økonomisk spørsmål. Både jeg og mammaen til Agnes har fleksitid og er opptatt av at hun ikke skal få så lange dager. Jo mindre barna er, desto større nytte mener jeg de har av å være hjemme sammen med foreldrene, sier Einar Melbø.

Et synspunkt Birte Evensen støtter.

Selv om både hun og pappaen til seks måneder gamle Even Andreas har bestemt seg for at begge skal ta én måned ulønnet permisjon for å gi sønnen litt ekstra tid hjemme sammen med foreldrene, er ikke det aktuelt i en lengre periode.

– Når Even begynner i barnehagen i august neste år er han halvannet år gammel. Da har vi egentlig ikke noe valg. Jeg har lekt med tanken om å jobbe redusert, men tror vel ikke vi ender der, sier Birte Evensen.

Basert på egen erfaring og folk hun kjenner, tror hun de fleste foreldre skulle ønske de kunne vært hjemme til barnet var rundt to år.

– Da er de blitt så mye mer selvstendige, gjør seg lettere forstått og har mye større utbytte av samvær med andre barn, sier hun.

Evensen får støtte av forsker Anne Mari Undheim:

– Det er en utbredt misforståelse at ettåringer har behov for å gå i barnehage. Det er jo foreldrene og ikke barna som trenger barnehagen når barna er så små. Det er økonomiske hensyn for storsamfunnet og ikke barnets beste som er styrende, mener hun.

Undheim viser blant annet til internasjonale studier som har påvist stressreaksjon hos de minste barna med forhøyet cortisolnivå etter lange dager i barnehagen.

– I vår studie fortalte foreldrene også at barna ble veldig slitne, spesielt mot slutten av uka, sier hun.

Sangstund

Men på Bjølsen er det fortsatt roen og gleden som råder. Overalt på golvet sitter mammaer og pappaer med hver sin småttis på fanget. I dag er 25 barn i alderen 0-2 år samlet til sangstund. Noen sutrer. Men plutselig får rytmen fra den brummende bongotrommen barna til å gynge og hvine frydefullt: «Alle som har kommet tramper nå. Hei, velkommen. Tiddelibom.»

Pappa Einar Melbø synes tilbudet med åpen barnehage er midt i blinken for de aller minste barna.

– Når Agnes er sliten og har fått nok, kan vi bare gå. Samtidig gir det oss begge mye glede å ha dette fellesskapet med andre barn og voksne. I tillegg får jeg konkrete og nyttige råd både av personalet og andre foreldre, sier han.