Sherlock Holmes til Norge

Denne vinteren kom Sherlock Holmes til Norge. I krimromanen «Skrinet» lar forfatteren Helge Fauskanger den engelske mesterdetektiven besøke Kristiania og bergensområdet anno 1895, hvor blant annet øksemord og trusselbrev er blant utfordringene.

Fauskanger har ikke tatt mesterdetektivens norgesbesøk helt ut av løse luften. I Arthur Conan Doyles novelle «The Adventure of Black Peter» lyder avslutningsreplikken til Sherlock Holmes slik: «Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge - jeg sender detaljer siden.»

Uautoriserte oppfølgere

Fauskanger er langt fra den første som har skrevet uautoriserte oppfølgere om Sherlock Holmes. Og Holmes er ikke den eneste romanfiguren som er blitt brukt av nye forfattere.

Å resirkulere litterære figurer, helst etter at opphavsretten har gått ut på bøkene de opprinnelig opptrådte i, er ganske utbredt. Figurene får nytt liv, både i romanform og andre medier.

- Noen vil kanskje lure på hvor kreativt dette egentlig er. Er det noe mer enn litterært gravrøveri?

- Nei, vil noen alltid si til dette. Jeg liker derimot å tenke meg at min bok faktisk kan lede noen til de klassiske romanene, svarer Fauskanger.

- Selv hadde jeg moro av å ta for meg tre ting: Sherlock Holmes, St. Sunniva og jødisk kabbala-mystikk. Hva har disse tre å gjøre med hverandre? Vel, i utgangspunktet ikke særlig mye, får man tro. Derfor var det desto mer gøy å legge alle tre i samme litterære gryte, røre rundt og se hva det ble av det. Så mye kreativitet gjør jeg faktisk krav på!

Kunstnerisk frihet

Gjenbruk av andres romanfigurer kan imidlertid være kontroversielt, særlig dersom opphavsretten ennå ikke er utgått. I 2009 ga svensken Fredrik Colting ut «60 Years Later: Coming Through the Rye». Dette var en høyst uautorisert oppfølger til JD Salingers kultroman «Catcher in the Rye». Salinger saksøkte Colting og fikk utgivelsen stoppet i USA.

Arvingene etter Arthur Conan Doyle har varemerkeregistrert figuren Sherlock Holmes. Man kan derfor ikke benytte navnet hans i kommersiell sammenheng uten å betale for rettighetene. Men i kunstnerisk sammenheng er det fritt fram.

I «Skrinet» er Sherlock Holmes i høy grad til stede i selve teksten, men han er ikke avbildet på omslaget. Grunnen er at omslaget regnes som et reklameprodukt, mens teksten er et kunstnerisk produkt.

Kunstneriske ulemper

Jussen er én ting. Men er det noen kunstneriske ulemper ved å bygge videre på andres originalverk?

- Jeg måtte jo følge Conan Doyle-novellen jeg tar utgangspunkt i, svarer Fauskanger.

- Dermed oppdaget jeg at et sentralt plottpoeng i min egen historie sto i fare. Da var det bare å trå til med intensiv omskrivning for å harmonisere min tekst med Conan Doyles, og jeg fikk heldigvis berget skuta i land, sier forfatteren. (NTB tema)