Maner til kamp mot innleie

De ønsker sterkere virkemidler mot dem som bryter reglene.

For å illustrere problemene, dro Moxnes og faglig leder i Rødt Joachim Espe ut til en typisk byggeplass i Oslo torsdag. Advarselskiltene som forklarer om sikkerhet, og alle andre oppslag, står på flere språk, blant annet polsk, i tillegg til norsk.

Og bilene som står parkert i området har andre nummerskilt enn det norske.

Bjørnar Moxnes er opptatt av at alle skal ha rett til fast jobb, og liker dårlig at så mange må jobbe som vikarer på norske byggeplasser.

- Vi ser ulovlige midlertidige kontrakter og sosial dumping. Vi ser at mange leier inn ulovlig, uten at dette får noen konsekvenser. Dette undergraver et anstendig arbeidsliv, sier Moxnes.

- Vi går inn i høysesongen for sosial dumping, sier sekretær i politisk avdeling i Fellesforbundet, Arvid Eikeland til Dagsavisen.

Polen og Baltikum

- Arbeidstilsynet må styrkes dersom det skal kunne føres mer effektiv kontroll med utviklingen i arbeidsmarkedet, legger han til.

De store entreprenørene har stort sett sitt på det tørre, men det er hos de mange forskjellige underentreprenørene grumset ligger.

Etter finanskrisen ble mange oppsagt i byggebransjen, og da oppgangen igjen kom, kvidde mange seg for å ansette folk på fast basis.

Løsningen ble da vikarer, først og fremst fra Polen og Baltikum.

Men utfordringene ved innleide vikarer er store.

- Mye er bra, og de aller fleste følger nå minstelønnssatsene. Men vi har fortsatt store utfordringer i forhold til arbeidskontrakter, ulovlige arbeidstidsordninger, kun flat lønn (ikke overtid) og HMS-ordninger, sier Eikeland i Fellesforbundet.

Strengere tiltak

- Vi mener regjeringen må innføre kollektiv søksmålsrett ved brudd på arbeidsmiljøloven. I dag er situasjonen at en vikar som for eksempel jobber ved DHLs lager i Oslo gjennom vikarbyrået Jobzone, må gå til rettssak mot storselskapet DHL og holde ut en langvarig rettsprosess for å vinne retten til fast jobb. Han vil garantert miste jobben i Jobzone raskt, for der har han bare 14-dagerskontrakt. Nå sitter fagforeningene maktesløse og ser at loven blir brutt. Ingen rettsinstans håndhever Stortingets lovvedtak, for ingen saker blir reist, sier Moxnes.

Moxnes etterlyser strengere straffer for dem som bryter reglene.

- Parkerer du feil, får du en saftig bot. Men i arbeidslivet kan du bryte reglene gang på gang uten at det får konsekvenser. Det må svi mer når man bryter reglene, og her må regjeringen på banen, sier han.

Moxnes får støtte av Eikeland.

Jeg er enig at konsekvensene må bli større. Det skal koste å bryte reglene, og vi må gjøre hva vi kan for at bedriftene skal velge å ansette folk fast.

Men de forskjellige arbeidstilsynene rundt om i landet viser forskjellig praksis. Noen kommer med pålegg, andre lar saken slippe igjennom, mens andre igjen kommer med bøter. Dette varierer stort. Men uansett må nivået på bøtene opp, sier Eikeland.

Joachim Espe, nyvalgt faglig leder i Rødt og rørlegger i det daglige, kjenner problemene i hverdagen.

- Mange søker jobb som rørlegger, men får ikke fast arbeid. Samtidig ser vi bemanningsfirmaer som både dobler og tredobler arbeidsstokken. Et eksempel er bemanningsbyrådet Interpersonell som nylig har doblet arbeidsstyrken fra 90 til 180 mann, sier Espe til Dagsavisen.

tom.vestreng@dagsavisen.no