- Ligner andre massemordere

Det hevder psykolog som har studert hvordan massemordere blir til.

Inge-Arne Teigset er psykolog ved Kompetansesenteret for sikkerhet, fengsel og rettspsykiatri ved Gaustad sykehus. Med 22. juli og Anders Behring Breivik som bakteppe har han sammen med psykologene Peder og Nicolai Nørbech studert hvordan massemordere blir til. Resultatene er trykket i tidsskriftet Humanist.

- Massemordere er ofte avviste, krenkede og sårbare mennesker som har fortrengt alt det vonde ved å bygge opp en helt ny og usårbar identitet, sier Teigset.

Følt seg verdiløs

Han mener at farens avvisning av Breivik har gitt massemorderen et identifikasjonsproblem:

- Hvem er jeg? Hvor mye er jeg verdt når faren min ikke er glad i meg og ikke vil ha meg? Moren hans kan virke konturløs og forvirret. Hun har hatt lite kontroll på ham og har hatt lite å stille opp med, sier Teigset.

For å slippe å tenke de farlige tankene rundt angst, frykt, svakhet, avvisning og ensomhet, mener han at Breivik har kompensert med å skape seg en alternativ identitet.

- Han har fylt et tomt «jeg» med forestillinger om at han har uovervinnelige og betydningsfulle egenskaper. Breivik har funnet en fiende og bygd opp sin identitet rundt islamofobi, sier Teigset.

Rovdyr på jakt

Voldelige og besettende hevnfantasier er gjennomgående funn hos kjente voksne massemordere. De ser på seg selv som den ultimate kriger som nådeløst innhenter og straffer sine overgripere. Roten til hevnerens intense hat er ofte uønskede, skremmende, foraktelige og avskyelige aspekter ved ham selv som han overfører på sine ofre. Han ser på seg selv som utelukkende god og rettferdig, og ofrene som onde og verdiløse. Derfor kan han drepe uten å plages av medfølelse eller dårlig samvittighet.

Under selve handlingen framstår massemorderen som et rovdyr på jakt, ikke en villmann ute av kontroll. Massemord representerer en ekstrem form for vold, ved at den er «kald», ikke «varm». Som Breivik og Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh, ankommer de fleste åstedet som «kommandosoldater», tungt bevæpnet og ikledd kamuflasjedrakt eller en slags uniform. Derimot mangler de planer for retrett.

Isolerte, ensomme

Ifølge psykolog Teigset håndterer massemordere sin opplevelse av å være mislykket på svært destruktive måter. De er sosialt klønete, ensomme mennesker som har valgt isolasjon framfor meningsfulle forhold til andre. De går mye alene, har problemer med å forholde seg til andre og ha nære forhold. De har hatt en oppvekst preget av avvisning, krenkelser, mangel på kjærlighet og vedvarende trakassering i flere år. De har sjelden kjærester eller seksuelle forhold som voksne, fordi de ikke får det til og er redd for å bli avvist igjen. Kontaktløsheten er en «valgt» måte å kontrollere avvisning på, forteller han.

- Som mange massemordere har Breivik hatt en langvarig interesse for våpen, krig og konflikt. Volden de utfører er planlagt, kontrollert, kynisk med et lite innslag av følelser - og med god evne til planlegging og gjennomføringsevne. Enkelte fagmiljøer antar derfor at de færreste masse­mordere var psykotiske forut for eller under handlingen, sier Teigset.

Kan han forklares?

I retten bruker Breivik ordet «man» når han snakker om hvordan han greide å gjennomføre voldshandlingene.

- Mange gjør det ubevisst når de snakker om emosjonelt belastende ting for å slippe å snakke om seg selv, men skape avstand.

- Enkelte mener at Breivik er blitt massemorder fordi han har mislyktes i alt han ellers har gjort, på skolen, i arbeidslivet ...?

- Jeg tviler på at det i seg selv er nok. Det gjør det ikke lettere, men den grunnleggende skaden hans er avvisning og krenkelser. Enhver ny krenkelse legger seg oppå den gamle - og den nye identiteten som er under oppbygging. Den nye, usårbare og geniale identiteten fortrenger følelsen av å være uønsket og uelsket av sin egen far. Breivik har gjort seg til et stort og betydningsfullt menneske med geniale ideer som løser problemet. Han bygger opp det motsatte av det han er. Han siktet utrolig høyt. En terrorhandling som skulle få regjeringen til å gå av, svarer Teigset.

I retten har Breivik skrytt av at han greide å gjennomføre den verste terroraksjonen på europeisk jord. Teigset mener det er et uttrykk for narsissisme - en personlighetsforstyrrelse med et voldsomt oppblåst selvbilde.

- Hans narsissistiske selvbilde får masse næring av det, godt hjulpet av alt mediestyret.

- Hvorfor er det er så viktig for ham å bli trodd på at han er en del av et islamfiendtlig terrornettverk, Knights Templar, tror du?

- Som andre terrorister vil han for all del ikke framstå som en ensom ulv, en halvgal «loner». Da ville man kunne sette spørsmålstegn ved hele konstruksjonen hans.

Er han tilregnelig?

- Ser du noen psykose, eller er han strafferettslig tilregnelig?

- Breivik er opplagt i et grenseland. Jeg synes at dette skillet, denne todelingen, enten tilregnelig eller utilregnelig, i mange tilfeller er en umulig grenseoppgang. Psykiatrien er altfor kategoriserende. Min opplevelse av psykisk uhelse er at dette er mye mer glidende, sier Teigset som har jobbet mye med innsatte i norske fengsler.

- De jeg behandler har alle en sterk sårbarhet. Mange er blitt utsatt for svik og vold. Noen utvikler en psykose med vrangforestillinger, andre en narsissisme.

- Anders Behring Breivik er en av få masse­mordere som har overlevd, en det går an å studere i levende live.

- Han har hatt kjempeflaks. Den viktigste grunnen til at han lever, er at han er vokst opp i Norge, et lite triggerhappy land. I USA og mange andre land er det overveiende sannsynlig at politiet ville drept ham, sier Teigset.

nina.johnsrud@dagsavisen.no