Rjukan hegner om sine egne

RJUKAN (Dagsavisen): Telefonen kommer klokka 09.13. Finn-Arild Bystrøms kropp krymper seg mens beskjeden synker inn. Verona (9) og foreldrene Damir og Ana Delic sitter på et fly til Bosnia, etter elleve år i Norge. Dagen før ble den bosniske familien hentet av politiet i hjemmet sitt her i det gamle industrisenteret i Telemark og kjørt til utlendingsinternatet på Trandum.

Det er tunge dager på Rjukan.

- Gårsdagen startet med gråt, og den sluttet med gråt, forteller Bystrøm.

Han gråt da han fikk beskjeden om at Verona var hentet av Politiets Utlendingsenhet. Og han gråt da han la seg samme kveld.

- Jeg var ikke forberedt. Nå håper jeg bare denne saken kan presse fram en løsning, sier han.

Finn-Arild Bystrøm er leder av Arbeiderpartiet i den gamle Ap-bastionen Tinn, en kommune med 6.000 innbyggere, hvorav nær halvparten bor i Rjukan. Bystrøm tar imot Dagsavisen i hjemmet sitt i Professor Tronstads gate, oppkalt etter motstandsmannen Leif Tronstad.

- Vi har en lang historie med motstand i Rjukan, og den er vi stolte av, sier Bystrøm og stryker bikkja som har krøpet opp på fanget hans.

- Det første jeg tenker når barn som har vokst opp her sendes ut, er at vi deporterer mennesker. Jeg vet det er unyansert, men det er det første jeg tenker, og det er ikke slik vi skal tenke i Norge i 2012. Det er bare så hjerterått. Så inhumant, sier han.

Fylkesårsmøte

Det har vært et tungt år for lokalpolitikeren. Da den lokale AUF-lederen Silje Merete Fjellbu (17) ble drept på Utøya 22. juli, reiste Bystrøm til Sundvollen og var senere med på å starte den nasjonale støttegruppen for de pårørende etter terroren. Neste uke reiser han sammen med 20 lokale AUF-ere til Utøya, flere av dem venner av Fjellbu.

Men først står årsmøtet i Telemark Arbeiderparti for tur. Når Bystrøm møter Dagsavisen, er det med pakket koffert, klar til å reise til årsmøtet denne helgen. Der vil situasjonen for asylbarna stå sentralt på den politiske menyen. Det er ventet at asylopprøret på grunnplanet i Arbeiderpartiet vil tas et steg videre. Mye på grunn av Bystrøm.

- Det er tungt å være en del av et lokalsamfunn når mennesker som har vokst opp i det blir sendt ut, sier han.

For Bystrøm er det vanskelig av flere grunner. Han er lokalpolitiker, men han er også politi. Han vet hvordan det er å la barn ta farvel med klassekameratene før de sendes ut, og han vet hvordan det er å ha en datter som spør hvorfor de sendes ut. Han legger ikke skjul på at det er vanskelig. Men han understreker at når han snakker med oss, er det ikke politimannen som snakker. Det er lokalpolitikeren.

For Rjukan oppleves debatten rundt de mer enn 450 asylbarna som har levd i Norge i mer enn tre år ikke først og fremst en teoretisk diskusjon om norsk asylpraksis. Dette var hjemstedet til Verona, født og oppvokst i Norge. Det var her hun gikk på skole og i barnebursdager. Det var her hun knyttet bånd. Utsendelsen av den ni år gamle jenta og foreldrene preger Rjukan da Dagsavisen besøker byen i går formiddag.

Finn-Arild Bystrøm og resten av formannskapet i Tinn kommune samlet seg i går til ekstraordinært møte for å diskutere situasjonen for Verona og de andre asylbarna. Møtet endte med et enstemmig vedtak der formannskapet ber regjeringen ratifisere tillegget til Barnekonvensjonen, som gir barn selvstendig rett til å klage i saker som angår dem selv. Formannskapet viser til et enstemmig kommunestyre, som krever at asylbarn som har vært i Norge i mer enn tre år skal få bli.

Samlet på biblioteket

På biblioteket var venner av Verona samlet i går. Det var også venner av familien, deriblant Sanja Pasovic, bibliotekar og leder av Tinn SV. Pasovic har selv vokst opp i Sarajevo og jobbet i går på overtid for at den bosniske jenta skal kunne fortsette hverdagen på Rjukan.

- Vi har nå søkt om at hun skal få avsluttet skoleåret her, sier Pasovic til Dagsavisen og spør hvilken barndom som møter Verona.

Hun viser til at hun vil bli satt tilbake fra tredje til første klasse, fordi hun ikke kan språket og at hun risikerer å bli stående i første i et skolesystem der du må gå om igjen dersom du ikke består kravene for å rykke opp til neste skoletrinn.

Det ble i går jobbet for at omsorgen for Verona skulle overdras til Sanja Pasovic for en periode, fram til foreldrene har fått etablert seg. På sikt ønsker Pasovic at justisminister Grete Faremo skal gjøre som tidligere justisminister Anne Holt, som i 1996 ga opphold på humanitært grunnlag til 12.000 bosniske innvandrere.

- Faremo burde komme til Rjukan og fortelle dem hvorfor det er best for Verona å ikke bo her, sier hun.

For lokalsamfunnet i Telemark handler det ikke bare om Verona. Det handler om en rekke barn som har vokst opp i denne byen, som har hatt asylmottak lagt til forskjellige steder de siste 30 til 35 årene, hvorav det siste er lagt til et gammelt hybelhus som i sin tid huset Hydro-arbeidere. Noen av barna er født her. Andre kom da de var små. En av dem er kurdiske Mahdi (9). Han har gått på samme trinn som Verona på Rjukan barneskole. Hun gikk riktignok i b-klassen, han går i a-klassen. De kjente hverandre, og Mahdi forteller om en tung stemning på skolen etter at Verona ble hentet.

- Veldig mange gråt, det var skikkelig trist, sier han.

Kan bli den neste

Mahdi kan bli den neste. Det er åtte år siden han kom til Rjukan, der han nå bor i Sam Eydes gate, som strekker seg gjennom byen, sammen med foreldrene Hossein og Tahere og den fire år gamle søsteren Donya som selv er født her. Familien Shabazi har fått avslag på asylsøknaden og venter på å bli sendt til Iran. Hossein er frafallen muslim og sier han frykter for hva som vil skje dersom han sendes tilbake. Han frykter for sin egen og konas framtid. Og ikke minst for barna.

- Mahdi er smart, han forstår hva som skjer, sier Hossein og spør hvordan norske politikere kan hevde at foreldre som dem selv skyver barna foran seg.

- Jeg skulle gjerne hatt ti minutter ansikt til ansikt med Stoltenberg. Ti minutter, det er alt jeg ber om, sier han og rører inn sukkeret som har sunket til bunns i teglasset.

I likhet med Veronas foreldre jobber Mahdis foreldre med å overlate omsorgen for Mahdi til en familie på Rjukan, slik at han skal kunne bli her. Foreldrene sier det hardt å skulle skilles fra sitt eget barn, men at de ikke ser noen annen løsning enn å adoptere ham bort.

- Jeg vil at barnet mitt skal få en god oppvekst, men hvordan skal jeg forklare det til ham, som sier han ikke kan leve uten oss, sier Hossein.

54 nasjonaliteter

I Professor Tronstads gate i rødbyen, i skyggen av det mektige Såheim kraftverk, legger Finn-Arild Bystrøm siste hånd på forberedelsene til helgens årsmøte. Forslaget om at asylbarna skal gis opphold er for lengst levert inn.

- Det er våre barn som kastes ut, sier Bystrøm.

Det handler ikke om hvorvidt man skal ha klare regler eller ikke. Han er for at man skal ha grenser, at ikke alle kan få opphold. Det handler om en sentral del av innbyggerne i en kommune som huser 54 nasjonaliteter.

- Vi er en smeltedigel, og det er vi stolte av. Du finner nok rasisme her, men det har lite grobunn. Det er ingen som sperrer opp øynene om du kommer med en annen hudfarge eller med hijab. Jeg forstår ikke helt denne diskusjonen dere har om klesplagg i Oslo, sier Bystrøm.

Å være lokalpolitiker i et lokalsamfunn med asylmottak er en berikelse, legger han til.

- Så har man disse vonde sakene som handler om innbyggere i Tinn som har vokst opp her, sier Bystrøm og stanser opp mens han ser opp mot de mektige fjellene som reiser seg rundt industribyen Rjukan.

- Kommunen hegner om sine egne, sier han.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no