Sannhetskommisjon for tatere

– Vi ønsker at all tilgjengelig dokumentasjon skal gjennomgås og at man foretar egne undersøkelser. Bare slik kan man få tatt et skikkelig oppgjør med den politikken som ble ført, sier Mari Møystad ved Glomdalsmuseet. Museet spiller i dag en viktig rolle i å dokumentere taternes historie.

Mye er avdekket. Bjørn Vinden sto bak et stort forskningsopplegg publisert i 2000 i regi av Forskningsrådet. Men organisasjonene som nylig var samlet på Falstadsenteret, som blant annet er et menneskerettighetssenter, krever at myndighetene oppretter en såkalt sannhetskommisjon. Helsingforskomiteen, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Romanifolkets og Taternes landsforeninger og Glomdalsmuseet ber om en sterkere unnskyldning enn den de fikk i en offisiell unnskyldning i 1998 av daværende kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad.

– Mange fikk billighetserstatning. Men den skal brukes som erstatning for overgrep som ikke dekkes av loven. Mange overgrep mot taterne er gjort i ly av statlige lover.

Møystad forteller at så sent som i 1951 ble det tatt inn i dyrevernloven at taterne ikke hadde lov til å holde hest. Den offisielle forklaringen var at det var av hensyn til dyrene. Hensikten var å hindre taterne i å fortsette sin reisende livsførsel.

I uttalelsen fra Falstad-seminaret heter det også at man ønsker at romani- og taterfolket skal få overta bygningsmassen til Svanviken arbeidskoloni på Møre. De ønsker at dette skal bli et eget kultur- og dokumentasjonssenter for taterne. Svanviken var et sted taterne kunne komme for å lære å bli bufaste. De fikk valget; «enten reiser dere til Svanviken eller så tar vi barna fra dere». Taterne har i mange år ønsket å få eiendomsrett til Svanviken. Dette står allerede i dokumenter taterne har. De ønsker også å overta de gamle lokalene til Norsk misjon for hjemløse i Holbergs gate 5 i Oslo.

– Det vil ha stor symbolverdi om eiendommene blir overført til dem, mener Falstad-seminaret.