Jubler over mer skole

– Jeg skulle gjerne hatt to mattetimer ekstra, ikke bare én. Og så er jeg glad for at vi kan få leksehjelp på skolen. Da slipper jeg å gjøre lekser rett etter skolen, når jeg har mer lyst til å slappe av, forteller Karl Aspevoll Omdahl (6) med fargestiften i den ene hånden og blokka i den andre hjemme ved kjøkkenbordet på Tøyen.

I går la finansminister Kristin Halvorsen (SV) fram et rekordstort statsbudsjett for neste år – oljefondet tappes for 154 milliarder kroner, om lag 36 milliarder mer enn i år. Der lover hun en skoletime ekstra i uka for 1. til 7. trinn og åtte timers gratis leksehjelp for 1. til 4. trinn. Det mottas med glede fra mamma Tone Foss Aspevoll (37).

– Jeg synes det er veldig positivt at regjeringen satser på både barnehage og skole denne gangen. Når Karl kan gjøre mer lekser på skolen, blir det mer kvalitetstid og fritid hjemme med barna, sier hun.

– Alt som kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i skolen er bra, skyter nabo Tom Ivar Junker (34) inn.

Kvalitetsstempel

Forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken karakteriserer barn og unge som budsjettets «små vinnere».

– Barnehagebyggingen fortsetter, og kompetansen skal heves med en ekstra millionpott. I tillegg til ekstra timer i skolen kan man godt si at barna er budsjettvinnere, sier Dokk Holm til Dagsavisen.

Det overordnede målet til regjeringen er å utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet. Flere timer leksehjelp på skolen er blant tiltakene som skal bidra til dette, men det er langt fra nok, påpeker forskningsleder Elisabeth Backe-Hansen ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) overfor Dagsavisen.

– Hvorfor ikke ha ti timer ekstra leksehjelp, eller to ekstra skoletimer hver uke? Det er bra at myndighetene satser på barnehage og skole, men hvis det skal ha noen effekt på sosiale forskjeller må det gjøres mye mer. Dette alene er jo ikke nok, sier Backe-Hansen.

Hun er positiv til at barna skal tilbringe mer tid på skolen. Hvis tida utnyttes godt.

– Det snakkes mye om flere barnehageplasser, flere skoletimer. Men det er kvalitet, og ikke kvantitet som bør være i fokus. Den ekstra skoletimen kan for eksempel gå til å satse på basiskunnskaper i norsk og matte, foreslår forskningslederen.

Hindre boligboble

I tillegg til å levere et svært ekspansivt budsjett, overrasket regjeringen også ved å øke boligskatten. Ligningsverdien av boligen skal opp fra 20 til 25 prosent av omsetningsverdien, men det er få som vil merke endringen. Årsaken er at bunnfradraget økes fra 470.000 til 700.000 kroner, som gjør at den økte boligskatten ikke vil ha noe å si for de aller fleste av oss.

Hele 760.000 personer får redusert skatt neste år, mens 130.000 må betale mer formuesskatt i 2010, ifølge Finansdepartementet.

– Jeg sjekket akkurat leiligheten vår, og vi slipper å betale mer skatt fordi vi har så mye gjeld. Det var en liten lettelse, ja, selv om jeg betaler min skatt med glede. Vi har ikke en økonomi med så mye rom for ekstrautgifter akkurat nå, sier Foss Aspevoll som jobber i Bellona.

Hun er glad for at regjeringen har satt et høyere tak på toppskatten, slik at de med en mer normal inntekt ikke rammes i like stor grad som før.

– Man må heller ta dem som tjener virkelig mye.

Hvis det hadde vært opp til vennen Tom Ivar Junker, ville ikke formuesskatten overlevd en eneste dag til.

– Jeg synes vi betaler nok skatt som det er. Uten formuesskatten ville det norske næringslivet gått bedre, og sysselsettingen økt, sier han.

Professor Hilde Bojer ved Universitetet i Oslo mener de rødgrønnes omlegging av boligbeskatningen på sikt kan motvirke en boligboble.

– Lav rente kombinert med tilnærmet lik null boligskatt er med på å presse opp prisene på bolig. Derfor tror jeg økt ligningsverdi av boliger vil være et viktig tiltak for å dempe prisstigningen, sier Bojer.

Minstepensjonistene kan smile

Mens barn og unge er «litt vinnere» i årets budsjett, er det ifølge Dokk Holm minstepensjonistene som stikker av med det største godet. Samtidig som ligningsverdien på boliger justeres opp, foreslår regjeringen å øke bunnfradraget slik at flere pensjonister med nedbetalte hus unngår formuesskatt.

– Mange eldre med lav pensjon eller minstepensjon har ikke hatt råd til å sitte med bolig. Nå slipper de å bekymre seg. Minstepensjonistene er helt klart årets vinnere, sier Dokk Holm.

Et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri bolig til en verdi av 4,7 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, ifølge finansministerens beregninger.

– Med den gamle ordningen kan eldre som vil flytte fra sin gamle og nedbetalte bolig til en mindre og mer egnet omsorgsbolig, komme til ende opp med å betale mer i formuesskatt. Dette er grovt urettferdig, sier Kristin Halvorsen.