Innenriks

Trenger et nytt klasserom i uka

I dag er det skolestart, men ikke alle får plass i et klasserom. Nå planlegger Oslo kommune

På Oslos største ungdomsskole, Engebråten skole, må en del av elevene belage seg på undervisning i midlertidige skolebrakker det kommende året. Rektor ved skolen, Merethe Holmen, skulle naturlig nok ønske at hun kunne tilby samtlige av de nesten 700 elevene sine ordentlige klasserom.

– Det er klart dette er langt fra en optimal situasjon, men det går for en periode, sier hun.

Et klasserom i uka

Utdanningsetaten i Oslo er godt kjent med problematikken rundt plassmangelen i Oslo-skolen.

– Vi opplever en enorm befolkningsvekst i Oslo, byen vokser raskere enn på hundre år og med det følger også en drastisk økning i antall elever, sier utdanningsbyråd Torger Ødegaard.

Ifølge Ødegaard er det årsaken til at flere elever nå må inn i brakker, og han kan fortelle at Oslo kommune planlegger å bruke nesten 10 milliarder på skolebygg de neste fire årene.

– Vi skal bygge nytt, bygge på og rehabilitere, forklarer Ødegaard.

Høyre-politikeren er mer enn klar over at hans etat står ovenfor en stor utfordring, men er likevel ambisiøs på eget vegne.

– De neste ti årene må det bygges et klasserom i uka, slår han fast.

– Du mener det er realistisk?

– Ja, det skal vi klare.

Ny forskrift skaper hodebry

Forrige uke var det planleggingsmøter for de ansatte ved Engebråten skole, og utfordringene står i kø.

– Vi har en lærerdekning som er relativt lav med cirka 30 elever per lærer. Dette gjør oss sårbare ved et eventuelt utbrudd av svineinfluensa på personalsiden. I tillegg har det kommet en hel del nye forskrifter som vil bli en utfordring, sier Holmen.

Det er særlig en ny foreskrift om individuell vurdering av hver enkelt elev som rektoren mener vil øke arbeidsmengden såpass mye at det kan gå utover andre viktige oppgaver lærerne har.

– Det blir en helt ny måte å tenke på for de ansatte, hvor man plutselig går fra en subjektiv vurdering til en veldig systematisk vurdering. Etter planen skal det ikke bli mer arbeid av dette, men det er kanskje litt dristig å tro at en slik endring vil gå helt uten innkjøringsproblemer, sier hun.

Marit Anita Hansen og Anne Kristine Norum er lærere, og underviser i henholdsvis matematikk og norsk. Norsklærer Norum er redd at nye regler for hvordan elevenes arbeid skal vurderes, vil gå på bekostning av andre deler av undervisningen.

– Hovedproblemet er at reglene ikke passer alle fag like godt. Der det før var delvis opp til hver enkelt lærer å subjektivt vurdere hva som var en god norskstil, skal alt arbeid nå karaktersettes etter målbare verdier. Hvordan spalte ned hva som for eksempel kvalifiserer til en 3‘er i norsk er veldig vanskelig, mens det er langt lettere i et fag som matematikk, forklarer hun.

Det vil også bli et langt større krav til dokumentasjon gjennom at at alle elever hyppigere skal levere egenmeldinger på arbeid de har gjort, for å få skriftilige tilbakemeldinger.

– Det kan fort bli litt av en papirmølle. Det vil bli mye byråkratisk ekstraarbeid som igjen kan gå utover andre ting, avslutter Norum.

Måtte stenge biblioteket

På grunn av ressursmangler vil elevene ved Engebråten heller ikke ha tilgang på skolens bilbiotek det kommende skoleåret.

– Det er forferdelig trist, men skolen har rett og slett ikke råd til å bemanne bilbioteket. Dette betyr at hvis en elev skal bruke en av skolens pc‘er må den enkelte elev følges av en lærer. Når vi er så tynt bemannet fra før, sier det seg selv at en lærer ikke kan forlate en hel klasse for å følge èn elev, sier Hansen.

Mer fra Dagsavisen