Ikke forberedt på sexkjøplov

Dagsavisen skrev fredag at prostitusjonsmiljøet har forverret seg etter at sexkjøpsloven ble innført første januar. Vold, kravstore kunder og brudd med egne prinsipper er noen av konsekvensene for kvinnene.

Ressurssentre for prostituerte som PRO-senteret og Nadheim kvinnesenter fryktet utviklingen, og mener styrking av eksisterende tilbud og nye tiltak er veien å gå for å bedre den kritiske situasjonen.

– Loven skaper nye behov i miljøet og vi må tenke nytt i forhold til tiltak. De som er igjen er de som har det verst. Man vil tvinge jentene til å slutte, men hva er alternativene, spør leder ved PRO-senteret Liv Jessen.

Bearbeidelse av traumer

I mai arrangerte Nadheim kvinnesenter et møte hvor brukerne selv foreslo tiltak som skulle forbedre situasjonen deres etter at loven ble innført. Punktene kvinnene kom fram til var: Tettere oppfølging, styrking av hjelpeapparatet, tilgang på ordentlige boliger og mer hjelp til å komme ut i arbeid.

Leder ved senteret, Olav Lægdene, var forberedt på konsekvensene av loven, og mener noe av det viktigste nå er å tenke nytt i forhold til den psykiske helsa til kvinne.

– Bearbeidelsen av traumer må være mer i fokus. Slik er det i Sverige som har samme lov, og det er en kjempesuksess. Man klarer ikke komme ut av prostitusjonen når man er så langt nede som mange av våre brukere er.

I tillegg mener han at lavterskeltilbud må opprettes og at det må skreddersys relevante behandlingsopplegg for prostituerte som er rusavhengige.

Regjeringen bevilget i mai 10 millioner kroner til prostitusjonstiltak som skulle bøte på konsekvensene for kvinnene etter lovinnføringen. Både Nadheim og PRO-senteret har fått tildelt en sum av pengene.

Uforberedt

– Resultatene vil komme fra høsten av når de ulike ressurssentrene kommer i gang. Men vi skal heller ikke slå oss på brystet av stolthet og si oss fornøyde. Det er mye mer som må til, leder av justiskomiteen på Stortinget, Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

Hun innrømmer at tiltakene for kvinnene ikke er på plass, men mener det er viktig å kartlegge behovene først.

– Men forutså dere ikke at kvinnene ville få det verre?

– Vi hørte advarslene, men jeg innrømmer at ikke alle var like forberedt. Derfor er det viktig at vi nå tar signalene seriøst og lytter til rådene fra dem som jobber tett på miljøet.

PRO-senteret jobber nå med tre nye tiltak som skal bedre situasjonen for de prostituerte etter lovinnførelsen. Her inngår opprettelse av et lavterskeltilbud, kursvirksomheter, hjelp til jobbsøking og arbeid hvor kvinnen kan få utbetalt lønn hver dag. De vil trenge 2,5 millioner til å drive prosjektet.

– Jeg er enig med PRO-senteret i viktigheten av å se på nye tiltak. Fra Stortingets side er vi opptatt av å høre på fagmiljøene for å vite hvilke grep vi skal ta.

Trenger ikke festtaler

Tidligere statssekretær i Justisdepartementet og Venstres førstekandidat i Østfold, Rita Sletner, forventer at regjeringen får på plass tiltakene som skal bedre kvinnenes situasjon så fort som mulig.

– Symbolpolitikk og festtaler har aldri rehabilitert et menneske. Tilbudet til de prostituerte burde vært på plass tidligere. Flere i fagmiljøet advarte mot at konsekvensene før loven trådte i kraft, sier hun.

Sletner mener at de rødgrønne nå er etisk forpliktet til å bruke like mye energi på å få på plass sosiale hjelpetiltak som det de brukte på å få gjennom loven.

– Ute av syne, ute av sinn. Det er ikke sånn det fungerer. Disse kvinnene trenger hjelp nå, de har lidd nok, sier Sletner.