Ligger ti år etter økomålene

LIER (Dagsavisen): Jordet i Sylling i Lier er fylt med rekke på rekke med jordbærplanter. Om et par uker vil hvite blomster og lysegrønn kart være forvandlet til sommerrøde bær. Fullstendig fri for sprøytemidler. Simen Myhrene har vært bærbonde i mange år, men i fjor startet han også som en av landets ytterst få økologiske jordbærbønder. Det er langt mer arbeidskrevende. Ugresset må lukes for hånd, og hver dag er en kamp mot bærbiller, sopp og midd. Til nå har han ikke tjent ei eneste krone på økosatsingen.

– Jeg hadde aldri startet med dette om vi ikke var fire bønder som har gått sammen om å drive økologisk. Dermed kan hver og en holde på med sitt fagfelt, samtidig som vi lærer av hverandre, sier Myhrene.

I tillegg til jordbær, resulterer samarbeidet i økologisk salat, korn og kjøttproduksjon.

Langt igjen

Økobøndene i Lier bidrar til at 5 prosent av landbruksarealet i Norge i dag er økologisk. Om drøye fem år vil regjeringen at andelen skal økes til hele 15 prosent. Med dagens omstillingstakt er det komplett umulig å nå: Beregninger organisasjonen Oikos har gjort for Dagsavisen viser at om ikke tempoet skrus dramatisk opp, blir økomålet nådd først i 2025, hele ti år for seint.

– Tempoet er for labert og tiltakene for små til at man kan oppnå vesentlige forvandlinger, sier daglig leder Reidar Andestad i Oikos.

Få av bøndene som legger om til økologisk landbruk, holder ut. Så langt i år har Debio mottatt 104 nyinnmeldinger, men samtidig har hele 80 økogårdsbruk meldt seg ut. Skjemavelde og byråkrati framheves, men hovedgrunnen til at så få bønder legger bort sprøytemidlene ligger først og fremst i mangelen på veiledning og faglige nettverk, mener næringen selv.

– Bønder diskuterer faglige spørsmål når de møtes, men som økobonde er du ofte helt alene. Vi jobber derfor nå med å lage økologiske nabolag og samle erfaringer, sier daglig leder Gjermund Stormoen i Debio.

Taper i klimadebatten

Økointeressen varierer sterkt. Nord-Trøndelag er det eneste fylket som ligger an til å nå økomålet allerede i 2015. Rogaland er på jumboplass med knappe 1 prosent økologisk jordbruk i dag. Begge er tunge jordbruksfylker. Det bekrefter at manglende økointeresse i større grad skyldes kultur og motivasjon enn byråkrati og støtteordninger, mener forsker Oddveig Storstad ved Bygdeforskning.

– Smitteeffekt er helt sentral, sier hun. Heller ikke Storstad tror regjeringens mål er mulig å nå i tide.

– Det går for treigt. I tillegg blir klima og kortreist mat viktigere for mange, men økologisk mat setter ikke krav til klima, sier hun.

Storstads doktorgradsavhandling viser at både forbrukerne og bøndene mener det konvensjonelle landbruket i Norge er «økologisk» nok.

Mer miljøvennlig

Det har Simen Myhrene fått erfare. I fjor måtte han selge øko-jordbær som vanlige fordi ingen var villige til å betale ekstra pris. I år skal han markedsføre bedre. Myhrene får støtte av både Bioforsk og Forskningsrådet for å forske fram metoder for jordbærdyrking uten sprøytemidler. Hver eneste dag snakker han med utenlandske kolleger for å lære og utveksle erfaringer.

– Noen må gå først og skaffe ny fagkunnskap. Det nyttigste for egen del er at jeg lærer mer om jordbærene ved å drive økologisk og dermed kan overføre alternative løsninger til den konvensjonelle driften, sier Myhrene.

Det er viktig å ikke se seg blind på økomålene, mener forsker Storstad.

– Miljøet vinner mer på om konvensjonelle bønder går i retning av mer miljø- og dyrevennlig drift uten å legge fullstendig om, enn om 15 prosent av landbruket blir økologisk og resten går i stikk motsatt retning, sier hun.