Dårlig klima for forskning

– Det må bli lønnsomt å investere i forskning i Norge. Hvis ikke lar vi utenlandske investorer høste fruktene av våre investeringer, sier den internasjonalt anerkjente øknomomiprofessoren Erik Reinert.

Han er ikke imponert over stortingsmeldingen «Klima for forskning», som regjeringen la fram i går.

– Regjeringen sier bare akkurat nok til å slippe å skamme seg over det lave ambisjonsnivået og manglende visjoner, sier Reinert.

– Plukk vinnere

– Våre hovedinntekter kommer fra næringer som er lite forskningsbaserte. Samtidig forsker vi mindre enn det vi bør innenfor disse næringene. Dessuten finnes det få kapitalister i Norge, og de få som finnes er lite aktive forskningsinvestorer.

Det må krafttak til før vi kan kalle oss en forskningsnasjon, mener Reinert.

– Vi må ha en teknologi-politikk parallelt med forskningspolitikken. Men vi er veldig utydelige på det punktet.

Reinert viser til ordet «næringsnøytralitet», et ord som ifølge økonomen kun finnes på norsk.

– Det er forbudt å plukke vinnere innen innovasjon og forskning i Norge – altså å satse på enkelte næringer framfor andre. Men at oljefondet støtter enkeltselskaper på børsen reagerer ingen på. I forlengelsen betyr det at det er greit å støtte innovative foretak utenlands, men ikke her hjemme. Det er et paradoks.

Utfordrer konservative

Konserndirektør Morten Karlsen Sørby er ansvarlig for Telenors nye enhet for forskning og forretningsutvikling globalt. Han er mer positiv enn Reinert. Sørby mener regjeringen gjennom forskningsmeldingen tar et viktig oppgjør med en forskningstradisjon som har vært for lite nytenkende og nyskapende.

– Det er veldig positivt at regjeringen endelig er mer opptatt av resultat og kvalitet i forskningen, enn av hvor mye ressurser som puttes inn i den. Dette har vi ivret for i mange år. Sånn sett er dette et modig skifte som utfordrer mer konservative forskningsmiljøer, sier Sørby.

– Norge kan ikke leve av forskning. Skal vi lykkes som nasjon er vi avhengig av kompetansebygging som sikrer konkurranseevnen. I tillegg må forskning og kompetansebygging resultere i innovasjon. Enten gjennom nye produkter og tjenester, eller virsomhetsfornyelse.

Ifølge Sørby er Orklas mange vellykkede relanseringer av Pizza Grandiosa et skoleeksempel på nettopp dette.

Telenorsjefen mener sterkere satsing på realfag, større fokus på hvordan globalisering påvirker Norge og et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia er avgjørende hvis Norge skal lykkes med å bygge kompetanse som sikrer konkurranseevnen om ti og 20 år.

– Norge som nasjon må bli langt mer sulten på å konkurrere. I dag preges vi av å være et litt tilbakelent velferdssamfunn, sier Sørby, som mener vi må ta inn over oss at vi konkurrerer med blant annet Kina, der veien til velstand er kompetanse.

– Skal norske arbeidsplasser trygges, må det sitte kompetanse i hodet på befolkningen som ikke kan flyttes ut av landet

– Hvilke politiske incentiver ønsker du deg i så måte?

– Skattesystemet må belønne innsats bedre enn i dag.

Vil ha skattelette

Reinert har følgende oppskrift på mer innovativ forskning: Man må følge forskningen gjennom hele verdiskapningen, fra idé til marked. Og det må finnes incentiver som gjør det attraktivt å investere i forskning, som bedre støtteordninger til ny teknologi. Dessuten bør vi tillate større risikoavkastning til dem som investerer i forskning og innovasjon.

Sistnevnte betyr i praksis skattelette til dem som satser på innovasjon. I Reinerts ord:

– Hvorfor skal den som investerer i forskning, noe som kan bringe nasjonen framover og gir arbeidsplasser, skatte like mye som en som kjøper spilleautomater?