Den store miljødugnaden

Kristin Vigander kan finne på å sette seg i bilen en desemberettermiddag og kjøre en hel dag for å finne en sjelden orkidé.

– Helt siden jeg var ung jente har jeg vært interessert i biologi. Når jeg var liten brukte jeg å presse blomster og lage collager av det. Jeg har lært mye av både av min far og min bestefar, forteller hun.

Funnene hun gjør registrerer hun i Artsdatabanken gjennom verktøyet Artsobservasjoner, og det er hun ikke alene om. I slutten av november fikk en flokk makrellterner fra Jomfruland fuglestasjon æren av å bli observasjon nummer én million.

Artsobservasjoner ble lansert i mai i år av miljøvernminister Erik Solheim (SV). Bakgrunnen for lanseringen var å skape et folkelig engasjement om naturen og gi naturinteresserte en mulighet til å si fra om hva de ser når de er ute på tur.

– Dette er en dundrende suksess. Med utgangspunkt i det som Sverige og andre land hadde samlet inn, regnet vi med at det skulle være rundt 500.000 registreringer på denne tida. Nå er det dobbelt så mange registreringer, sier Solheim.

Mye kunnskap

– Jeg tror dette avspeiler den kjærligheten og nysgjerrigheten mange mennesker land og strand rundt har til naturen.

Det gir en god innsikt om hvor arter befinner seg, en innsikt som vi ikke ville kommet fram til uten de frivillige, sier Solheim og understreker at dette verktøyet kommer i tillegg til forskningen.

Ute på innsamling har Vigander funnet en gul gelésopp på en død gren. Frosten har bitt seg fast i den, og den ser ut som en blomst.

– Se, er den ikke lekker? Det er en Tremella Mesenterica. Så dekorativ, sier hun.

Hun tar opp GPS-en og noterer i en gul notatbok hva hun har funnet og hvor hun har funnet den. Så knipser hun flere bilder av den.

– Det er viktig å få med hvilken biotop den befinner seg i. Her er det granskog med bjørk, kalkrik blandingsskog, forteller hun.

Ifølge Samarbeidsrådet for Biologisk mangfold (SABIMA), som organiserer den frivillige innsatsen for Artsobservasjoner, topper Vigander listen over dem som har samlet flest arter. Det morsomste med å drive innsamling er menneskene jeg treffer, forteller hun.

– Jeg treffer folk med enorm kunnskap, og de kontakter jeg gjerne dersom jeg ikke klarer å fastslå hva jeg har funnet. Jeg er med på turer sammen med botanisk forening, og har vært i både Salten og Bøe for å registrere, sier Vigander.

Sikrer kvalitet

Kunnskapen om norsk natur hos vanlige folk er omfattende, mener direktør i Artsdatabanken, Ivar Myklebust.

– Mange har mye å bidra med for at kunnskapsgrunnlaget skal bli bedre, og vi er veldig fornøyd med responsen. Vi trodde at det skulle bli populært, men ikke at det skulle bli så stort, sier han.

Alt blir ikke lagt inn.

– Det er høy kvalitet på det som kommer inn og vi vil utvikle rutinene for å kvalitetssikre observasjoner. Etter hvert som data blir sikret, så vil bruksverdien øke betraktelig. Det kan bli et viktig bidrag for dem som forvalter norsk natur, sier han.

Viktig for forvaltning

Gjennom alt som legges ut kan vi uttale oss om hva slags effekt miljøendringer har på naturen, forteller daglig leder i SABIMA, Rune Aanderaa.

– Folk har funnet fram sine gamle dagbøker over observasjoner. Flokken med makrellterner som ble nummer en million ble egentlig observert i 1998 og bidrar til en tidsserie over makrellterne i det området.

Aanderaa forteller at observasjonene også brukes av arealforvaltningen slik at de styrer unna forekomstene av sjeldne arter.

– Vi har samlinger i nasjonale arkiver og der er det registrert drøye seks millioner observasjoner. Det har tatt 150 år å samle inn. Når vi på et halvt år har fått inn en million, sier det noe om hvor mye data frivillig innsats legger opp til, sier Aanderaa.