Innenriks

Høye krav ødelegger for lykken

Nordmenn er for kravstore til at økt rikdom gjør oss lykkeligere. Men verdiene våre er i ferd med å endre seg.

Det sier lykkeprofessor og statsviter Ottar Hellevik. Han har skrevet boka «Jakten på den norske lykken» som kom ut for kort tid siden.

– Det er en feilslutning å tro at penger ikke påvirker lykken, for det viser analyser at den gjør. En god og ubekymret økonomi øker sjansen for at en person føler seg lykkelig, sier Hellevik.

Men hvordan forklarer han da at lykken har forblitt stabil når nordmenn er fem ganger så rike siden krigen?

– Andre utviklingstrekk i samfunnet har virket negativt inn på lykkenivået. Disse «lykkedemperne» har opphevet gevinsten for velstandsveksten, forklarer professoren.

Den viktigste lykkedemperen er, ifølge Hellevik, nordmenns verdier. Nordmenn har nemlig en materialistisk verdiorientering som gjør oss frustrerte fordi vi stadig føler vi har for lite penger og har mindre penger enn andre.

Men det er ikke bare krav og forventninger til økonomien som er lykkedempende. Opplevelsen av økende forskjeller i Norge gjør oss også mindre lykkelige. I tillegg synker patriotismen.

Siden 1985 har mer enn 40.000 nordmenn svart på spørsmål om lykke. Hellevik har samme funn som undersøkelsen fra Michigan som viser at nordmenns lykke er stabil. Men han har sett en tendens de siste årene til en liten stigning i lykkenivået.

– Det har skjedd en verdiendring som startet i 2003 som går fra det materialistiske over mot det idealistiske. Denne endringen har sammenheng med økt miljøbekymring og større oppmerksomhet om fattigdomsproblemer i verden, sier Hellevik.

Han trekker også fram at nordmenn har blitt «mettet» på ting og forbruk. Professoren tror utviklingen vi har sett tendens til, vil fortsette de neste årene.

Mer fra Dagsavisen