– Ingenting å gjøre!

Jentene går på Årvoll ungdomsskole og er ikke overrasket over at sju av ti innvandrerjenter ikke deltar på fritidsaktiviteter.

– Det finnes jo fritidstilbud, men de koster for mye penger. Er man jente og vil drive med noe annet enn håndball, blir det fort dyrt, sier Shideh Morovati på 15.

Det kan venninna Maren Holsten skrive under på. Hun betalte 160 kroner for en halv times ridning på rideskole. Men jentene tror det også er andre faktorer som spiller inn på statistikken.

– Kulturen er annerledes. Mange foreldre kan ha problemer med aktiviteter hvor jenter og gutter er sammen eller er på overnattingsturer. Og jeg vet at jenter ikke får spille håndball med hijab. Da blir det jo vanskelig, sier Maren.

Snowboardjenta

Det høye tallet framgår av en fersk NOVA-rapport «Familiens inntekt og barns levekår» som ble lagt fram i går. Den viser at 68 prosent av innvandrerjenter mellom 13 og 15 år fra lavinntektsfamilier aldri deltar på fritidsaktiviteter. Blant jenter generelt mellom 13 og 15 år er det bare sju prosent som aldri deltar.

Shideh og Maren synes det er synd at få innvandrerjenter er aktive. Selv ser de på seg selv som heldige. Shideh ble i femte klasse med i Friluftsenteret i Gamle Oslo (FRIGO), et gratis tiltak som arrangerer turer og leier ut fritidsutstyr.

– Mange av brukerne er innvandrere og fra familier som ikke har all verden med penger. Der ble jeg introdusert for snowboard, og det har forandret livet mitt. Der har jeg møtt mine beste venner og funnet en hobby jeg elsker, sier hun.

Shideh uttrykker en stor takknemlighet for at hun fikk muligheten.

– Hadde det ikke vært gratis å leie utstyr og veldig billig å være med på turer, ville jeg ikke vært så aktiv, sier hun.

Etterlyser møtesteder

Maren spiller i korps og vet hvor viktig det er å delta på en fritidsaktivitet.

– På grunn av korpset kjente jeg folk da jeg begynte på ungdomsskolen. Man får venner og selvtillit, sier Maren.

Men flertallet av innvandrerjentene får ikke ta del i denne gleden. Shideh er frustrert over at det ikke finnes flere billige fritidsalternativer.

– Ungdommer har ikke så mye å gjøre. Jeg synes det burde finnes flere tilbud som FRIGO, for da ville også flere jenter blitt med, tror Shideh.

Jentene etterlyser også møtesteder for ungdom.

– Vi på denne kanten av byen har ikke store kjellerstuer med storskjerm som dem på Frogner. Ungdommene trenger et sted å henge annet enn Årvoll-senteret, sier hun.

Usikkerhet

Lars Høgmo har jobbet tett på ungdom i Bydel Gamle Oslo i 16 år. Han har vært leder på FRIGO og jobber nå som teamleder i Utekontakten i bydelen. Høgmo mener rapporten gir et riktig bilde av situasjonen, men har flere forklaringer enn dårlig økonomi.

– Innvandrerforeldre har manglende kjennskap til tilbud og er usikre på om barna deres blir ordentlig tatt vare på. Når det i tillegg koster penger, blir ikke fritidsaktiviteter prioritert, forklarer han.

Gjennom Utekontakten har han satt i gang to jentefotballag for 11 og 16-åringer.

– Det som skal til, er møter med foreldrene og informasjon for å skape trygghet. Og selvfølgelig et tilbud som ikke koster all verden, sier han.

Teamleder på FRIGO, Grethe Wiik, ser hver dag hvordan ungdommen opplever å være aktiv.

– Det gir gruppetilhørighet, og man får gode opplevelser med andre. Fritidsaktiviteter er viktig for identiteten til ungdom, sier Wiik.