Komfort for katter

Sara klatrer elegant opp i tredje etasje, der maten blir servert. Her oppe, i kattetårnet trukket med potemønstret plysj, får hermetikken en smak av fugl.

Bekvemt for matmor

– Både Sara og Zoe bruker klatretårnet flittig. Zoe er ekstra bestemt på at hun vil ha maten sin her oppe. Allerede da jeg fikk henne som kattunge, krevde hun servering øverst i tårnet, sier Astrid Kjørstad Johnsen, som for øyeblikket har fire katter – to voksne og to unger.

Når kattene står oppe i tårnet, tar Johnsen fram kam og børste. Slik får hun hjulpet til med pelsstellet i en høyde som er bekvem.

– Jeg har aldri opplevd at kattene har klort på møblene våre eller ødelagt ting. Nei, de foretrekker kattetårnet og klorepinnen og klorebrettene vi har rundt i huset, sier Johnsen, som bedyrer at det har vært enkelt å oppdra dyrene.

– Hvis jeg vil lokke dem bort til et nytt klorebrett, kan jeg ta litt flytende valeriana på det. Da blir kattene interessert. Men ellers har det gått av seg selv. Jeg tror det har vært lurt at kattemøblene stort sett har vært i hus idet kattene har kommet. Da venner de seg til å bruke dem fra starten av, sier den erfarne katteeieren. Hun er overbevist om at sofaen for lengst ville vært fillete, hadde det ikke vært for klore- og klatreutstyret.

Bare tull

– Kattemøbler er bare tull. For de bruker dem jo ikke, sier Tove Kollerød bestemt. Hun har hatt flust med katter de siste 30 årene, og har fartet land og strand rundt på utstillinger med både huskatt og Norsk skogkatt. I yngre år hadde hun en egen campingbil innredet for reiser med kattene, så det er ikke investeringsviljen det skorter på.

– Har til og med hatt en sånn klorepinne med hus på, jeg. Den var det ingen som brukte.

Ikke at det plager henne. I det kollerødske hjem er sofaen, lenestolene og senga like mye til for katter som for folk.

– Jeg sover med to katter på puta, én over hodet og én ved føttene. Våkner opp i akkurat samme stilling om morgenen som jeg la meg i om kvelden, sier Tove Kollerød med en selvironisk latter. Hun vet at hun er usedvanlig liberal med kattene, men trives med å ha dem overalt.

– Bortsett fra akkurat der borte, sier Kollerød og peker bort mot stuas jungelhjørne. – Der prøvde Chivas, den røde hannkatten, å klore i stykker en støttestokk oppi en stor grønn plante. Det ville jeg ikke ha noe av. Derfor smurte jeg litt grønn vinterolje, fra apoteket, på stokken. Siden har han ikke prøvd seg, ler hun.

Chivas ser uansett såre fornøyd ut med tingenes tilstand. Han strekker de digre potene fram på gulvteppet, og klorer godt med kraftige klør i teppekanten. Matmor er uaffisert, hun har for lengst funnet sin komfortbalanse med kattene.

Skomakerens unger

– Katter har behov for å kvesse klørne sine, og de har behov for å bevege seg i tre dimensjoner. Mange synes det er en fordel at dette skjer på spesielle kattemøbler og klorebrett. Og det kan man få til, spesielt dersom man har kattetingene klare idet katten flytter inn i huset, sier Bjarne O. Braastad, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås og ekspert på katteatferd.

Braastads egne katter er som skomakerens unger, som ikke har sko: De bruker ikke kattemøbler, sitter heller på sofaryggen, og kvessingen foretar begge to på en spesiell del av tapetet på et soverom.

– Det ser ikke ut! Men det er greit, så lenge de holder seg til et avgrenset område av veggen, synes Braastad.

Men selv om hans egne katter til en viss grad har vært med på å lage husreglene, har han gode råd til katteeiere som vil være smarte fra starten av:

– Lær opp kattungene før de etablerer uønskede vaner. En voksen katt er vond å vende. Vær uansett innstilt på å bruke litt tid på innlæringen, sier han. Og foreslår at man skal legge en leke eller noe som katten liker, på kattemøbelet. Godbiter og kos på stedet er også lurt.

– I begynnelsen kan katten mistrives med den syntetiske lukten av plysj, som ofte henger ved kattemøblene. Hvis det finnes bestemte stoffer som katten føler seg tiltrukket av, kan man spraye eller smøre dette på møbelet. Men dilemmaet er at katter har forskjellige preferanser, så det samme virker ikke likt på alle.

Innelukkede kattehuler blir ifølge Braastad ofte for lukkede for katter flest, men han tror de kan fungere i husstander med mange katter, der noen kan ha behov for å trekke seg unna de andre. Klatretårn frister gjerne mer, men ikke hvis det står i en begivenhetsløs krok.

– Generelt liker katter å være litt høyt oppe, og ha overblikk over det som skjer, sier Braastad.

Kanskje skal man smyge seg rundt i stua og tenke som en katt, før man plasserer plysjstativet. I så fall kan det risikere å havne på hedersplassen foran vinduet. Dominerende, ja vel, men det gir du vel katten i?