Nesten halvparten ut av fattigdommen

– Jeg trodde aldri jeg skulle få jobbe igjen. Jeg hadde dårlig råd, var alene og langt ned psykisk. Jeg fokuserte mye på smerten jeg hadde, forteller Enevoldsen.

Fram til for seks år siden jobbet han som altmuligmann i restaurantbransjen. Det ble mye bæring. På de verste dagene kunne han bære opp mot 5 tonn. Etter over 20 år i bransjen klarte ikke kroppen lenger å fortrenge smertene. Hele kroppen stivnet, og han ble sykmeldt. Inntekten ble redusert med 40 prosent, og Enevoldsen slet med økonomien.

Så nye muligheter

Etter halvannet år utenfor arbeidslivet, kom han til NAV som henviste ham videre til attføringsbedriften Unikum-Indico. Med hjelp av jobbkonsulent, ble han gradvis motivert til å prøve et nytt yrke. Han fikk lyst til å jobbe med barn. Etter hvert ble han utplassert i noen måneds tid ved flere skolefritidsordninger i nærmiljøet, og nylig tilbød arbeidsgiveren på Lutvann skole ham et langtidsvikariat.

– En del er dårlig motivert. Noen føler det som nedverdigende å arbeide uten å få lønn utover attføringen. De setter seg ned og gir opp for tidlig, og slutter etter noen få hospiteringer. Men for meg ble det viktig å snu hver eneste sten, mener Enevoldsen.

Nå ser han lysere på livet. Ny samboer gir ham mer å kjempe for, og for første gang på lenge kan han feire jul med litt mer penger i lomma. Øverst på ønskelisten står fast jobb i det nye året.

– Det er deilig å kunne være til nytte for samfunnet igjen, sier han før han forlater Dagsavisen for å dra på sin nye jobb.

– Mye svartmaling

Suksesshistorien til Enevoldsen står i sterk kontrast til den massive kritikken som har rammet regjeringens fattigdomsinnsats og NAV-reformen.

Forsker Angelika Schafft ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) mener kritikken mot innsatsen mot fattigdom er altfor svartmalt.

– Arbeidsmarkedsrettede tiltak hjelper faktisk en god del folk ut i arbeid. Regjeringen har igangsatt riktige strategier for å unngå at folk blir kasteballer i systemet. Det går i riktig retning, fastslår Schafft ved AFI.

Fire av ti lykkes

Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak som virkemiddel mot fattigdom ble initiert av Bondevik II-regjeringen, og den rødgrønne regjeringen har valgt å videreføre satsingen i NAV.

Hovedtanken bak satsingen er at tverrfaglig samarbeid mellom sosialtjenesten og Aetat, kombinert med tettere individuell oppfølging og økt bruk av praksisplasser, skal hjelpe de fattigste i jobb.

Dette er god medisin for å få flere i jobb, ifølge Schafft og forskerkollega Øystein Spjelkavik som har gjennomført den eneste evalueringen av hvordan målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere har fungert i Norge.

Etter å ha sett på 47 kommuner i perioden 2003-2004, fant de at:

"Fire av ti sosialmottakere kom i arbeid i løpet av 21 måneder etter oppstart

"En av fire sosialmottakere kom i arbeid i løpet av 10 måneder etter oppstart

"Deltakerne melder om økt livsglede i privatlivet

"De fleste deltakerne mener utplasseringen har økt sjansen deres på jobb i arbeidsmarkedet

Fire av ti deltakere opplever at økonomien blir bedre etter tiltak

Optimistiske saksbehandlere

– Evalueringen viser at en del personer trenger relativt lang tid på tiltak før de kommer i jobb. Så hvis vi hadde hatt mulighet for å følge undersøkelsen enda lenger, kan det tenkes at andelen som kom i jobb økte, sier Schafft.

Evalueringen viser også at saksbehandlerne merker seg store endringer blant dem de hjelper:

I 2006 opplyser en av fire saksbehandlere at 40 prosent av klientene deres har fått jobb. I 2004 kunne bare en av åtte saksbehandlere si det samme.

Fikk ny start

For «Lise» (30) har arbeidsmarkedstiltak med tett oppfølging fra attføringsbedriften betydd et helt nytt liv. Hun havnet i fattigdommen fordi hun forelsket seg i en mann som ikke var grei mot en av sønnene hennes. Hun ble fratatt omsorgsretten, og endte opp på mødrehjem med yngstesønnen i hele fire år.

– Selvtilliten var helt borte. Jeg var veldig ensom. Da hjalp det ikke at pengene knapt strakk til for meg og yngstesønnen. En gang dro vi på tur til Golsfjellet som vi fikk spandert av Røde Kors, forteller Lise, som ønsker å stå fram anonymt.

Men for tre år siden anbefalte psykologen henne å kontakte NAV. Først tok hun et truckførerkrus, men da dette ikke fungerte ble hun sendt videre til attføringsbedrift. Hun slet litt i begynnelsen, men etter hvert ble hun motivert til å jobbe i kantine. Der var arbeidsgiveren så fornøyd med henne etter utplasseringen at hun etter ble tilbudt fast jobb med større ansvarsoppgaver.

Nylig flyttet de inn i en bolig hun klarer å betale for på egen hånd.

– Vi har det fortsatt ganske trangt økonomisk, men nå er jeg i alle fall veldig stolt. Snart får jeg endelig noe ekstra og rutte med i jula, og det beste er at jeg kan vise sønnen min at jeg kan være et forbilde, forteller hun stolt.