En fri karibisk sjel

Du trenger ikke forstå språket Papiamento for å skjønne hva Izaline Calistersynger om. Du trenger heller ikke å ha vært på Curacao for å skjønne atdette er en usedvanlig vakker øy med et folk som oppskatter friheten merenn noe annet. Og ikke minst er det en multikulturell øy i lys av alt detsom gjør De nederlandske Antillene og hele Karibia generelt så rik påmennesker musikk og historie.

Disse tre elementene er tett forbundet i vår oppfatning av de karibiskeøyene men når det ses i sammenheng med musikken Izaline Calisterpresenterer på sin fjerde plate «Kanta Hélele» blir det noe mer enn bare enstereotyp framstilling. Platen er en personlig vandring mellom denfeststemte og glade calypsoen og den melankolske musikken som er preget avøygruppens turbulente forhistorie. Det ligger en avstand og en lengsel imusikken som minner oss om at Calisters ståsted innimellom har værtNederland mens instrumentene sangen og frihetsfølelsen i musikken og isangenes tema er hentet fra en kreolsk kruttønne der spansk portugisiskfransk engelsk afrikansk og amerikansk utgjør en frisk og fargerik miks.Lurer du forresten på hvordan språket Papiamento lyder – det som snakkes påABC-øyene Aruba Bonaire og Curacao – så er det som en miks av de sammeelementene minus det amerikanske.

Det amerikanske kommer likevel inn i måten Calister synger på. Hun er fødtpå Curacao men har en videre oppfatning av sangbegrepet noe som gjør atdet er i de triste og ettertenksomme sangene på platen at stemmen virkeligkommer til sin rett. Hun er som en karibisk Billie Holiday med en hes oglikevel krystallklar stemme som klatrer over oktavene som bølger motbrenningene. Vi skjønner så godt at hun blir liggende på de lokalehitlistene i flere måneder hver gang hun utgir plate. Og man trenger slettikke være fra Curacao for å legge henne inn på den personlige spillelisten.