Fosterbarn blir forskjellsbehandlet

Barn har verken rett til foresatte med omsorgspermisjon eller kontantstøtte når de flytter inn i et nytt hjem. Dette medfører at fosterforeldre får en langt tyngre økonomisk bør å bære når de velger å bruke mer tid på fosterbarna sine. Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem har mottatt en rekke brev om dette fra både Barneombudet og Norsk Fosterhjemsforening.

Betalt av barnevernet

Det er kun det lokale barnevernet som gir noen økonomiske «godtgjørelser» hovedsakelig til dekning av kost og losji. Resten må det søkes om til barnevernet. Men eksempler som Barneombudet og Norsk Fosterhjemsforening har innhentet fra barnevernet viser grove forskjeller i tilbudene fra kommune til kommune.

– Oftest er det snakk om fosterbarn med fosterforeldre som ønsker å bruke mer tid på barna men som ikke får økonomisk hjelp til å dekke inn for eksempel tapt arbeidsinntekt. Dermed tvinges fosterforeldrene ut i arbeid. Barnet som ofte har sterkt omsorgsbehov mister tid med den foresatte sier generalsekretær Hege Sundt i Norsk Fosterhjemsforening til Dagsavisen.

Mister barna

Norsk Fosterhjemsforening har en rekke eksempler på fosterforeldre som må gi opp sine fosterbarn eller ikke får mulighet til å ta imot nye nettopp på grunn av problemene med å få samme økonomisk opplegg som adoptivforeldre og «vanlige» foreldre.

En adoptivforelder har nemlig krav på både omsorgspermisjon fra den dagen barnet flytter inn barnetrygd kontantstøtte og andre økonomiske goder gjennom trygdekontoret.

– Vi må få de samme økonomiske rettighetene som andre foreldre har over trygdebudsjettet slik at fosterforeldre slipper å ta kampen opp med hver enkelt barnevernskonsulent og kommune mener Sundt.

Statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og likestillingsdepartementet opplyser at departementet arbeider med en gjennomgang av fosterhjemstjenesten som skal være klar til høsten. Men han mener fosterforeldre må finne seg i at det finnes forskjeller.

– Jeg har tillit til de faglige vurderingene som blir gjort av barnevernet og forskjeller vil det alltid være når man skal fokusere på individuelle behov. Men vi skal sikre oss mot at forskjellene ikke blir for store. Om fosterforeldre ikke er fornøyd med den hjelpen de får kan de også klage til Fylkesmannen sier Øie til Dagsavisen.

Antall barn øker

Om ikke barnevernet klarer å skaffe et barn plass hos fosterforeldre innen seks uker kan kommunen bli tvunget til å kjøpe fosterhjemstjenester fra private selskaper.

– Det er et paradoks at barnevernet og kommunen da blar opp pengene det koster for et skikkelig omsorgstilbud. At kommuner ikke er villige til å inngå kompromisser før de blir nødt til å kjøpe plasser fører til langt dårligere rekruttering av fosterforeldre og at mange rett og slett gir opp sier Sundt.

En fersk kartlegging fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet som ble avsluttet i juni viser at 121 plasseringsklare barn og unge manglet et fosterhjem 31. januar i år. Det er en økning på 50 prosent sammenlignet med året før.

Direktoratet skal i gang med en ny rekrutteringskampanje våren 2007.