Realitykompisen

Navn: Lars Joakim Ringom (27)

Kjent for: Første vinner av Big Brother i 2001

– Her om dagen ble jeg utskjelt av en mann fordi jeg hadde lagt av meg Egersund-dialekten. Han mente det fikk være måte på hvor fin jeg hadde blitt på det etter at jeg flyttet til byen sier Lars Joakim Ringom mens han rister på hodet.

en venners venner fyr

Big Brother-vinneren er fra Lillehammer og har aldri pratet Egersund-dialekt. Mannen trodde som så mange andre at han kjente Ringom men kunne ikke helt plassere hvor han kjente han fra. Han antok at han måtte være en barndomskamerat fra Egersund.

– Mennesker tror de kjenner meg fordi de har sett meg på TV. Jeg er en slags venners venner fyr for alle. Og på et vis kjenner de meg jo problemet er bare at jeg ikke kjenner dem. Det føles ofte veldig rart sier Ringom.

en haug av tilbud

Våren 2001 handlet veldig mye om Lars Joakim Ringom. Over en million så finalen da tidenes første Big Brother-vinner i Norge ble utnevnt. 27 millioner ringte inn for å stemme på sin favoritt. Medietrykket var enormt.

– Jeg var veldig naiv og oppmerksomheten kom som et sjokk. Jeg var arbeidsledig da jeg ble med i Big Brother og husker jeg tenkte at nå har jeg ødelagt alle sjanser til noen gang å få meg jobb. Ingen ville vel ansette en realityfjott sier Ringom med et smil.

Så feil kunne han ta. Ringom beskriver dagene i bunkersen på Fornebu som et hundre dagers jobbintervju. Da han slapp ut hadde han fått hauger av tilbud om jobb platekontrakt og revy med Lompelandslaget. Bare fordi han hadde holdt ut lengst.

– Der og da fikk jeg mange muligheter men det føltes mest skremmende. Tilbudene kom fordi jeg hadde vært på TV. Plateselskapet som tilbød meg platekontrakt hadde ikke engang hørt meg spille. Det er skremmende hvilken makt TV har sier han.

Men han angrer ikke. Det er ingen tvil om at realitykjendisstatusen førte mye positivt med seg for den sjarmerende gutten med det oransje håret; revy med Lompelandslaget stand-up festival i Oslo jobb i TV (blant annet i kulissene i Big Brother) gratis klær og bil en utrolig popularitet og ikke minst premien på en million skattefrie kroner.

I dag ser virkeligheten helt annerledes ut.

ingen riking

– Jeg får stadig kommentarer av typen «det har vel du råd til du er jo millionær». Men det er lenge siden jeg var det. Millionen er investert i en leilighet i Oslo. Nå bor jeg i Lillehammer i en 12 kvadrats liten studenthybel. Jeg må låne mammas bil har gjeld og studielån. Jeg er alt annet enn rik understreker Ringom bestemt.

I 2001 fortalte mediene i det vide og det brede om Lars Joakims store drøm – å komme inn på lydlinja på Filmskolen i Lillehammer. Det ble det aldri noe av. Sjansene Big Brother-sirkuset bød på ble mer interessante.

Men etter to år med mye oppmerksomhet rundt alt han foretok seg fikk Lars Joakim et sterkt ønske om å bli anonym og om å gjøre ting i rett rekkefølge. Slik ting trolig ville utviklet seg uten Big Brother.

Det ble fjernsynsregi på høyskolen i Lillehammer.

– Jeg gikk fra å være arbeidsledig med bare folkehøyskole og siviltjeneste til å få alt jeg kunne ønske i fanget. Jeg hadde et stort hull i cv-en jeg ikke kunne forklare. Jeg kunne jo ikke føre opp «Big Brother-vinner» heller sier han og ler.

Ringom smiler og ler mye. I Big Brother ble han beskrevet som den humoristiske sjarmøren som ikke gjorde noen fortred. Men også som TV-Lars. Ifølge de andre var han den som var mest bevisst på hva han sa og gjorde på TV.

– Jeg må ha kontrollen over alt jeg gjør forklarer han.

kontrollfrik

Før dette intervjuet snakker jeg med Ringom på telefonen. Han mener Oskar Braaten på Torshov egner seg for intervju og har allerede gått forbi restauranten og sjekket at det ikke er så mange mennesker på uteserveringa.

Da fotografen dukker opp tar han regien her også og bestemmer både hvor bilde skal tas og hvordan han skal posere.

– Jeg er en kontrollfrik og er veldig preget av det jeg driver med. Jeg glemmer av og til at jeg ikke er på jobb og at det ikke er mitt ansvar å bestemme slike ting unnskylder han.

dokumentarfilmskaper

Når 27-åringen som fortsatt blir spurt om legitimasjon når han kjøper øl gjør tingene i rett rekkefølge og jobber med å bygge opp seg selv som han sier lager han blant annet dokumentarfilmer. To har det blitt så langt. Den ene «Siste skuddet» som handler om en kamerats siste uke med heroin deltok på den norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda i mai. Der fikk den hederlig omtale av juryen men det er det knapt noen som har tatt seg bryet med å omtale.

– Det er rart og tenke på at samme hva jeg gjør vil jeg aldri få like mye blest som da jeg satt inne i et hus i 100 dager. Jeg kunne ha vunnet hele den dokumentarfilmfestivalen og ingen hadde brydd seg men om jeg og Idol-Sandra var ute og festet hadde det vært mer interessant. Det er trist at mediene fungerer sånn avslutter han.