– Skolene vil ikke makte oppgaven

Dagsavisen skrev i går at Datatilsynet krever at skolene sletter elleranonymiserer sensitive elevopplysninger basert på de nasjonale prøvenesenest etter ett år. Før den tid må hver enkelt skole og kommune ha funnetet system for hvordan informasjonen skal lagres og håndteres lokalt dersomdet er behov for det.

Ola Erstad forsker ved ITU (Forskning og kompetansenettverk for IT iutdanning) ved Universitetet i Oslo er en av Norges fremste eksperter påIKT-bruk i norsk skole. Han mener skole-Norge står foran en stor utfordringdersom de nasjonale prøvene skal gi gevinst lokalt. Dette forklarer han utfra følgende tre punkter:

Store forskjeller: Norske skoler generelt har dårlig infrastruktur ogmangler kompetanse på bruk og vedlikehold av dataverktøy. Det er imidlertidstore forskjeller både mellom kommuner og skoler. Mange vil ikke greie åhåndtere all informasjonen som blir innhentet i forbindelse med de nasjonaleprøvene.

Teknologien svikter: Mange kommuner sliter i dag med at intranett ogdatateknologien svikter – uten at kommunen har kompetente personer som kanløse problemene som oppstår ute på den enkelte skole.

Manglende sikkerhet: Et fåtall av skolene har kompetanse på hva som ermulige tekniske løsninger for behandling av et så stort og omfattendedatamateriale på elevnivå som de nasjonale prøvene innebærer. De manglerogså kunnskap om hvilke etiske retningslinjer som gjelder for denne typedatabehandling.

– Krever forskererfaring

– Manglende sikkerhet vil kunne gjøre det altfor enkelt for utenforstående ålogge seg inn på skolens system og se hva som ligger inne av elevinformasjoni skolens database. Skolene er per i dag ikke forberedt på å kunne håndtereså mye sensitiv informasjon lagret i en database sier Ola Erstad ved ITU.

Han mener også at anonymisering av enkeltelever og opprettelse av en egenlokal database vil gi skolene mye merarbeid de per i dag ikke er rustet tilå håndtere.

– Vi som forskere har erfaring på hvordan vi skal behandle lagre oganonymisere elevopplysninger mens skolene har liten kompetanse på dette.Det er ikke et ansvar som bare kan overlates til skolene mener Erstad.

Ifølge Datatilsynet er dette også bakgrunnen for at tilsynet har aksepterten midlertidig løsning der elevopplysningene lagres i et nasjonalt registeri inntil ett år for å ivareta de enkelte skolers lokale behov.

Etter departementets mening var en slik aksept helt avgjørende for at detfremdeles skulle være et poeng å gjennomføre de nasjonale prøvene.

– Skeptisk

Erstad ser ikke poenget med at skolene selv skal følge enkeltelever overtid. Han tror ikke skoler har kompetanse eller retningslinjer på hvordandette skal gjøres.

– Jeg er skeptisk til at skolene på egen hånd skal gjennomføre et sliktarbeid. Jeg tror denne informasjonen kan være interessant på fylkes- ognasjonalt nivå da det gir oss informasjon om hvordan elevmassen i Norgebeveger seg i et læringsforløp. Lenger ned i systemet vil slik informasjongi mye arbeid og lite nytte. Lærerne driver jo allerede i dag en tettelevoppfølging basert på egne notater og prøveresultater sier Erstad.