Traktor gjørme og kjærlighet

– Når du setter deg bak rattet og trykker på gassen rister det i motoren. Det kjennes ut som om traktoren skal eksplodere. Du kjenner det i hele kroppen. Så bang! og du er i mål. Wow for et rush.

Katinka Westland fra Nederland har nettopp vunnet sitt første løp i traktorpulling og mottar folkets hyllest i Trøgstad. «Oi oi oi for en kjerring. En slik skulle alle hatt. Tenk når andre damer kun har en liten gressklipper og så kommer Katinka med et slikt kraftmonster. Oi oi oi» sier speaker Bengt-Einar «Sotern» Johansson.

Tid og penger

«Sotern» er betatt av Katinka publikum er betatt av traktoren og Katinka er betatt av Wilhelm. Kjæresten hennes har bygget doningen en sølvgrå gigant på 4.500 kg med over 10.000 hestekrefter. Han har brukt mange tusen timer. Delene er verdt over tre millioner kroner. Traktoren kan brukes til å konkurrere med.

Under Mestermøtet og Europacupen i traktorpulling på Trøgstad lå eksosen som et teppe i lufta motorstøyen var så høy at du kjente den i ryggmarken og metanolflammene sto rett til værs. Katinka og andre nederlendere stakk av med de gjeveste prisene. Men eneste norske deltaker i de største klassene Karl Sofus Engen fikk også gitt jernet i sporten han elsker og vant i klassen for 3.500 kg.

– Det er mest kjærligheten til motorer og det å bygge noe selv som driver meg. Jeg bruker rundt 1.500 timer i året på å mekke på traktorene forteller han.

Ømme blikk

Publikum jubler høyt for hvert nye motorbrøl og hver gang det flyr metanolflammer ut av traktorene.

– Det bråker sånn forklarer Vegard Steen (3) som er på traktorpulling for første gang med pappa Jan-Tore.

– Hjemme har jeg to traktorer. En er grønn og har gravemaskin på og en blå og har tilhenger. De kjører også fort sier Vegard.

I gjørmen blant traktorene trasker arrangør Thomas Orderud stolt omkring. Traktorpulling er godtatt som gren i Bilsportforbundet denne helgen forteller han og titter ømt bort mot premiepodiet. Der sitter kjæresten Christine Marais klar til å dele ut premier.

– Vi traff hverandre for fem år siden på et traktorpulling stevne i Frankrike. Hun var der helt tilfeldig. Hun liker egentlig ikke traktorpulling så veldig godt. Ikke Norge heller egentlig. Men det går seg vel til.

Christine smiler i hvert fall varmt da hun trer inn i rampelyset noen minutter senere for å gi ut pokaler. De høyhælte skoene synker litt inn i gjørmen men det korte skjørtet er uten en eneste gjørmeflekk.