Stavanger

Friheten til å leve

Det sosialdemokratiske perspektivet på frihet legger vekt på at frihet for den enkelte henger nøye sammen med frihet og trygghet for alle.

Publisert Sist oppdatert

Hva er frihet? Definisjonen av ordet frihet er ikke så komplisert i seg selv. Det er først når man ser begrepet sammen med andre verdier som likeverd og solidaritet at ordet får en større betydning. Både høyre- og venstresiden vil hevde at frihet er en av de mest sentrale verdiene i deres ideologi.

Det sosialdemokratiske perspektivet på frihet legger vekt på at frihet for den enkelte henger nøye sammen med frihet og trygghet for alle. Det betyr at alle skal ha mulighet til å benytte seg av de godene som er nødvendige for å oppnå en tilfredsstillende livskvalitet. Således vil fattigdom og manglende tilgang på disse godene være et hinder for den individuelle frihet.

De borgerlige med Frp i spissen, vil mene at statlige reguleringer er det største hinderet for frihet. Er man ikke utsatt for offentlig styring og regulering, så er man ifølge denne tankegangen fri; dette selv om andre mennesker, bedrifter eller andre ikke-statlige organisasjoner tvinger dem til og leve på bestemte måter. Jeg spør; er det og fortrekke at staten, bestående av folkevalgte skal skape mulighet for frihet, eller er det kommersielle aktører sin rolle?

Frihetsbegrepet sosialdemokratiet beskriver, betegnes som positiv frihet. Med positiv frihet menes at man har friheten TIL noe. Her knyttes frihetsbegrepet til mulighet. Det beste eksempelet på positiv frihet er hvordan velferdsstaten fungerer. Velferdsstaten gir alle norske statsborgere muligheten til å benytte seg av ulike velferdsgoder. Vi har alle den samme muligheten til å gå på en god skole, benytte oss av helsetjenester og få økonomisk støtte dersom det er nødvendig. Denne friheten har alle norske statsborgere i dag fordi staten fordeler de ressursene vi har i landet. Fordi staten skaper positiv frihet, opplever vi derfor år etter år å havne øverst på FNs liste over verdens beste land å bo i. Likevel ser vi at flere ønsker seg større individuell frihet, og mindre fellesskapsløsninger. Da er det verdt og nevne at individuell frihet og mindre fellesskapsløsninger har bidratt til større klasseskiller og høyere arbeidsledighet i Europa.

Vi skal være oppmerksomme på at en god velferdsstat som gir flere muligheter og større frihet, også kan bli offer for egen suksess. Et eksempel på dette er økt fokus på privatisering. Da vi opplever en økt lønnsvekst og en generell økning i velstand i Norge, har flere muligheten til å betale for at barna deres skal gå på private skoler med tilrettelagt undervisning. Dersom vi godkjenner flere private skoler konkurranseutsetter vi den offentlige skolen, da de private skolene kan gi høyere lønn til de ansatte og dermed trekke til seg de beste lærerne. Dette vil være svært uheldig da det svekker den offentlige skolen, og fratar oss muligheten til å tilegne oss den samme kunnskapen.

Det kan virke forlokkende med stor individuell frihet, men hvis den individuelle friheten går på bekostning av andre vil dette skape uro og grobunn for kriminalitet og vold. Således vil økte forskjeller bli negativt for alle.

Gjennom velferdsordningene vi har i dag skaper vi mindre sosiale forskjeller. Vi tar oss av de som er svakerestilt og gir økonomisk støtte til de som opplever store økonomiske problemer. Samtidig er det viktig at vi stimulerer til hardt arbeid. Vi må utfordre de flinkeste, og legge til rette for at de kan nå de målene de setter seg. Dette er ressurssterke mennesker som Norge er avhengige av. De har mye kunnskap og kompetanse, og vil skape store verdier. Vi må derfor sikre et attraktivt arbeidsmarked med lønninger som er konkurransedyktige slik at disse menneskene blir værende i landet. Allikevel er det viktig at de verdiene som skapes fordeles på hele befolkningen, slik at alle har større frihet til å benytte seg av de tilbud og goder som finnes i samfunnet.

På bakgrunn av dette vil jeg oppfordre folk til å tenke over hva de legger i frihetsbegrepet og hva som veier tyngst for dem; mer individuell frihet for få eller en større samlet frihet for alle. Det er viktig for alle å reflektere over dette temaet da vi 9. september 2013 skal bestemme hvilken frihetsoppfatning som skal prege politikken de neste fire årene.

Powered by Labrador CMS