---
Hvem: Atle Einar Minothi (44)
Hva: Akevittambassadør hos Anora.
Hvorfor: Julen er akevittens høysesong.
---
God dag herr akevittambassadør. Litt av en tittel du? Hvordan er en vanlig arbeidsdag for en akevittambassadør?
– God dag! Jeg er faktisk den eneste med den tittelen i hele verden. Og den bærer jeg selvsagt med stor stolthet. Jobben handler om å være et ansikt utad for den norske akevitten. Og da gjelder det først og fremst å komme seg ut i felten og spre budskapet om en norsk drikkekultur med røtter tilbake til 1500-tallet. Norske råvarer er i vinden som aldri før så det mangler ikke på steder som vil ha besøk. Spesielt før jul blir kalenderen proppfull.
Nå er den tiden av året igjen, hvor vi skal velge drikke til julematen. Og akevitt er som alltid en klar favoritt hos mange. Men det er ikke lett å velge i en jungel av edelt drikke. Hvor mye har vi å velge mellom?
– Nesten 400 varianter kan du få tak i på polet. Og det har vært en liten eksplosjon de siste årene. Skjønt det skal litt til å nå tilbake til storhetstiden den gangen det var registrert 11.000 små gårdsdestillerier i landet. Det var i 1833 og med en befolkning på bare 900.000. Dit kommer vi nok ikke tilbake, men for den som synes det er nok akevitter nå så er det bare å telle røde viner til salgs. Det er over 15.000. Så som den brennevinsnasjonen vi tross alt er, har vi fortsatt en vei å gå. Men uansett er kvaliteten viktigere enn mengden. Vi lager et fantastisk brennevin her i landet som blir lagt merke til langt utenfor landegrensene, og det må vi søren meg være stolte av.
Norsk akevitt kan beskrives som en balanse mellom krydder- og fatpreg. Så du skal helst kjenne begge deler når du smaker.
— Atle Minothi, akevittambassadør
Hvor mange nye typer kommer hvert år?
– I år har det kommet nesten 100 nye akevitter på markedet. Noen er nye og andre er nye årganger.
Nå du smaker akevitter, hva legger du vekt på da?
– Norsk akevitt kan beskrives som en balanse mellom krydder- og fatpreg. Så du skal helst kjenne begge deler når du smaker. Så kan man bruke mange forskjellig krydder utenom karve eller dill, og også mange typer fat. Så spillerommet er stort. Og så må det alltid vurderes opp imot det det skal brukes til. Det kan både være spennende med en klassisk akevittstil som er godt laget, men også en ny og spennende smak som tilfører kategorien noe nytt.
Vi tenker akevitt først og fremst til julematen julaften. Hva ellers kan man drikke akevitt til?
– Akevitten og julematen passer sammen som hånd i hanske. Alle våre kjære og tradisjonsrike måltider finner sin beste match i akevitten. Maten og akevitten har utviklet seg sammen i Norge i 500 år, så du kan vel si at konseptet er velprøvd og godkjent. Både smakskraft og alkohol i akevitten balanserer røkt, raket, saltet, lutet og speket mat på en ideell måte. Men akevitt passer også til skalldyr om sommeren og en grilla burger med blåmuggost og karamellisert løk. Eller i cocktails eller som avec. Det finnes en akevitt til det meste.
Les også: SV: Vil unngå «riking-getto» i Fjordbyen
Må man ha mat til akevitt?
– Faktisk er akevitten en av de få brennevinskategoriene i verden som brukes mest til mat. Men ikke alle vet at akevitten også er perfekt i cocktails, så om du vil prøve noe nytt anbefaler jeg Lysholm Blank 52 og tonic som aperitiff til juleselskapet. En såkalt Aqua Tonic, eller AT. Server gjerne med en stjerneanis som topping. Kanskje er det starten på en ny tradisjon?
Hvor viktig er glasset?
– Det bør absolutt ha en tulipanform for smakens skyld. Riedel har et veldig bra glass. For øvrig et godt gavetips til den som bare har shotteglass i skapet.
Så det unngåelige spørsmålet. Skal akevitt serves kald eller ved stuetemperatur?
– En ulagret akevitt kan du gjerne servere litt avkjølt. Det er jo også vanlig for de svenske og danske akevittene. Men våre norske som er fatlagret serveres romtemperert, eller mer presist 16–18 grader.
Hva slags akevitt drikker du selv til julematen?
– Hos oss har det alltid vært Gilde juleakevitt til ribba. Til pinnekjøtt har vi Løiten Linie (som har litt ekstra smakskraft) og til lutefisken den runde og elegante Gammel Opland.
Du ble også utnevnt til æresmedlemskap i Norske Akevitters Venner. Hva betyr det for deg?
– En stor ære, men jeg er ydmyk nok til å skjønne at det er bevegelsen som flytter fjellet, ikke et enkelt medlem. Nå er vi vel større enn både Venstre og MDG, så det sier vel litt om både interessen for akevitten og kraften bak foreningen. 8.000 medlemmer kan ikke misforstås. Akevitt er kultur!
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leste «Stoner» av John Williams for en tid tilbake og den var en tankevekker om hva som defineres i dag som å være et vellykket menneske. Et ganske alminnelig liv kan inneholde stor rikdom. Noe å tenke på for generasjon prestasjon.
Hva gjør deg lykkelig?
– Min familie, mine venner, en spennende jobb og en svær porsjon østers servert med en avkjølt blank akevitt.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg vokste opp i en sosialdemokratisk familie. Vi gikk i første-mai-tog og så opp til Gro og Gerhardsen. Men det var også plass til «He-man», og så var jeg veldig opp tatt av eventyrere som Nansen og Amundsen. Jeg er en ganske drømmende type og har mange ganger sett meg selv stå med flagget på Nordpolen. Men har aldri kommet lenger nord enn Tromsø.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Altfor sta.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg elsker å skeie ut med skikkelig god mat laget på de beste råvarer. Når man ellers må være fornuftig i dyrtiden er dette en kjærkommen ventil. Det er viktig å spare, men jeg har funnet ut at jeg trenger litt luksus i livet også.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg er altfor dårlig på det. Men jeg ser med gru på konfliktnivået i verden og kunne gjerne demonstrert mot krigen i Ukraina, som det føles ut som vi har gitt opp.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Donald Trump og Elon Musk. Håper jeg hadde blitt litt klokere.
Les også: En dans på en sky av rosa champagne
