«Vi er i sjokk etter den grusomme beskjeden vi våknet til. Vi tenker på familien, barna, vennene, fansen. Vi elsker deg Bjørn», står det på gruppas facebookside. Backstreet Girls feirer 40-årsjubileum i høst, men har nå kanskje kommet til veis ende.
Bjørn Müller var en rockesanger i særklasse. Langt hår, lange bein og armer, to meter levendegjort rock & roll, med Petter Baarli veivende rundt seg på gitar i Backstreet Girls. Norsk rock ble aldri tøffere, mer utagerende. Eller Bjørn Müller nede fra scenen, øl, røyk, gjerne opptatt av å lovprise helt andre artister i store ordelag, som den musikkentusiasten han alltid var.
Det sies ofte at rock kan være en livsstil. En gammel klisjé som bare passer på ett band i Norge: Backstreet Girls. Du visste ikke hva rock var før du så dem, med store svarte frisyrer, enda svartere skinnjakker, åletrange bukser og høye boots, der de skøyv utstyrskassene sine gjennom Oslo sentrum, på vei til en eller annen klubb som ennå huset slike band. Selv om Müller ikke alltid var sanger i gruppa er det vanskelig å se for oss at dette ikke er slutten for et av de største kapitlene i historien om norsk rock.
Denne forståelsen av hva rock egentlig er ble selvfølgelig forsterket av å se dem på scenen, med sin leksjon i utagerende rock & roll. De forandret seg kanskje ikke så mye i årenes løp, men som de sa det selv, «søren heller, ballader og mollakkorder gjør andre bedre enn oss. Vi liker ikke sånt. Vi spiller barnslig og tøft. Ungene i oss får aldri slippe taket». Å, så lett det hadde vært å avfeie Backstreet Girls med at de hadde vært gjennom dette noen ganger før, gjennom 40 år, på 16 LP-er, utallige konserter og flere dokumentarfilmer. Boogie til du spyr, punkrock så det blør, de spilte som de alltid har gjort.
Backstreet Girls hevdet aldri at de hadde funnet opp kruttet. De har bare vært veldig flinke til å få det til å smelle. Gruppa oppsto i 1984. Bjørn Müller kom med i 1986. Det store året for Backstreet Girls var 1988, da de fikk platekontrakt med PolyGram, og ga ut plata med den poetiske tittelen «Boogie `Till You Puke». Det ble lett etter produsenter i verdensklasse for oppfølgeren, men de ventet så intenst på managerens store planerer at karrieren gikk i stå.
Det finnes noen andre norske band som har vært med like lenge, men de har alle klart å gjøre en god karriere av spillinga. Backstreet Girls har også vært De Nye Store en gang, men det varte bare noen år før drømmen om å bli verdensberømte var borte. På dette tidspunktet ga de fleste opp. Men Backstreet Girls har spilt og spilt, med en ubegripelig utholdenhet. Müller har vært erstattet av både en engelskmann og en svenske på veien, men det har vist seg at det bare var han som kunne stå foran i dette bandet. – Vi er en stor familie, akkurat som The Ramones, fortalte Müller meg en gang. Det tror jeg på.
Da Backstreet Girls spilte på Tons of Rock i 2022 konkluderte Dagsavisen med at de fortsatt skal regnes med blant Norges fremste og mest helhjerta liveband. I fjor ga de ut et nytt album, «In Lust We Trust», som Mode Steinkjer her i avisa kalte det «stadig gjenfødte bandets beste på det vi kan huske». Samtidig ble Backstreet Girls innlemmet i Rockheims Hall of Fame. I vår fikk de Musikkforleggerprisen. «Man kan hevde at få andre norske band har levd etter 80-tallets «Sex, drugs and rock ‘n’ roll» slik som årets æresprisvinnere, men resultatet er kompromissløs boogierock som aldri slutter å levere», sto det i begrunnelsen De ble overrasket med prisen ved en høytidelig tilstelning, og fortalte Dagsavisen av de jobbet med ny plate. Bjørn Müller så fram til en storslått feiring av gruppas 40-årsjubileum.
En plateboks kalt «40 Years – 40 Billion Beers» var planlagt utgitt i desember, på ølfarget vinyl. Her har de samlet sine beste låter gjennom alle disse årene, sammen med ikke før utgitte konsertopptak. Plateselskapet Voices of Wonder opplyser at de ennå ikke har fått diskutert når de gir ut denne boksen. Jubileumsturneen som skulle gått for seg i tida framover ble tirsdag ettermiddag fjernet fra gruppas Facebook. De skulle også spilt sin tradisjonelle romjulskonsert på Rockefeller 28. desember, men det spørs om det ikke må bli en slags markering i byen denne kvelden likevel. Bjørn Müller kommer uansett til å bli husket lenge.
