Nye takter

Fra Backstreet Girls til Bring Me The Horizon og Korn – slik ble fredagen på Tons of Rock

Backstreet Girls fikk som fortjent og Bring Me The Horizon stjal alle Oslo-hjerter under 25 år på en Tons of Rock-fredag som også bød på alt fra ukrainske Jinjer til Accept, Dimmu Borgir og Korn.

Hard musikk, men ellers bare kjærlighet under Bring Me The Horizon-konserten på Tons of Rock fredag.

Den andre Tons of Rock-dagen svingte fra tyske Accept og Los Angeles-bandet Steel Panther – verdens mest griseharry band – til ukrainske Jinjer, boogierockkongene Backstreet Girls og festivalhiten Bring Me The Horizon. Denne festivalfredagen ble en eneste lang fest.

Om enkelte blant publikum var litt pjuske etter gårsdagens utblåsning med Iron Maiden, var det ingen bakrus å spore hos festivalen selv. Fredagen ble en maktdemonstrasjon av hva en god rockefestival kan være, fra det allmenne og allsangvennlige, til det mest ekstreme sjangeren rock har å by på. Likevel var det ett band som utmerket seg. De spilte ikke på hovedscenen, men ikke noe band denne fredagen var større enn Jinjer fra Ukraina på Tons of Rock.

Tons of Rock

Jinjer stanset all turnering etter at Russland invaderte hjemlandet deres, men kultur er en spydspiss i arbeidet for å skape oppmerksomhet rundt den ekstreme situasjonen til det ukrainske folket. Derfor har Jinjer i likhet med flere internasjonale kulturaktører med ukrainsk pass fått utreisetillatelse, og ikke bare det. De er også offisielle ambassadører for Ukraina.

Med vokalist Tatiana Shmailyuk i front tok de Tons of Rock-scenen på en måte som ingen andre band har gjort under festivalen så langt. Noen hver kunne få frysninger på ryggen da Shmailyuk satte i gang, med en stemme som går utenpå alt, nyansert og fraserende, samtidig et skrik som målbærer ikke bare kjernen i det ypperste av den mest hardcore groovemetallen, men også følelsene som hun luftet mellom låtene, det å få lov å reise rundt med musikken og samtidig snakke Ukrainas sak. Jinjer er i ferd med å bli store, og det er fortjent. Står de i Oslo Spektrum om et par år har det ingenting med bakgrunnen deres å gjøre, men det faktum at de er blant det beste innen sin sjanger.

Tons of Rock
Tons of Rock

Gitarist Roman Ibramkhalilov etablerte bandet i 2009 i Donetsk, og på få år har de blitt et av Europas beste band, med livefavoritten «Pisces» fra albumet «King of Everything» (2016) og låtene fra fjorårets «Wallflowers» som utgjorde stammen i livesettet de brakte til Tons of Rock.

Tons of Rock
Tons of Rock, Jinjer

Jinjer var satt opp på Vampire-scenen, på størrelse med nettopp Oslo Spektrum, men den kapasiteten ble sprengt med god margin. De kunne lett spilt hovedscenen, men da hadde noe av den tette og energiske atmosfæren og følelsen av å være vitne til noe historisk kanskje forsvunnet i solfaktorkosen.

Tons of Rock.
Jinjer på Tons of Rock.

CC Cowboys og Backstreet Girls

Solfaktoren var imidlertid flittig i bruk da dagen åpnet med blant andre CC Cowboys. De ble det første av mange band som skulle prege fredagen på Tons of Rock med musikk dels skapte stemning, dels vakte minner og nostalgi. Så hadde de da også en «sommerhymne» som Magnus Grønneberg kalte «Syndere i sommersol», bare en av bandets mange hits, solid framført av Grønneberg og kanskje norsk rocks stødigste band, med Per Vestaby på bass og Jørn Christensen på gitar.

Tons of Rock

Det ble mye norsk også denne Tons of Rock-dagen, og et annet band som fortjener alle gullklokkene som finnes i verden leverte et høyadrenalinsett som fylte det store Vampire-teltet. Backstreet Girls overbeviste stort med boogierock trimma som et godstog. Vokalist Bjørn Müller ga da også publikum beskjed om at de hadde måtte fyke gjennom settet uten å gå over tida, men ingen har vel noensinne beskyldt Petter Baarli for å drøye ut tiden hvis han får en gitar om halsen.

Han er en av Norges beste og samtidig mest underholdende gitarister, med en tyngde, et trøkk og en fingerspissfølelse for rockens skitneste furer som er eminent. Enten han tok «duckwalk» foran trommisen eller fridde på kanten av scenen gikk det unna, særlig da «Boogie My Life Away» i første del av settet tok konserten og publikum opp til cruisenivå. Rett og slett en konsert hvor Backstreet Girls viste at de fortsatt skal regnes med blant Norges fremste og mest helhjerta liveband.

Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock

Dark Funeral og Dimmu Borgir

Dimmu Borgir spilte med hvitmalte ansikter og blinkende kors midt i solsteiken, men sprakk ikke idet de ble mottatt som bortkomne sønner av Tons of Rock-publikummet. De tilhørte den siden av skalaen på festivalen hvor man enda lenger ute finner svenske Dark Funeral og norsk Ghaals Wyrd, hvor liksminken er på plass og musikken støttes opp av show som skaper symbolske og rituelle rammer.

Tons of Rock

Dimmu Borgir kommer med pyro og stiller mannsterkt, men gjestevokalist Agnete Kjølsrud (fra Djerv og før det Animal Alpha) spriter opp på låten «Gateways» akkurat idet man lurer på om konserten er i ferd med å ta seg selv litt for alvorlig etter den monumentale åpningen med «Dimmu Borgir».

Tons of Rock

Overraskende lav lyd fra hovedscenen i første del av konserter gjorde at de ikke fikk det fotfestet de ellers skal ha i en situasjon som denne. Men Shagrath synger fortsatt som en djevel, og både materialet og den visuelle utformingen fra albumet «Eonian» (2018) preger showet. Dimmu Borgir er på vei ut av dvalen. Det er symfonisk, hedensk og sakralt, og neste gang skal vi se dem i mørket.

Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock

Legender er også betegnelsen som passer best på Accept. De gikk høyt på banen med «Zombie Apocalypse» og «Overnight Sensation» som første låter ut, og var da også Tons of Rocks høyeste band. Bandet som «oppfant» tysk metall har nå amerikansk vokalist, men han er ikke årsaken til at de blir lite annet enn et nostalgiband som kan kunsten å underholde, har riffene og hitlåtene inne, men utover det mangler de etter hvert noe egenart.

Steel Panther og The Darkness

Egenart har i derimot Steel Panther i fullt monn, og så er det opp til hver enkelt å like det eller ikke. Her er håret kanskje hakket flatere enn det var da grunnleggerne startet på 80-tallet, men humoren er til gjengjeld enda drøyere og ordet «harry» når uante dybder når de setter i gang med potent puddelmetall med tekster og særlig mellomsnakk hvor ordet potent ikke engang er dekkende. Vi skal ikke engang begynne å gjenta tekstene, og i hvert fall ikke alt de liret av seg mellom låtene. Buskis er høykultur sammenlignet med Steel Panther, som er så drøye at de nærmer seg det uangripelige.

Tons of Rock

Et eksempel er låten «Asian Hooker», hvor de trekker en ung jente ut på scenen for å spille, ja nettopp, samtidig som de ber publikum lage så mye lyd som mulig. At det er show og komikk er det ingen tvil om, men ikke alle blant publikum er like overbevist.

Tons of Rock
Tons of Rock

2010-tallsheltene The Darkness er også fulle av riff og fandenivoldsk underholdningsglede, og på en festival greier de å lokke fram både allsang, brede glis og et dansende publikum. En gang var de helt i front av innovativ britisk rock, men siden har de både vært oppløst, vokalist Justin Hawkins har snakket ut om den vonde tida, og kommet sammen igjen for både albumutgivelser og turneer. Bandet har nok mistet sitt momentum, men live på en ettermiddag som på Tons of Rock var de alt som skulle til for å skape sommerlig festivalstemning av det energiske slaget.

Tons of Rock
Tons of Rock

Bring Me The Horizon og Korn

De slo likevel ikke Bring Me The Horizon. Om du lurer på hvor husets håpefulle under 25 befant seg denne kvelden, var det i de første rekkene foran Oliver «Oli» Sykes og bandet som startet i den ekstremt harde enden av metalcore-sjangeren og har endt opp som et synthmetal-band med like store doser fellesfølelse som de største EBM-stjernene. Det er hardt, aggressivt, flørtende, kjølig og medrivende, og publikum lar seg ikke be to ganger når de som på Tons of Rock viser at de nå for alvor har inntatt underholdningsrockens førstedivisjon.

Bring Me The Horizon, oppkalt etter en replikk i en «Pirates Of The Caribbean»-film, er energisk, tett, sexy og brutalt, med kanskje festivalens mest elegante scenebilde, like futuristisk som det er camp, alt mens de snakker om at alle må være den de føler for og lager hjerte med fingrene mot hverandre. De smelter selvsagt alt som ikke er smeltet fra før i sommervarmen på Ekebergsletta i timene før Korn skal avslutte kvelden.

Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock

Korn gjør det på en måte som underholder mer enn den overbeviser. Kvintetten fra Bakersfield, California, har holdt det gående siden 1993, og vokalist Jonathan Davis har fortsatt en ambivalens ved seg, slik at man ikke alltid aner hvor man har han. Mye er også lekent rollespill, men denne kvelden er han langt bedre enn fryktet og bandet sylskarpt og så tett at de til og med får låtene fra «Requiem» til å låte interessante. Men det er det eldre materialet som redder kvelden, blant annet «A.D.I.D.A. S», selv om crowdsurferne foran er i gang allerede fra starten av. Og de avsluttet knallsterkt med «Freak On A Leash» før de kommer inn og gjør ekstranumre som «Did My Time» og selvsagt «Blind».

Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock

Fredagen bød også på veldig mye mer, blant dem et par svensker som har vært ute en sommerdag før. The Hellacopters har kommet opp som de gloriøse kjellerrottene de er med gullkantet garasjerock. Og Dark Funeral som spiller black metal som om de skulle funnet den opp selv. På mange måter gjorde de også det, og framstår som like solide nå som da de begynte for snart tre tiår siden.

Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock.
Tons of Rock.
Tons of Rock.
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock
Tons of Rock

---

Fakta Tons of Rock:

Grunnlagt i Halden 2014. Ble kåret til Årets festival i 2017 av Norske konsertorganisasjoner

Meldte flytting til Ekebergsletta i Oslo fra 2019, da med kapasitet for 15.000 per dag. Kapasiteten er doblet til 30.000 per dag fra 2022.

I 2019 kjøpte Live Nation Norway seg inn i festivalen. De opprinnelige eierne Svein Bjørge, Jarle Kvåle, Mads Martinsen og Dan Nordhagen er fortsatt med på eiersiden

For 2022-årgangen:

Fra torsdag 23. juni kan du bytte fra billett til bånd ved hovedinngangen og ved campingen hvis du har campingbillett. Åpningstider ved hovedinngangen er 11.00 til 23.00 hver dag.

Dørene inn til festivalområdet åpner 12:00 og området stenger 24:00. Du kan ha med deg en sekk med pledd og klær, men ikke tomme drikkeflasker og mat.

Slik kommer du til Tons of Rock:

Det anbefales ikke å ta egen bil. Atkomst til festivalen skjer enklest med vanlige rutebusser, der avgangene på 34-bussen fordobles under festivalen. Hver festivalkveld når alt er over vil 40 leddbusser kjøre i skytteltrafikk direkte til Jernbanetorget.

Blant artistene er Iron Maiden, Deep Purple, Korn, Mastodon, Five Finger Death Punch, Bring Me The Horizon, Paradise Lost, Sepultura, Jinjer, Within Temptation, Dimmu Borgir, CC Cowboys, Backstreet Girls, Steel Panther, Europe, m.fl.

Kilde, utfyllende info og program: https://www.tonsofrock.no/

---