– Mitt primærstandpunkt er at den eneste måten å oppnå likhet for loven på, uten subjektiv innblanding eller vurdering fra andre, er å ha en enhetlig grense og uten nemnd, sier Tilde Broch Østvold til Dagsavisen.

Hun er overlege og spesialist i fødsels- og kvinnesykdommer ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og satt i det regjeringsoppnevnte abortutvalget som har gått gjennom den 50 år gamle abortloven. Et flertall i utvalget anbefalte at retten til selvbestemt abortutvides fra 12 til 18 uker, noe også regjeringen går inn forslaget det skal stemmes over i Stortinget 3. desember.

Men, påpeker Østborg: Abortnemndene blir jo med på lasset likevel.

Nye nemnder

Hun og et lite mindretall i abortutvalget var ikke enig i at nemnder fortsatt skal avgjøre om kvinner får ta abort etter uke 18. I regjeringens forslag heter det at nye, faglig uavhengige nemnder skal opprettes. De nye nemndene skal ledes av en lege, ha et medlem med helse- og sosialfaglig kompetanse, og dessuten styrkes med en jurist.

– Nemnden er foreslått utvidet med jurist, og da øker man undertallet kvinnen står i fra 1 mot 2, til 1 mot 3. Jeg synes ikke det er tilstrekkelig godtgjort, sier Østborg.

– Da dette ble diskutert i utvalget, var formålet at juristen skulle ha en slags sekretariatsfunksjon, at man skulle tilse at vedtakene ble utformet på en måte som sto seg forvaltningsmessig. Men det har endt ut i er at juristen er en del av nemnden med stemmerett. Det er jo en helt annen situasjon. Jeg er usikker på om det er en god løsning. Jeg tror at noe av forslaget innebærer en manglende forståelse av hvordan nemndene praktisk gjennomføres i dag, sier hun til Dagsavisen.

Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»

– Kvinner og par i livskrise

Østborgs kritiske tilnærming til abortnemnder er nok formet av hennes egne erfaringer med å sitte i en slik nemnd i flere år. Hun hadde noen prinsipielle tanker rundt dette også før hun gikk inn i en abortnemnd, og hennes motivasjon for å delta var å forvalte oppgaven på en måte som er minst mulig belastende for de som møter.

– Jeg synes at det å sitte i abortnemnd er krevende fordi man møter kvinner og par i livskrise, og man sitter med en slags sammenblandet rolle. Formelt sett så skal man jo bare gjøre en juridisk vurdering av kravet som fremsettes, men det er klart det er vanskelig å ikke skulle trøste og forsøke å være et godt medmenneske også, sier Østborg.

– Det oppleves som å påføre en merbelastning til folk som allerede er i en vanskelig situasjon. Det tenker jeg handler om at beslutningen til syvende og sist ligger hos meg og en kollega. Jeg ville synes det var helt fint å ha disse samtalene hvis de handlet om å kartlegge tanker, følelser, valg, tvil og ambivalens. Men det at man da også har beslutningsmulighet, mener jeg kommer i veien for at det skal bli en god samtale, understreker hun.

– Kvinnene er nervøse, fortvilte og redde. Uansett hvor mye jeg justerer kontorstolen og serverer kaffe og byr på Kleenex, så finnes det ingen vei utenom det faktum at vi er i en maktubalanse, hvor jeg har makt og myndighet til å ta en avgjørelse som først og fremst og nesten utelukkende vil ramme deres liv og deres fremtid, sier Østborg, og legger til:

– Det er jo også slik at cirka 70-80 prosent av disse kvinnene er jo gravide med et ønsket svangerskap. De har kanskje funnet navn, de har planlagt, de har malt et rom, de har kjøpt noen små bodyer. De var i utgangspunktet helt innstilt på å bli foreldre, og så får de en av de kanskje verste beskjedene de kan få i sitt liv, hvor det er en alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, sier hun, og legger til at byrden for de ca. 20-30 prosentene som søker på sosiale indikasjoner kanskje er vel så tung.

– De må brette ut livet sitt og fortelle om vanskelig og vonde, relasjoner, mangel på inntekt, rus, vold, eller andre ting for å begrunne at de ikke ser for seg å fortsette svangerskapet. Jeg tenker at belastningen der er om mulig enda større, mener hun.

Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge

– Veldig, veldig glad

Hadde det vært opp til Østborg, hadde kvinner sluppet å møte i nemnd også etter uke 18. Men hun så at et kompromiss om selvbestemt abort fram til uke 18 var en samlende løsning.

– Vi var fire som tok ut en særmerknad om at vi syntes det var vanskelig å stå inne for nemnd i det hele tatt, men vi var opptatt av å gå inn for noe som var gjennomførbart og at det var overveiende sannsynlig at det ble en lovendring, sier Østborg, som samtidig er veldig fornøyd med at den 50 år gamle abortloven endelig blir revidert.

– Uansett hva man måtte mene er det jo slikt at lovteksten fra 1978, den står seg ikke bra i 2024, verken når det gjelder språkbruk eller holdningen til kvinner, mener legen.

– Den gamle abortloven sier dessuten at en abort skal finne sted på et sykehus. Svært mange aborter gjør ikke det i dag. Det er mange formuleringer som ikke står seg i den gamle loven. Jeg er veldig, veldig glad for at det blir en revisjon. Jeg syns ikke noe om at en lov skal stå i 50 år av gangen. Loven bør reflektere en utvikling i samfunnet. Den bør evalueres innen en femårsperiode.

Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)

Lavmælt debatt

Hun er overrasket over den politiske debatten etter at hun var med på levere NOU-en som het «Abort i Norge - ny lov og bedre tjenester». Men mens abortkampen på 1970-tallet var heftig og polariserende, har Østborg opplevd debatten i 2024 som påfallende lavmælt og preget av mye enighet.

– Hvis du hadde spurt for 3-4 år siden, om folk ville tenkt at det ble en stor diskusjon rundt det såkalt radikale forslaget å utvide til uke 18, så tror jeg de fleste ville sagt ja. Det at det nå har vært mer lavmælt enn tidligere oppleves som fint, men samtidig litt pussig, sier hun.

Les også: «Snøfall 2»: Julemagien lyser på Oslo Nye (+)

Vanskelig sak i Høyre

Det er heller ikke knyttet spesielt stor spenning til avstemningen om den nye abortloven 3. desember. Helt siden tidlig i høst har det framstått relativt sikkert at det kommer til å bli flertall i Stortinget for en utvidelse til 18 uker. Regjeringen trenger 85 av 169 stemmer for å få flertall, og har allerede 80 stemmer sammen med SV, Rødt, Venstre og MDG.

I tillegg har Senterpartiet, Frp og Høyre fristilt sine representanter. Flere representanter har allerede signalisert at de vil stemme for 18 uker, og det trengs bare fem stemmer til.

Særlig har åpenbart spørsmålet vært vanskelig innad i Høyre, som egentlig går inn for å beholde abortloven slik den er. Torsdag ble det kjent at partiet fristiller sine representanter, og Høyre slår fast i en pressemelding at partiets representanter «er uenige om hvor grensen for selvbestemt abort skal gå». Noen av Høyres representanter kommer dermed til å stemme for 12 uker, andre for 18.

KrF, som ikke ønsker en endring i abortloven, har uttrykt skuffelse over at Høyre har fristilt sine folk.

SV har tidligere sagt til VG at de kommer til å stemme nei til den delen som handler om senaborter etter uke 18. I regjeringens forslag blir det opp til abortnemnden hva fosterets tilstand skal bety for svangerskapet, fødselen og barnets oppvekst. Tidligere kunne medisinske tilstander hos fosteret gi direkte adgang til abort.

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb

Les kommentar: Donald Trump er på god vei mot en politistat

Les portrettet med Nav-sjefen: – Ubehagelig å få den oppmerksomheten (+)