Den nye handlingsplanen, som overrekkes barne- og familieminister Kjersti Toppe i dag, er en oppfølging av den nasjonale strategien for trygg digital oppvekst for barn og unge i dagens Norge. Sju etater står bak handlingsplanen, der Medietilsynet har ledet arbeidet.
Etatene har kartlagt både utfordringer og statens innsats på trygg digital oppvekst-feltet. De unge selv har også vært direkte involvert, gjennom et eget ungdomsnettverk.
En hovedkonklusjon i Handlingsplan for trygg digital oppvekst er at barn og unge i for stor grad har vært overlatt til seg selv på nett, og at dagens regelverk ikke gir dem god nok beskyttelse.
Les også: Mener myndighetene har sovet i timen
– Et folkehelseproblem
– Min bekymring er at den enormt omfattende bruken av sosiale medier blant veldig unge barn, er med på å gi dem et dårligere utgangspunkt for å få ei god helse, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe til Dagsavisen da hun i mai arrangerte innspillsmøte om digital fremtid for barn og unge.
Et hovedspørsmål har lenge vært en endring av aldersgrensen for bruk av sosiale medier fra dagens 13 år til 15 år - som regjeringen nylig gikk inn for, og muligheten for å differensiere tilgang på ulike plattformer ut fra barnets alder.
I den nye handlingsplanen slås det fast at staten må ta større ansvar for trygg digital oppvekst. Styrket regulering og kompetanseheving blant yrkesgrupper som jobber med barn, pekes på som viktige tiltak.
I mai ga barneminister Kjersti Toppe Dagsavisen denne beskrivelsen av nå-situasjonen:
– I stort er det en negativ utvikling i folkehelsa hos barn og unge når det gjelder psykiske lidelser, depresjon og angst. Forskning viser et klart skille rundt 2012 da sosiale medier for alvor inntok barn og unges liv.
– Dette er blitt et folkehelseproblem der forhold i samfunnet kan være premissgivende for hvordan helsa til hvert enkelt individ er, selv om du ikke på individnivå alltid kan dokumentere en direkte sammenheng, uttalte Toppe.
Tydelige utfordringer
Ifølge rapporten er det fem hovedutfordringer knyttet til trygg digital oppvekst for barn og unge i dagens Norge:
- Det er for liten kunnskap om og ikke god nok oversikt over innholdet barn og unge møter på digitale flater.
- Regelverk som skal ivareta barns rettigheter er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset den teknologiske utviklingen.
- Barns person- og forbrukervern blir ikke godt nok ivaretatt i digitale flater.
- Barn og unge deler i for liten grad utfordringer de møter på digitale arenaer med voksne.
- Ny kunnskap relatert til digital oppvekst når ikke godt nok ut til dem som trenger denne kompetansen, inkludert profesjonelle voksne som arbeider med barn og foreldre.
Det er disse punktene de nye tiltakene retter seg mot.
Direktør Mari Velsand i Medietilsynet påpeker at arbeidet med handlingsplanen har vist at eksisterende tiltak i hovedsak er rettet mot barn og unge på individnivå. Noe hun mener har vist seg ikke å føre frem:
– Ansvaret for en trygg digital oppvekst kan ikke først og fremst overlates til barnet selv. Foreldrene kan heller ikke ta hele ansvaret. Digital kompetanse må styrkes også hos profesjoner som jobber med barn og unge, og vi trenger flere tiltak på systemnivå, sier Velsand.
Manglende regulering
Det nasjonale lovverket regulerer i liten grad sosiale medier. For eksempel definerer bildeprogramloven skadepotensiale og trekker opp prinsipper for aldersgrenser, men omfatter kun tradisjonelle plattformer som TV og kino.
– At lovverket ikke i tilstrekkelig grad dekker nye tjenester og plattformer som barn bruker, svekker deres rettsvern, sier Velsand.
I sum kan vi konkludere med at dette slett ikke har gått bra.
— Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU i Trondheim
Flere nye europeiske regelverk er vedtatt eller er under behandling, der formålet er å styrke beskyttelsen av barn og unge på nett. I handlingsplanen påpekes viktigheten av at myndighetene sørger for verktøy og ressurser til effektiv håndheving av nye regelverk i Norge.
Folkehelseforsker Steinar Krokstad var en av bidragsyterne under innspillssamlingen i Oslo i mai. Overfor Dagsavisen var han klokkeklar på at drastiske grep er helt nødvendig. Han mener behovet for å begrense sosiale mediers negative påvirkning på barn og unges liv, kan sammenlignes med behovet for å innføre en røykelov.
Nødsituasjon
– I realiteten befinner vi oss i en nødssituasjon. Andelen unge og unge voksne som rapporterer om psykiske problemer er doblet sammenlignet med for ti år siden. Vi ser også en generell negativ helseutvikling for ungdom og unge voksne i Norge etter 2012, spesielt hos jenter. Konsekvensene av den negative utviklingen kan tydelig spores både i skolen og helse- og sosialtjenesten.
– I sum er dette dramatisk og vil belaste samfunnet noe enormt på sikt om vi ikke handler raskt, sa Krokstad, som er professor i sosialmedisin ved NTNU i Trondheim.
Til Dagsavisens spørsmål om vi er sikre på at det er bruken av sosiale medier som har skylden, uttaler Krokstad:
– Ja. Det finnes ingen alternativ hypotese. I tid sammenfaller den negative utviklingen med den raske utbredelsen av smarttelefoner og bruk av sosiale medier blant barn og unge, som skjedde mellom 2012–2020. Når en hel befolkning blir påvirket på denne måten snakker vi om store endringer.
– Smarttelefon og nettbrett påvirker alle aspekter ved folks liv på godt og vondt. Men i sum kan vi konkludere med at dette slett ikke har gått bra. Ser vi på forskning fra andre land er dette ikke bare et klart mønster i alle de nordiske landene. Det er også et globalt utviklingstrekk.
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Prioritert i regjeringen
Regjeringen har foreslått å sette av sju millioner kroner i neste års budsjett for å styrke arbeidet med å beskytte barn og unge på digitale flater. Blant annet vil regjeringen styrke både forbrukertilsynet og medietilsynets arbeid og ha mer informasjon til foreldre og de som jobber med barn. Regjeringen vil også legge fram en helhetlig stortingsmelding om trygg digital oppvekst.
– Vi må beskytte våre barn og unge, også digitalt. Denne handlingsplanen er et viktig bidrag, og jeg er glad for det brede samarbeidet som ligger bak. Dette er et felles ansvar som er høyt prioritert i Regjeringen, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Utfordringer på tvers av fagfelt og sektorer
Handlingsplanen peker på at utfordringene relatert til barn og unges digitale hverdag går på tvers av fagfelt og sektorer.
– Derfor er økt samarbeid og koordinering viktig, slik at etater og yrkesgrupper som jobber med barn, kan trekke i samme retning og bruke ressursene mest mulig effektivt til barnas beste, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
