Nyheter

Malkenes om skolen: – Vi har latt oss dominere av OECD i for stor grad

Samfunnsdebattanten og forskeren mener skolesystemet er bygget på anbefalingene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, og at det ender opp med å gjøre hverdagen vanskelig for lærerne.

– Jeg er enig i kritikken om at det som har skjedd de siste 25 årene er store endringer i skolen, der man har latt seg inspirere og dominere av OECD i stor grad.

Det sier Simon Malkenes, samfunnsdebattant og doktorgradsstipendiat ved NTNU, der han nå fullfører en avhandling om Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sin påvirkning på norsk skole. Malkenes har selv flere år bak seg som lærer i norsk skole.

Store dokumentasjonskrav

Han reagerer på Dagsavisen sak «Hvem styrer i norsk skole?», der fagfolk peker på at OECD har for stor makt i den norske skolen – og særlig gjennom den internasjonale testen PISA.

Malkenes peker på at dette har uheldige konsekvenser for arbeidsbelastningen til lærerne, som eksempel:

  • Standardiserte foreldresamtaler, der læreren må gjennom en sjekkliste av punkter.
  • Læringsmålstyrt undervisning med tilhørende dokumentasjonskrav og vurdering, med opptil 25.000 læringsmål for elever i en klasse i løpet av ett år for én lærer.
  • Dokumentasjonskrav for å helgardere seg juridisk i tilfelle søksmål, klager eller tilsyn.

Stort byråkrati

– For lærerne har dette ført til et viltvoksende byråkrati, og enorm detaljstyring av alt som skjer i klasserommet, sier Malkenes.

– Alt dette griper inn hos læreren, og læreren blir pålagt dokumentasjonskrav og andre ting. Det gjør at tiden som er igjen til å undervise og ha relasjonelt samvær med unger, spises opp. Da slutter folk å være lærere. De sliter seg ut. Færre vil bli i læreryrket lenge, det er for hardt og voldsomt, sier han, og viser til at søknadstallene til lærerutdanningen stuper.

– Det er en enorm kork i systemet. Og det som er interessant, er at de andre nivåene, politikerne og byråkratene, de liker det. Det funker for dem. Men det funker ikke for lærerne, sier han.

---

Fakta om PISA-testen

  • PISA-testen er en internasjonal skoletest i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
  • Testen er hvert tredje år, og tester medlemslandenes 15-åringer i naturfag, lesing og matte.
  • Hovedformålet med PISA, ifølge OECD, er å evaluere hvor godt skolesystemet i de ulike landene forbereder elevene til videre studier, yrkesliv og en aktiv deltakelse i samfunnet.
  • Norge har deltatt i alle PISA-prøvene siden starten i år 2000.

Kilde: www.udir.no

---

– Omfavner OECDs styreform

Malkenes forklarer at den desentraliserte skolen Norge har i dag, der skolen er «eid» og driftes av kommunen, med Utdanningsdirektoratet (Udir) som tilsynsmyndighet, er en modell som er tungt anbefalt av OECD.

– Det er implementert tverrpolitisk, med målsetting om en billigere skole som presterer bedre, sier han om Norges valg om å omfavne OECDs anbefalte utforming av nasjonale utdanningssystem.

– Om du er for eller mot PISA-testen er ikke poenget. Poenget er at den nasjonale utformingen vi har i norsk skole, har vi omfavnet fordi OECD anbefaler det. Og det systemet har mange implikasjoner, sier Malkenes, og forklarer at den byråkratiske overvåkingen og styringen fra Udir lager et enormt byråkrati for lærerne.

Simon Malkenes

Han forklarer blant annet at lærere må dokumentere det som skjer i klasserommet for å være juridisk dekket i tilfelle det skulle oppstå søksmål.

Lærerne må følge en bestemt, standardisert mal under foreldresamtaler, påpeker han. Konsekvensen blir at man ikke får mulighet til å ta opp det som er viktig – barnet det er snakk om.

Les også: MDG-forslag: Vil utsette skolestart til sju år

– Et enormt paradoks

– Når kommunen styrer skolen, er det ikke detaljert fra staten. Hvis du ser i ulike lokalaviser nå når budsjettene skal vedtas, er det massive kutt i skole overalt. Både storbyer og mindre steder der man slår sammen skoler og legger ned, sier han.

Nylig meldte Utdanningsnytt at norske skoler trenger 100 milliarder kroner for å fikse forfall på bygg. Det skaper et enormt paradoks ifølge Malkenes.

– Styringsmodellen vår gjør at nasjonale politikere ikke klarer styre sektoren, og kommunen klarer ikke å forholde seg til satsingen nasjonalt fordi de ikke har penger, sier han.

– Jeg ser oljefondet har en verdi på over 18 tusen milliarder, der Norge som stat eier store handlegater i London. Men vi har altså ikke penger til å ha vann i svømmebasseng så ungene kan lære seg å svømme og at de ikke drukner når de bader. Det er helt absurd, sier Malkenes.

– Det er en nasjonalt valgt måte å organisere vårt system på, og det funker ikke. Armoden blir for stor, og det rammer lærerne.

Les også: Carmen (15) er skolelei. Nå gjør hun som mange andre jenter

– Barna hadde det bra

– Det absurde er at i den første PISA-undersøkelsen, så viste undersøkelser at ungene trivdes i skolen – men de gjorde det ikke så bra på selve testen. Nå er trivselen dårlig, det er dårligere psykisk helse, det er vold og utagering blant de minste og økende ufrivillig skolefravær.

– Det vi var gode på, at ungene hadde det bra, har vi klart å rive ned.

– Men Hagerup i Høyre sier til Dagsavisen det ikke er for mange tester i skolen, og at det ikke er alle som er enige i at barna stresser mer?

Dette er et kjent mot-utspill fra Høyre. Men vi har Ungdata-undersøkelser og evaluering av seksårsreformen som sier noe annet. Det er ganske spesielt å velge å overse barns psykiske helse, sier han, og mener Høyre har en egeninteresse av å så tvil om situasjonsbeskrivelsen – siden de har vært pådrivere for dagens styreform i skolen.

– Bondevik II-regjeringen innførte at det skolske ble flyttet nedover i trinnene, med læremål og opplæring i grunnleggende ferdigheter. I dag har skoler en målsetting om at førsteklassingene skal lære alle bokstaver før jul. Dette startet med Høyre til rors, så ikke rart de vil så tvil om det, sier han.

Han mener Norge godt kan fortsatt være med i PISA, men mener det bør flyttes ut av vurderingen av kvaliteten i skolen.

– Vi må være enige om at det er et dårlig mål på kvaliteten i det norske skolesystemet.

Les kommentar: Ap et lite knepp til høyre (+)

Les også: Ekspert: Slik ble Hizbollah så mektige (+)

Les også: SpaceX- «drage» til unnsetning i verdensrommet

Mer fra Dagsavisen