I helgen gjennomførte Israel en rekke målrettede angrep mot Libanon. Flere hundre er drept i angrepene. Og for første gang etter at Hizbollahs leder Hassan Nasrallah ble drept i et massivt israelsk bombeangrep sør for Beirut, har bevegelsens nestleder talt offentlig. Hizbollah-nestleder Naim Qassem lover at gruppen kommer til å fortsette kampen mot Israel også under en eventuell bakkeinvasjon.
Israels forsvarsminister hinter om at invasjonen er på trappene, melder nyhetsbyrået NTB.
Men hva betyr dette for Midtøsten? Og hvorfor angriper egentlig Israel Libanon?
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
«Guds parti»
Hizbollah er arabisk og betyr «Guds parti». Det er et islamistisk parti, og samtidig en sosial bevegelse og en militær organisasjon.
Partiet ble offisielt stiftet i Libanon i 1982, det har vært et regjeringsparti siden 1992 som har både en militær og en politisk fløy, med en egen hær som er sterkere enn landets hær. Agendaen settes av en religiøs komité, som igjen er styrt av ayatollaen i Iran, der Hizbollah mottar økonomisk og politisk støtte.
– Men, hvordan vokste de seg så sterke?
– For å forstå Hizbollah, så må man også forstå Libanons spesielle situasjon, sier Dag Henrik Tuastad. Midtøsten-forsker ved UiO og ekspert på palestinsk politikk.
Historisk sett har Libanon vært et land med mange minoritetsgrupper, og i mange år var sjiamuslimene lavest på rangstigen og selveste underklassen i landet. Og det var blant dem Hizbollah oppsto, som en protest- og motstandsbevegelse.
– Det er et resultat av den israelske invasjonen i 1982. Da invaderte Israel for å drive den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO ut av Libanon. Det lyktes Israel med, og de fordrev masse sjiaer fra Sør-Libanon nordover, til slummen rundt Beirut. Det skapte stor frustrasjon, og slik vokste Hizbollah fram som en motstandsorganisasjon mot den israelske okkupasjonen, sier Tuastad til Dagsavisen.
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Bygget tillit
Slik bygget Hizbollah lojalitet blant de mest utsatte gruppene i landet – sjiamuslimene.
– Revolusjonen i Iran hadde ført til en stor sjiamuslimsk oppvåkning i Libanon. Og det var særlig i slumområdene rundt Beirut at Hizbollah vokste seg sterk, ikke bare som en motstandsbevegelse, men også som tilbyder av sosiale goder, som barnehjem, hjelpearbeid, skoler og helsetilbud og så videre. Så når man snakker om en stat i staten, så handler det om dette sosiale tilbudet som Hizbollah utviklet for sjiaene som staten aldri hadde tilbudt dem noe i nærheten av, sier Dag Henrik Tuastad.
– Var Hizbollah mer liberale enn sjiamuslimene i Iran?
– De hadde ikke et moralpoliti, men en åndelig leder som også ga direktiver til hvordan folk skulle leve riktige, muslimske liv, sier Tuastad. Og legger til at Hizbollah etter hvert også ble en stor arbeidsgiver, både militært og sosialt for sjiamuslimer.
Etter den libanesiske borgerkrigen gikk Libanons sjiamuslimer fra å være de mest utsatte, så ble Hizbollah etter hvert sterkere enn noen andre av disse tidlige krigsherrene.
– I borgerkrigsavtalen som ble skrevet i 1990 ble alle tidligere militsene avvæpnet, men ikke Hizbollah, fordi de hadde lov til å drive motstandskamp mot Israel i sør.
Libanon utviklet en statlig hær, men den ble aldri så sterk som det militære apparatet Hizbollah hadde.
— Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-ekspert
– Libanon utviklet en statlig hær, men den ble aldri så sterk som det militære apparatet Hizbollah hadde, sier Tuastad.
– Da man fikk avsluttet borgerkrigen var Israel enda okkupant i Libanon, og det ble bestemt at alle skulle legge ned våpnene, men ikke Hizbollah, som hadde våpen nok til å slåss mot Israel.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Hassan Nasrallah – en karismatisk onkel
Ifølge Tuastad var Hassan Nasrallah en karismatisk leder, en folk lyttet til og også mer liberal enn sine iranske meningsfeller. Blant annet slo han ikke ned på bruk av alkohol og påla ikke nikab-bruk for kvinner. Og han var tilsvarende fryktet blant sine motstandere.
– For mange sjiaer var han et moralsk kompass og en farsfigur, som kunne gi råd for det meste. Som under koronaen så gikk det helt ned på detaljnivå om hvilke hygieneregler man skulle ha og så videre.
– Hva slags forhold var det mellom Hizbollah og Hamas?
– I all hovedsak som et slags storebrorsforhold, der Hizbollah var de som introduserte selvmordsbombing for Hamas på åttitallet, men også de som på et tidspunkt frarådet det og foreslo at det var bedre med raketter. Og som introduserte dem for tunnelsystemet. Samtidig sloss Hizbollah på Assad-regimets side under borgerkrigen i Syria, mens Hamas som er sunnimuslimer brøt med Assad, så den politiske forbindelsen ble svekket der en stund, sier Tuastad.
– Hizbollah og Nasrallah var også mentor for andre antiisraelske motstandsgrupper i hele regionen, inkludert houthiene i Jemen, sier Tuastad.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
---
Hizbollah
- Sjiamuslimsk islamistisk bevegelse dannet i 1982 som et svar på Israels invasjon av Libanon.
- Støttet av Iran, som også bidro til å grunnlegge bevegelsen.
- Har vært ledet av Hassan Nasrallah, som ikke har vist seg offentlig på mange år, men holdt jevnlige taler til tilhengerne. 64-åringen ble drept i et israelsk flyangrep i Beirut 27. september.
- Har en militær og en politisk gren. Partiet og organisasjonen er representert i nasjonalforsamlingen og regjeringen i Libanon.
- Lyktes i 2000 med å drive israelske styrker ut av Sør-Libanon.
- I 2006 kom det til ny krig mellom Israel og Hizbollah, der tapene og ødeleggelsene var langt større på libanesisk side enn i Israel.
- Står på USAs terrorliste. Hizbollahs militære gren er oppført på EUs terrorliste.
- Nekter å rette seg etter en FN-resolusjon som krever avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon.
- Har deltatt med titusenvis av soldater på president Bashar al-Assads side i krigen i Syria.
Kilde: U.S. State Department, EU, NTB
---
Irans dilemma
Tuastad tenker Israels angrep på Hizbollah og drapet på lederen i helgen er noe de har ønsket lenge.
– Hvorfor går Israel nå så aktivt etter lederne i militsgruppene?
– Jeg tror det er både instrumentelt, at man faktisk ønsker å redusere deres kapasitet. Det at de angrep Hamas så massivt etter 7. oktober var begynnelsen og det vi ser nå er både et forsøk på å gjenopprette sin evne til avskrekking, og et forsøk på å redusere evnen til å angripe Israel så langt som mulig. I tillegg har vi et tredje mulige scenario, som er at man ser for seg en mulighet for å åpne for å rydde veien for et mulig israelsk angrep på Irans atomvåpen, altså forsøk på å utvikle atomvåpen.
– Hizbollah har kjempet mange kamper på vegne av Iran uten at Iran har trengt å delta. Tror du de kommer på banen nå?
– Dette er et veldig stort dilemma i Iran. De har gått ut og sagt hele tiden at de ikke vil bli dratt inn i en krig med Israel. Hele poenget med en stedfortreder som Hizbollah er at de skal virke avskrekkende på angrep mot Iran. Så logikken er jo egentlig at de skal slåss for Iran, mot å få støtte fra Iran, men Iran skal ikke slåss for dem. Iran er et regime som er opptatt av sin egen overlevelse. Samtidig er samfunnet polarisert, der noen, som de radikale lederne i Revolusjonsgarden ønsker hevn mens andre ikke ønsker å være med på noe som svekker økonomien til landet ytterligere, sier Tuastad.
– Nettopp dette, å få Iran ut av disse økonomiske sanksjonene mot regjeringen, har vært presidenten i Irans mål. Men hvis Iran blir involvert i en krigshandling, og assosiert med Hizbollah og terror vil det være i strid med interessen om å få fjernet sanksjonene. Så der ligger Irans dilemma, sier Tuastad.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
