Nyheter

– Jeg ringer for å sjekke at de lever

Laial Janet Ayoub har store deler av familen sin i Libanon. Nå frykter hun for deres liv.

– Jeg har nesten hele slekten min der, og ser på meg selv som norsk-libaneser, så det er et hjemland på en måte, sier Laial Janet Ayoub, nasjonal prosjektleder for etablering av Kvinnehelsehus for Norske Kvinners Sanitetsforening og styreleder for Alna Arbeiderparti.

På sin facebookside skriver hun:

«Nå skjer det igjen. Mitt kjære Libanon. Jeg er tom for ord egentlig. Kjenner bare på en ekstrem sinnafølelse over at Israel får holde på som de gjør. Et folkemord pågår. En ny krigføring mot et allerede utslitt land og dets folk. Videoer fra ledelsen i Israel som sier at Israel skal utvides ved å fjerne Palestina og Libanon fra kartene … For en grusom verden!»

Israel gjennomførte en lang rekke angrep over flere timer mot Libanons hovedstad Beirut natt til lørdag.

Hver dag ringer de for å sjekke at familiemedlemmene har det bra.

– Ja, for å sjekke at de lever, sier hun. Hun har flere onkler og en bestemor på 84 som bor i Beirut.

– Det er mamma som har holdt kontakten med dem. Det har sirkulert poster på sosiale medier hvor folk har blitt bedt om å være forsiktige, ikke si for mye på telefonen, ikke gi for mye informasjon om hvor de er, for man vet ikke hvem som er overvåket. Men vi følger godt med, som sagt er Libanon også et hjemland for oss.

– Hvordan har familien din det?

– De lever etter omstendighetene greit. To av onklene mine bor i selve Beirut, to bor rett utenfor. Men alle hører jo bombingen, og Beirut er jo ikke stort, sier hun og fortsetter:

– Bestemoren min, som er i åttiårene, er dessverre veldig syk, og avhengig av rullestol. Hun bor sammen med en av onklene mine, og kommer seg ikke ut nå som de ikke har strøm, Onkelen min har lagd et aggregat for å få heisen til å fungere i tilfelle de må flykte, de bor kanskje ti minutter unna Dahieh-området en forstad sør i hovedstad der det var massive bombeangrep på fredag. Foreløpig har det ikke blitt bomba i deres område, men man vet jo aldri. De har ikke tilfluktsrom i blokkene der så folk aner ikke hvor de skal gjøre av seg.

De har ikke tilfluktsrom i blokkene der så folk aner ikke hvor de skal gjøre av seg.

—  Laial Janet Ayoub

– Israel sier hele tiden at «dere må forlate områder der hvor Hizbollah har tunneler og våpen». Men, det er jo ingen i Libanon som vet hvor Hizbollah har tunneler og våpen. Så de aner jo ikke hvor de skal gå, sier hun.

Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

Oppskalering

Lørdag meldte NTB at Hizbollahs leder Hassan Nasrallah bekreftet drept, og søndag kunne Hizbollah bekrefte at ytterligere en leder i den islamistiske bevegelsen, Ali Karaki, også ble drept i angrepet som var rettet mot Hassan Nasrallah i Libanon. Karaki var sjef for Hizbollahs sørfront.

Etter Israels aktiviteter i helgen frykter mange en stor oppskalering av krigen. Det fyller Laial Janet Ayoub med uro:

– Det er to ting folk i Libanon snakker om: Det ene er at Iran nå kanskje melder seg på, særlig nå som Hassan Nasrallah er død, og at dersom Iran blander seg inn, så kommer USA inn mer aktivt også. Dermed blir konflikten enda større. Det andre folk spekulerer i der nede er at Iran på en måte har gitt litt etter og kastet Nasrallah og Hizbollah under bussen for å sikre en avtale med USA og Vesten for å lette sanksjoner. Dette er de to scenarioene folk går rundt og spekulerer i akkurat nå, sier Laial Janet Ayoub.

Layal Janet Ayoub har aldri opplevd et fredelig Libanon.

– Internasjonale medier skriver at da Israels drap på Nasrallah er en invitasjon til mer krig, hva tenker du om det?

– Absolutt! Det tror jeg er helt riktig. Det er garantert noen muldvarper i Hizbollah som har gjort det mulig å vite hvor lederen befant seg. I mitt hode gir det ikke mening at de kunne være så treffsikre og vite bevegelsene hans uten noen muldvarper der inne, han har jo levd i skjul så lenge. I 2006 var det ingen som visste hvor han var da krigen pågikk, sier Laial Ayoub som den gangen befant seg i Libanon og måtte flykte fra urolighetene.

Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)

Sterke minner

De siste dagene har hun kjent angsten på kroppen, og minnene fra sist hun var i Libanon. Det var i sommerferien i 2006 og hun skulle tilbringe tid med familien, men endte med å måtte evakuere. Minnene av lyden-, lukten-, trykket- og vibrasjonen av bomberegnet sitter fortsatt i kroppen, det samme gjør forvirringen og desperasjonen når folk blir redde og ikke vet hvor de skal dra.

– Folk fra sør ble bedt om å evakuere til Beirut, og så bombet de i Beirut. Det ble panikk. Vi bodde rett utenfor hovedstaden, og da krigen startet fikk vi kastet på oss flyers som ba folk evakuere. Men da hadde de også bomba flyplassen, alle bruer, så det var ikke noe å evakuere til. Vi brukte to dager på å finne en nabo som hadde en bil som kunne ta med masse folk og kjøre ut av byen. Alt var bare kaos, sier hun.

Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)

Alltid krig

Hun har aldri opplevd fred i sitt ene hjemland. I 2020 ga hun ut boka «Min vei til frihet» om hvordan hun bare 5 år gammel kom som flyktning til Norge sammen med familien.

– Ja, jeg husker mye fra den tidlige barndommen. Mange minner fra den tiden har brent seg fast for alltid, som at vi var så sultne, hele familien og delte et eple mens vi satt i tilfluktsrommet.

Libanesere er ganske delt i meningene om Hassan Nasrullah.

—  Laial Janet Ayoub

– Hvor godt likt var Hassan Nasrullah blant folk flest?

– Libanesere er ganske delt i meningene om Hassan Nasrullah. Han har jo dannet en stat i staten, på en måte, både militært og politisk. Noen libanesere hevder han kun har skapt kaos, mens andre igjen ser på ham som en slags helt. Militært er ikke Libanon rustet til å takle Israel alene og mange mener landet aldri ville klart seg uten Hizbollahs hjelp. De er jo blitt dannet fordi Israel har okkupert og okkupert og drevet med krig i Libanon i årevis, så blir bare flere sånne grupperinger jo mer okkupasjon og krigføring det er.

Tilhengere av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah viser sin hyllest in byen Sayda i Libanon.

Selv er hun ikke Hizbollah-tilhenger, men ser hvordan slike grupperinger kan blomstre opp i forsvar mot en sterk okkupasjonsmakt. Nå frykter hun utfallet av de siste dagers hendelser.

– Landet har dårlig økonomi, det er inflasjon, folk er uten strøm, uten ordentlig vann. Dette kan bli skikkelig katastrofe. Jeg bare håper at vi ikke får et nytt Gaza, sier Laial Janet Ayoub.

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)

Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)


Mer fra Dagsavisen