Nyheter

Mener regjeringen bryter strøm-lovnader

Økning i prisen på nettleie fører til enda større strømkostnader for de som bor i distriktene. – Regjeringen har glemt de skulle være distriktets regjering, sier Frp.

Både Frp og Rødt sier tydelig i fra til regjeringspartiene etter nyheten om økt pris på nettleie de neste seks årene.

De peker på regjeringens egen politikk, der det står at det skal jobbes for å utjevne prisforskjeller i nettleia mellom bygd og by.

– Det er akkurat som at den delen av kraftpolitikken som Sp gikk til valg på har blitt forsømt, og det virker ikke som energiminister Terje Aasland er interessert i å følge opp dette, sier Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug.

Økt nettleie

Hun omtaler funnene i NVEs rapport om fremtidig økning i nettleie hos strømforbrukere i landet.

Rapporten viser at nettleien, som er prisen for å være påkoblet en strømleverandør, vil øke med nesten 25 prosent de neste seks årene hvis man fortsetter med de planlagte investeringene.

Økningen for Trøndelag blir trolig på 30 prosent, Østlandet får en økning på 25 prosent, Nord-Norge får en økning på i underkant av 25 prosent, mens nettleien på Sørlandet og Vestlandet vil trolig øke med rett under 20 prosent.

Det kommer til å gå hardt utover distriktene, som betaler en høyere nettleie enn folk som bor i by.

Daglig leder i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi, Knut Lockert, sier i E24 at han anser det som en ekstra skatt for folk som bor i distriktene.

– Ja, det syns jeg det blir. Det er jo en ekstra skatt på ulempen ved å bo der hvor vi faktisk ønsker at det skal bo folk, sier Lockert til avisa.

Lockert peker på at det står i Hurdalsplattformen at regjeringen sier det skal bli en jevnere pris på nettleia uansett hvor du bor. Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Sigurd Rafaelsen, kan ikke love at det skjer i denne regjeringsperioden.

– Det er noe man må jobbe videre med og se på, sier Rafaelsen til E24.

Les også: Uværet herjer – dette bør du sjekke (+)

Rødt: – Forsømmelse

Marhaug sier det begynner å bli kort tid for å få satt i verk det som står i planen. Hun ønsker at man skal se hardere på hva man faktisk betaler nettleie for.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.

– Vi er nødt til å ha strengere politiske prioriteringer for å holde kostnadene nede. Melkøya er et eksempel på et prosjekt som gir store kostnader for hele fellesskapet. Også havvind-utbyggingen krever masse nett. Så hvis man ser på hva som ligger bak de tallene i NVE sin rapport, så må vi ha en politisk diskusjon om alle prosjektene er verdt det, sier hun.

– Jeg vil holde nettleien nede, ikke øke den mer.

– Men er det ikke nyttig å bygge ut mer nett for mer industri, slik at det skal bli billigere på sikt?

– Problemet er man tenker samfunnsnytte ulikt. Det som Statnett eller strømselskapene synes er nyttig, er ikke automatisk så gunstig for folk som bruker nettet. Jeg er ikke imot alle prosjektene, men man er nødt til å skalere ned det som planlegges nå, sier hun.

Hun mener regjeringen har forsømt denne delen av kraftpolitikken.

– Etter at strømstøtteordningen kom, har man vært mer opptatt av å bygge mer kraft, og mindre opptatt av å se hvordan man skal fordele en mer rettferdig kraftpolitikk. Det eneste svaret er at vi må ha mer kraft, som om det løser problemet med høye priser, sier hun, og legger til:

– Det skaper problemer, for det kreves mer nett – og det koster.

Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)

Sp: – Viktig sak

Regjeringspartner Senterpartiet mener det er på høy tid å ta opp tråden om utjevning av nettleia igjen.

– Dette har vært en viktig sak for Senterpartiet lenge. Det var det også inn i forhandlingene i Hurdal. Men vinteren etter forhandlingene fikk vi strømkrisen. Da ble det viktigere å se på en utjevningsordning av strømprisen, som mange mener var rett, sier energipolitisk talsperson Aleksander Heen.

Aleksander Øren Heen, energipolitisk talsperson for Senterpartiet.

Han sier arbeidet med strømstøtten gjorde at arbeidet med å utjevne prisene på nettleia havnet lenger ned på prioriteringslista. Nå, etter NVE sin rapport, mener han det er på tide å ta opp arbeidet igjen.

– Strømprisen har stabilisert seg noe. Da har jeg sagt at dette i sum aktualiserer debatten om nettleie igjen, både fordi det er en urettferdighet at de som bor nærmest produksjonen av strømmen betaler den høyeste prisen, og at det ikke er en god nok grunn for at man ikke skal ha en bedre utjevning, der alle er avhengig av et fungerende strømnett, sier Heen.

– Så en stor forskjell i pris er urimelig.

– Er det vanskelig å få gjennom dette i regjering?

– Jeg tror store deler av Ap bør mene dette er en god sak, så det håper jeg vi får støtte for.

Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)

Frp: – Må ta en runde

Marius Arion Nilsen, energipolitisk talsperson for Frp, mener regjeringen ikke har kommet noen vei i sine utjevnings-lovnader.

– De gikk til valg på at de skulle være en distriktsregjering. Det er synd de har glemt det.

Nilsen mener kostnadene for å oppgradere strømnettet i landet, som ifølge NVE blir på 170 milliarder kroner, er en altfor stor ekstrakostnad å lempe over på kundene.

Frps Marius Arion Nilsen mener regjeringens politikk er meget kortsiktig. Foto: Javad Parsa / NTB

– Vi må se på hvordan vi kan finansiere dette. Regjeringen kan ikke vedta elektrifisering her og der, og få folk til å ta regningen for det, sier han.

Nilsen kjøper ikke Heens påstand om at strømkrisen satte en stopper for arbeidet. Frp-politikeren viser til en artikkel i Samfunnsbedriftene fra våren 2022, altså etter at strømkrisen hadde inntruffet, der olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier utjevningen av nettleia skulle være på plass før årsskiftet samme år.

– Det viser at det har blitt nedprioritert med viten og vilje, selv om de kommer med lovnader om det motsatte, sier han.

– Hva løsningen er, vet jeg ikke, men vi kan ikke ha regelverk og politikk som driver folk vekk fra bygdene. Her må vi ha en runde.

Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer

Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)

Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)

Mer fra Dagsavisen