– Nemndene ønsker å ta ut både grenseflokken Boksjø som benytter arealer i Aremark og Halden – og det helnorske revieret Risberget/Ulvåa, som strekker seg over Våler, Elverum og Åsnes kommuner i Innlandet. Kvoten er satt til seks pluss seks individer totalt, sier seniorrådgiver Christian Hillmann hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus til Dagsavisen.
Normalt kommer det flere klager på vedtak knyttet til ulv, og vi forventer at det også blir slik i år.
— seniorrådgiver Christian Hillmann
– I tillegg mener flertallet i nemndene at det kan være noen fjorårsvalper igjen i området etter uttak av Fjornshöjden-reviret, i Aurskog-Høland kommune. I så tilfelle ønsker flertallet at også disse tas ut, legger rådgiver Hillmann til.
---
Regionale rovviltnemnder
I Norge er det åtte regionale rovviltnemnder som har hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn i sin region. Region 4 omfattes av de tidligere fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Rovviltnemnda i region 5 har hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt i gamle Hedmark. Det er Statsforvalteren som administrerer lisensfelling og kvotejakt på store rovdyr og håndtere skadesituasjoner på husdyr.
---
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Ingen lisensfelling på svensk side
23. august foretok nemndene en prøvevotering hvor lisensjakt innenfor ulvesonen ble vurdert. 11. august ble uttaket av to ulveflokker vedtatt. Siden Boksjøreviret i Aremark og Halden er et grenserevir er det nødvendig å konferere med svenske myndigheter før vedtak fattes. Tilbakemeldingen fra Länsstyrelsen i Västra Götalands län og Naturvårdsverket var at de ikke planlegger lisensfelling i Boksjøreviret. Lisensfellingsperioden innenfor ulvesona varer fra 1. januar til 15. februar.
– Rent faglig og praktisk så trenger det ikke å bety så veldig mye. Selv om det eventuelt åpnes på jakt i kun halve reviret, så er jaktperioden såpass lang at det er svært sannsynlig at ulvene i løpet av denne perioden kommer inn i jaktbart område, forklarer seniorrådgiver Christian Hillmann hos Statsforvalteren, og legger til:
– Uttaket på norsk side har selvfølgelig også en effekt på svensk side ved at dette reviret går ut. Svenske myndigheter har uttalt at dette er uheldig siden de ikke har registrert noen negative virkninger av reviret, men de vil ikke motsette seg et uttak på norsk side.
Vi er vel så opptatt av å finne gode tiltak, slik at bøndene fortsatt kan ha dyr på beite.
— Aremarkordfører Håkon Tolsby (Sp) om lisensfelling av ulv.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Forventer flere klager
Nå går vedtaket fra de to rovviltregionene til høring, deretter gjøres en ny vurdering før saken sendes Klima- og miljødepartementet.
– Vedtaket er fattet av nemndene i fellesskap. Når vedtaket legges ut på miljøvedtaksregisteret, er klagefristen tre uker. Normalt kommer det flere klager på vedtak knyttet til ulv, og vi forventer at det også blir slik i år. Etter klagefristens utløp samles nemndene på nytt og vurderer om klagene har opplysninger som vil gjøre det naturlig å endre vedtaket.
– Hvis vedtaket ikke endres, sendes saken samt alle vedlegg til Klima- og miljødepartementet som fatter det endelige vedtaket. Normalt kommer dette først etter at vinterens første bestandsrapport foreligger, rundt 15. desember, avslutter Christian Hillmann hos Statsforvalteren.
For og mot ulv i Norge
Rovviltnemndenes vedtak om felling av ulv, vekker alltid stor debatt, og har medført store demonstrasjoner i Oslo. Demonstrasjonene har vært både for og mot skyting av ulv.
Flere sauebønder frykter ulveangrep, og er redd for dyra sine når de slippes på beite. Mens dyrevernsorganisasjoner som blant annet NOAH og Rovviltets røst jobber for rovdyrenes eksistens.
Positiv ordfører
Natt til 13. mai i 2023 opplevde en sauebonde i Aremark den største dyretragedien kommunen har hatt. Ulveangrepet resulterte i 31 drepte sau innenfor et rovdyravvisende gjerde.
Aremarkordfører Håkon Tolsby (Sp) er positiv til uttak av ulv, så lenge fellingen står i forhold til ulveforliket – som omfatter bestandsmålene for ulv, og hvor de skal leve.
– Vi er vel så opptatt av å finne gode tiltak, slik at bøndene fortsatt kan ha dyr på beite. Vi har blant annet foreslått at Staten må dekke kostnadene til både oppsetting, årlig vedlikehold og kontroll av rovdyravvisende gjerder. Vedlikeholdsarbeidet er en stor jobb, og det bør utføres av en uavhengig tredjeperson. Det må også komme midler til mer utprøving av vokterhund på inngjerdede beiter, sier Tolsby til Dagsavisen.
– I tillegg ønsker vi å lettere kunne ta ut skadedyr. Som etter angrepet i fjor hvor Østfold bondelag fikk avslag på skadefelling av ulven her i Aremark kommune, legger ordføreren til.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
– Stor enighet
Gårdbruker og Aremarkordfører Håkon Tolsby opplever verken hets eller mange negative kommentarer når temaet rundt felling av ulv kommer på banen.
– Det er stor enighet blant de fleste innbyggerne. Vi er ikke i et ulvereservat, men i en ulvesone. Det betyr at den skal forvaltes, sier han.
En jeger Dagsavisen har snakket med forteller at det er få elger i grensekommunens skoger, og tillegger den lave bestanden av elg angrep av ulv. Det er ikke ordfører Håkon Tolsby umiddelbart enig i.
– Årsaken til utviklingen i elgbestanden er et sammensatt bilde. Hvor eksempelvis klimaendringene, tørr vår og kalver som blir født sent på året er noen av årsakene. Men selvfølgelig, små svake dyr er mer utsatt for å bli tatt av rovdyr, avslutter han.
Les også: Populær ordfører fortsetter kampen mot ulveskader
Les også: Bianco har holdt ulven unna sauene
