Nyheter

Bønnene ved valgmøtene har et entydig budskap: Gud har sendt Trump for å redde Amerika

USA: Hva kan man forstå av bønnene som innleder alle Donald Trumps valgmøter? Dette avslører analysen av 58 bønner.

Valgmøter med USAs republikanske presidentkandidat og tidligere president Donald Trump har sin helt egen koreografi. Det går ofte flere timer med taler fra lokale politikere før Trump endelig blir introdusert med Lee Greenwoods sang «God Bless the USA» og en prest som leder tilhørerne i bønn.

Journalist McKay Coppins fra tidsskriftet The Atlantic undret seg under et valgmøte i Iowa i fjor over at ingen av de andre journalistene så ut til å lytte til bønnen. Etter selv å ha lyttet nøye, mener Coppins at bønnene kan hjelpe med å forstå Trumps tilhengere. Derfor har han fått teologer til å hjelpe med å analysere bønnene fra de 58 valgmøtene Trump har holdt siden han lanserte sitt kandidatur i november 2022 og fram til juni i år.

Bønnen sender et budskap om at vi er et kristent folk, at Trump er vår kristne kandidat, og at han vil befri nasjonen fra mørkets krefter

Coppins beskriver bønnene som «det mest avslørende øyeblikket ved et Trump-valgmøte», og til radiostasjonen NPR har han forklart at så godt som alle bønnene tegner et temmelig dystert bilde av dagens USA. Som bevis på denne oppfatningen nevnes ting som forbud mot bønn i offentlige skoler og de illegale immigrantene som strømmer over grensen fra Mexico.

Selv om prestene ikke direkte utpeker Donald Trump som en moderne Messias, fremgår det ifølge Coppins tydelig at Gud har sendt Trump for å redde Amerika. Og utgangspunktet for mange av bønnene er at Trump er verdig presidentembetet. Så i stedet for å be Gud om å hjelpe Trump med å bli klar til å tjene, ber mange av prestene direkte om Guds hjelp til å få ham gjenvalgt.

BØYDE HODER: Bønn er et fast rituale før Donald Trumps valgmøter.

Bønner for Trump er annerledes

Statsviter og baptistprest Ryan Burge, adjunkt ved Eastern Illinois University, er en av teologene som har hjulpet med å analysere bønnene. Det å innlede politiske møter med bønn har vært helt vanlig i USA siden 1950-tallet, forklarer han. Den gang ble linjen «In God we trust» lagt til på amerikanske pengesedler under den kalde krigens frykt for kommunismen, og president Dwight D. Eisenhower fikk skrevet inn en referanse til Gud i den amerikanske troskapseden.

---

Utdrag fra bønner for Trump

  • «Å, Herre, vår Herre, la oss være våkne, ikke ‘woke’.» Wildwood, New Jersey
  • «Løgner, korrupsjon og propaganda fører sivilisasjonen til ruin.» Fort Dodge, Iowa
  • «Våre fiender prøver å stjele, drepe og ødelegge vårt Amerika, så vi trenger at du griper inn.» Conway, South Carolina
  • «Gi president Trump styrke til å ta de riktige avgjørelsene, både i og utenfor offentlighetens søkelys. Minne ham om å stadig søke din veiledning.» Portsmouth, New Hampshire
  • «Vi ber om at du slår en beskyttende ring rundt president Trump, befrir ham fra de grunnløse angrepene, og fjerner dem fra embetet som undergraver vårt juridiske system.» Waukesha, Wisconsin
  • «La oss be, for vi kjemper mot en demonisk makt. Vi kjemper mot den virkelige fienden som kommer fra helvetes porter, og som ledes av en av dens ledere ved navn Joe Biden og Kamala Harris.» Mark Burns, North Charleston, South Carolina, februar 2024

---

Ifølge Ryan Burge har det imidlertid skjedd noe nytt under Trump når det gjelder bruken av bønn i politikken. Mens bønn historisk sett, og ved møter i Det demokratiske partiet, typisk har blitt brukt til å vise romslighet og snakke om forsoning, tilgivelse og kompromiss, går noen av Trump-bønnene i motsatt retning.

– Noe av det interessante med Trump-bønnene er at noen av dem er veldig ekskluderende. De henvender seg til de innvidde og utelukker dem som står utenfor. Det handler ganske enkelt om samfunnets oppdeling i stammer. Det er egentlig ikke så intellektuelt. Bønnen sender et budskap om at vi er et kristent folk, at Trump er vår kristne kandidat, og at han vil befri nasjonen fra mørkets krefter, sier Ryan Burge til Vårt Land.

Å, Herre, vår Herre, la oss være våkne, ikke ‘woke’

—  Bønn før valgmøte i Wildwood, New Jersey

Analysen av de 58 bønnene viser ifølge ham at det er mange referanser til Det gamle testamente. Og den mest siterte linjen er fra Andre Krønikebok 7:14: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.»

Dette sitatet er med i 10 av de 58 bønnene. Det er denne typen formuleringer som ifølge Ryan Burge tar utgangspunkt i at USA er på vei nedover en feil sti og at alt blir verre. Dette kalles i teologien «dispensasjonalisme» og er utbredt blant evangelikale i USA.

– Det bygger på en spesiell lesning av de hellige tekstene og handler om hvordan Jesus snakker om at det vil være krig og rykter om krig før han vender tilbake. Følgerne er nærmest programmert til å vente på verdens undergang, så de leter etter eksempler på dårlig oppførsel, krig og naturkatastrofer som bevis på at slutten er nær. Og så nikker de og gir hverandre rett – om det er sant eller ikke, sier Ryan Burge.

Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)

Bønnens innhold er mindre viktig

Bønnen fra Andre Krønikebok, som mange andre bønner, vil ifølge Ryan Burge gå over hodet på de fleste tilhørerne. Han mener at bønnens innhold for de fleste nærmest er irrelevant. Mange prester er dyktige til å «snakke Gud» og legge kodede budskap inn i teksten til de som kan følge med på det intellektuelle og teologiske nivået. Det gjorde Ryan Burge også selv i løpet av sin 20 år lange prestekarriere.

Ryan Burge, statsviter og baptistprest, USA. Forskningsleder ved Eastern Illinois University.

– Jeg vet godt hvordan man kan si ting uten å være for presis. Jeg tror enhver prest med bare litt retoriske evner eller en smule erfaring vet hvordan de kan levere et budskap uten å være altfor tydelig. De snakker rundt et emne i kodet språk, slik at de senere kan sno seg unna og benekte at de for eksempel snakket om abort. Da kan de kanskje si at de bare snakket om livet generelt. Dette er veldig vanlig blant prester, sier Ryan Burge.

Et annet tema som går igjen, er sammenligningen av Trump med Det gamle testamentets persiske konge Kyros, som var et amoralsk og usannsynlig verktøy for Gud.

– Kyros fulgte ikke den kristne og jødiske Gud, men han hjalp jødene tilbake til Israel fra Babylon 500 år før Kristi fødsel. Så han blir sett på som en ikke-kristen som gjorde nytte for riket og hjalp dem med å gjenoppbygge religionen. Ideen er at Gud kan bruke hvem som helst til sitt formål, og at Trump er en slags gjenkomst av Kyros. Han er kanskje ikke et godt menneske, men han satte en stopper for Roe v. Wade og dermed har han fremmet den kristne saken, forklarer Ryan Burge.

Roe v. Wade er navnet på den føderale rettssaken fra 1973 som sikret kvinners abortrettigheter i hele USA. Dommen ble satt til side av amerikansk høyesterett i 2022.

Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)

Trumps eget gudsforhold

Trump tar seg ikke selv til bønn i det offentlige rom, men de siste månedene har han snakket litt mer om Gud og kristendom. I juni spurte en seer av TV-programmet The Will Cain Show på Fox News om Trumps eget forhold til Gud og bønn. Svaret var langt og nølende, hvor han erklærte sin kjærlighet til de evangelikale og reflekterte høyt over dem som ikke har en Gud:

– Når man ser alt det møkket som foregår, så har folk jo ingenting å se opp til. De har ingen Gud. De har ingenting. De dreper folk. Slår dem. Skyver folk foran toget. Religion er så fantastisk. Da har man grunn til å være god. Man får lyst til å være god. Det er så viktig. Man vil gjerne til himmelen. Hvis man ikke hadde det, kunne man nesten spørre: ‘Hva er meningen? Hvorfor skal jeg være god? Hvilken forskjell gjør det?’

Trump og mange av hans tilhengere har omtalt det som et mirakel at han overlevde attentatforsøket i Butler, Pennsylvania den 13. juli. Og Trump har blant annet i et langt intervju med Elon Musk, eieren av det sosiale mediet X, brukt hendelsen til å snakke om tro.

– Det var et mirakel at jeg snudde hodet. Jeg tror nok at jeg er mer troende nå. Og for dem som ikke tror på Gud, så tror jeg det er noe vi alle sammen må begynne å tenke litt over, sa Trump til Musk.

Ryan Burge tviler likevel på at Trump har hatt en egentlig åpenbaring.

– Han er den han er. Det er vanskelig å se inn i sjelen hans, men handlingene hans tyder på at han er nøyaktig den samme personen som da han førte valgkamp i 2016. Det virker veldig påtvunget når han snakker om religion. Man kan merke at han ikke føler seg hjemme. Han har ikke vokst opp i kirken, og han har heller ikke vært der mye som voksen, sier han.

– Vanlige folk liker fortsatt ideen om at Det republikanske partiet er religionens parti. Selv om deres leder og kandidater kanskje ikke er spesielt religiøse. Men det er et parti for religiøse mennesker. Og det er det hele handler om, sier Ryan Burge.

Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)

Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)

Mer fra Dagsavisen