Nå er det umulig å sykle her på grunn av en cirka 25 meter dyp skjæring med en enorm rørlignende konstruksjon på bunnen. Syklistene er i stedet henvist til å bruke det som omtales som «en trafikkfarlig vei» på deler av strekningen.
Stanser i Ulefoss
Norge har ni nasjonale sykkelruter. Disse rutene er innom 14 av de 18 nasjonale turistveiene og gjør det mulig å sykle fra by til by «på lavtrafikkerte veier» på langs og tvers i Norge, ifølge nettsidene til Statens vegvesen.
Der kan vi også lese at «det kommer en tiende rute fra Nordkapp til Lindesnes».
Nasjonal sykkelrute 2 er langt kortere enn som så, men likevel drøyt 400 kilometer. Den går fra Porsgrunn via Telemarkskanalen, Dalen, Rjukan og Tessungdalen til Numedal.
Fordi strekningen fra Skien til Ulefoss i Nome kommune ikke er skiltet, og det kan være mye biltrafikk på veiene, anbefaler Statens vegvesen at sykkelturen i stedet starter i Ulefoss.
Her passerer nasjonal sykkelrute 2 Ulefos Jærnverk, som ble grunnlagt allerede i 1657, og som fortsatt forsyner Norge med blant annet kumlokk. Sykkelruta passerer også Ulefoss sluser og Ulefos Hovedgaard, av Riksantikvaren omtalt som empiritidens viktigste arkitektoniske verk i Norge, ifølge Wikipedia.
Deretter fortsetter sykkelruta på en lite brukt grusvei som heter Skaravegen, men bare etter et par hundre meter er det nå altså en avgrunn der hvor syklistene før møtte den første motbakken.
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Måtte vike for vei
– Skaravegen ble stengt 27. november 2023, opplyser ingeniør Olav Heggenes i team plan og bygging i Seksjon vegutbygging i Telemark fylkeskommune.
Han er byggeleder for ny fylkesvei 359 mellom Kaste og Stoadalen i Nome kommune, et prosjekt som ble igangsatt i 2022. Kostnadsrammen for byggingen av den tre kilometer lange strekningen er på 447 millioner kroner, og omfatter både en 255 meter lang bru over Telemarkskanalen og en miljøtunnel på 85 meter.
Og da er vi ved sakens kjerne. For den digre rørlignende konstruksjonen i bunnen av skjæringen som har delt nasjonal sykkelrute 2 i to, er nettopp denne kommende miljøtunnelen.
I motsetning til tunneler som bygges i fjell, starter man med hullet når det er snakk om miljøtunneler – eller miljøkulverter, som Statens vegvesen helst omtaler dem som.
Statens vegvesen har ikke noe med byggingen av den nye fylkesveien i Nome å gjøre, men kan forklare hva som generelt sett er hensikten med miljøtunneler/miljøkulverter.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
Bevarer frøbank
– Miljøkulverter bygges for å redusere barrierevirkninger for vilt, eventuelt redusere støy og luftforurensning i forhold til omkringliggende bebyggelse. I en del tilfeller bygges slike kulverter for å kunne reetablere dyrket mark på toppen, og dermed unngå uheldig arealtap av dyrket mark.
Det forteller sjefsingeniør Frode Nordang Bye i klima- og miljøavdelingen i Statens vegvesen.
Noe lignende skal skje i Nome.
Da veiprosjektet ble lansert, ble det opplyst at i området ved Skaravegen, skulle «det helt øverste laget med jord skaves av og sorteres til side. Det er for å bevare frøbanken i jordsmonnet.»
Når anlegget så er ferdig «vil denne frøbanken legges tilbake på toppen langs vegen. Slik vil vegetasjonen som spirer bli lik den som ble tatt vekk i første omgang.»
Før det må titusenvis av kubikkmeter med masse flyttes tilbake slik at skjæringen kan fylles igjen og miljøtunnelen framstå som en vanlig tunnel.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
– Akseptabel risiko
I midten av august, da Dagsavisen besøkte stedet, pågikk arbeidene for fullt med miljøtunnelen, men noe masse var ikke blitt flyttet tilbake så langt. På et skilt i nærheten ble det likevel opplyst om at Skaravegen «åpner igjen høsten 2024».
– Holder dere tidsplanen?
– Tilbakefylling av masser er nå påbegynt, slik at Skaravegen blir etter all sannsynlighet, åpnet igjen i høst. Akkurat når er usikkert, men muligens rundt oktober/november, svarer byggeleder Olav Heggenes.
Fram til da er de som vil sykle nasjonal sykkelrute 2, fortsatt henvist til å sykle en alternativ rute langs Lannaveien som er del av eksisterende fylkesvei 359.
På den delen av Lannaveien som omtales som Odden-Lanna, ligger veien tett opp til eksisterende verneverdig boligbebyggelse på den ene siden, og Telemarkskanalen på den andre. Det er ikke noe sykkelfelt der.
– Er det farligere å sykle her enn på Skaravegen?
– Skaravegen er en grusvei, som benyttes av grunneier med traktor, eventuelt tømmerbil, samt noen servicebiler fra tele- og nettselskap. Lannaveien er per i dag hovedveien mellom Ulefoss og Lunde, og trafikken her er derfor vesentlig større enn på Skaravegen, svarer Heggenes.
– Imidlertid er fartsgrensen på Lannaveien i hovedsak 40 og 50 kilometer i timen, så hastighetsnivået er relativt lavt. Vi har vurdert at risikoen ved å flytte sykkeltrafikken over til Lannavegen er akseptabel.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– Tidligere urørt natur
– Den kommende miljøtunnelen blir bare 85 meter lang. Vil støy, støv, eksos og andre utslipp fra biltrafikken på den nye fylkesveien, før og etter tunnelen, forringe naturopplevelsen syklister får, når Skaravegen åpner igjen?
– Det ligger i sakens natur at den nye veien vil bli synlig og hørbar der hvor brukere av Skaravegen krysser over den nye miljøtunnelen. Det bygges vei i tidligere urørt natur, så området rundt vil naturlig nok bli noe endret, svarer Heggenes.
– Det er imidlertid lagt ned mye arbeid i planleggingen av linjeføringen, slik at den nye veien vil bli liggende relativt lavt i terrenget, fortsetter han.
– Det skal også plantes trær/vegetasjon både langs den nye fylkesveien samt over miljøtunnelen. Selve tunnelen vil også ha en dempende effekt på støy, støv og eksos akkurat ved krysningspunktet.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Planlegger forlenging
Samtidig som målet er at nasjonal sykkelrute 2 gjennom Nome kommune skal bli som før, er det også planer om å forlenge denne sykkelruta.
– Forlengelsen av rute 2 på strekningen Porsgrunn-Larvik vil følge framtidig turvei på den nedlagte jernbanestrekningen mellom Porsgrunn og Larvik, langs Farrisvannet, opplyser senioringeniør Henrik Duus i Statens vegvesen til Dagsavisen.
– Når blir denne ruta forlenget?
– Slik situasjonen er nå, finnes det ikke offentlige budsjetter som finansierer gjenbruk av utrangert infrastruktur, slik som eksempelvis å gjøre om nedlagte jernbaner til turveier og sykkelruter, svarer Duus.
Forlengelsen mellom Porsgrunn og Larvik, vil også være avhengig av en samarbeidsløsning mellom Bane Nor og Porsgrunn og Larvik kommuner, som vil være framtidige eiere av banestrekningen dersom den blir turvei, påpeker Duus.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– I tenkeboksen
Hva så med den varslede 10. nasjonale sykkelruta?
– Vi er litt i tenkeboksen om ruta Nordkapp-Lindesnes, i og med at det ser ut til at allerede definerte ruter til Nordkapp fungerer, sier Duus.
– Det å sykle Lindesnes-Nordkapp er blitt en «greie». Dette er en tur som «mange» tar, enten alene, sammen med én eller flere, eller som familietur. Vanlig tid på turen varierer mellom fire og seks uker, mens rekorden per dags dato er 108 timer og 45 minutter.
– En del omorganiseringer og oppsplittinger innen veisektoren har også bidratt til at arbeidet med å realisere og skilte rutene, er en vesentlig mer omfattende oppgave enn det var tidligere. Det er også allerede mer enn nok arbeid å fullføre de allerede definerte rutene.
Duus påpeker dessuten at de fleste syklistene nå ser ut til å navigere digitalt, og at de derfor ikke trenger skiltede ruter for å komme fram.
– Rutene kan lastes ned som digitale spor fra vegvesen.no, samt eurovelo.com og cyclenorway.com, opplyser han.
---
Nasjonale sykkelruter
Dette er de ni nasjonale sykkelrutene:
- Kystruta. Følger hele norskekysten og er delt opp i flere delstrekninger.
- Kanalruta og Telemark. Har sin kjerne langs Telemarkskanalen.
- Fjord og fjell. Går fra Kristiansand til Haukeli og går videre til Røldal. Følger derfra Nasjonal turistveg Ryfylke til Stavanger.
- Hallingdal og Rallarvegen. Er delt opp i to etapper. Den ene fra Drammen over Blaafarveværket til Hallingdal og Geilo. Den andre er Rallarvegen som via Nasjonal turistveg Aurlandsfjell går rundt Hallingskarvet.
- Middelalderdalen og Mjølkevegen. Er delt opp i to etapper. Den ene går fra Larvik over Kongsberg og Geilo til Gol. Den andre fra Gol over Golsfjellet til Beitostølen via Jotunheimvegen og Fefor til Vinstra.
- Sognefjellsveien. Omfatter verdenarvsområdene Røros og Bergen, og de nasjonale turistveiene Rondane og Sognefjellet.
- Pilegrimsruta. Går fra Trondheim over Hamar og Oslo til Halden.
- Finnmarksruta. Går fra Alta over Kautokeino til Kirkenes.
- Villmarksruta. Går nær svenskegrensa mellom Halden, Finnskogen, Trysil, Røros, Tydal og Trondheim.
Kilde: Statens vegvesen
---
