---
Hvem: Sonja Langskjær (31)
Hva: Trænafestivalens festivalsjef.
Aktuell: Arrangerer Trænafestivalen 10.–13. juli og er for første gang kaptein for festivalen.
---
Trænafestivalen denne helga! Hvordan blir det?
– Det blir «nice»! Det blir masse folk, en yrende stemning. Det blir fint vær, og mye vakker musikk i storslått natur. Det blir folk på hver haug og kaikant. Det blir nok litt flere folk i år enn i fjor, det ser vi på billettsalget, så det ser lovende ut. Så da blir det nok mange slitne, men fornøyde mennesker. Det er en lang reise, så det er en bragd i seg selv å komme utover til Træna. Men når man er kommet hit blir det full fart og stemning!
Du er ny festivalsjef – hva innebærer jobben?
– Ja, jeg kom på i januar. Jobben innebærer å finne og organisere folk, og finne de rette folkene til de rette plassene. Det vi har fokusert på i år er å få mest mulig lokale med, og at de kan sette sitt preg på festivalen. Trænafestivalen betyr mye for Træna, og har mye å si for bedriftene her ute. Så Træna som samfunn er veldig avhengig at festivalen går som den skal, og at den kommer år etter år. Det har mye å si for kafé, pub og butikk – ja, de bedriftene som er her ute. Så det er et ansvar jeg har tatt på meg, men det er jo fordi jeg fordi jeg er så glad i Træna.
Les også: Den urørte naturen svinner rundt oss
Hvorfor er du så interessert i å holde på med dette?
– Jeg er herfra. Har vært med på festivalen siden jeg var gammel nok. I fjor var jeg frivilligansvarlig, og fikk krasjkurs i organisering av en festival. Og i år. Ja, de var vel såpass fornøyd at jeg ble spurt om å være sjef. Etter litt grubling sa jeg ja. Det er jo en stor fordel at jeg kjenner alle på øya, så jeg vet hvem jeg skal ringe hvis det oppstår noe.
Festivalen har blitt kåret til årets festival i Norge, og topp 10 av de beste, ukjente festivalene i Europa av The Guardian. Hvorfor det, tror du?
– Det er jo på grunn av naturen og plasseringen. Det er en helt unik fordel med festivalen, og det er landskapet vi er i. Det er isolert på en øy, langt ute i havgapet. Og vi har et musikkprogram der vi fokuserer på de som er «up and coming», altså nye, spennende artister. Når man kommer til Trænafestivalen så er det en helt unik stemning, og unik sammensetning av artister og folk som du ikke finner noe annet sted.
Dere arrangerer en festival med 1500 deltakere på en øy med rundt 500 fastboende, over seks mil fra fastlandet. Hva er mest utfordrende for dere for å få arrangert festival?
– Logistikken! Det å få alt på en båt. Det er publikum, du må få de til og fra, samme med artistene. Og det er begrenset med overnattingsplass, så det å finne plass til alle sammen kan være utfordrende. Men vi skviser alle inn i hus, telt og brygger, og alt som er å oppdrive av overnatting.
– Det er litt det som er artig med festivalen, at det er fullt av folk i alle hus.
Det er en del konkurranse innaskjærs, med festivaler i ulike størrelser som kommer og går. Hvordan går det for Trænafestivalen?
– Vi har hatt noen særs tøffe år etter korona. Det virker som om at publikum glemte litt bort hvordan man skulle dra ut og «oppleve». Vi har fått mye konkurranse, som er festivaler på plasser som er lettere å reise til. Så det har vi merket.
– Men vi ser at det er en positiv utvikling i år, i forhold til de to siste årene. Vi er optimistisk, og tror at Trænafestivalen er en av de som kommer til å overleve, og at vi klarer å holde gående i mange år fremover.
Hva ser du mest fram til, du da?
– Stig Brenner i Kirkehelleren. Det blir fantastisk. Og så ser jeg fram til ungdomskonserten, der det er noen unge artister som jeg synes er spennende. Også Honningbarna – de er alltid en slager. Det blir kult!
Lykke til med festivalen! Vi går over til noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?
– Det er havet og naturen, og et glass med noen bobler på kaia. Et friskt bad i havet. Og lykkelige folk.
Hvilken bok eller film har betydd mest for deg?
– Vanskelig å velge! Jeg er sånn 90-talls av meg, så jeg sier Jurassic Park.
Hva kunne du tenkt deg å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Det må ha vært oljeboring i havet, spesielt utenfor Træna. Det skulle jeg nok ha protestert mot.
Hvem var barndomshelten din?
– Er det lov å si storesøstera mi? Hun har alltid hatt svar på alle spørsmål som jeg lurer på, og støttet meg og hun vet alt!
Hvem ville du stått fast i en heis med?
– Kanskje Truls og Hellstrøm. De kunne jeg kanskje hatt noe å snakke om med.
Les også: Kommentar: Kongelig kaos før prinsessebryllupet
Les også: Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
Les også: «Fenriken»: – Krav uten konsekvens er kun et ønske
