Fire sykkelbud, med Fellesforbundet, har varslet søksmål mot Wolt for å få fast ansettelse. De mener den app-baserte matleveringstjenesten driver en forretningsmodell som opererer utenfor arbeidsmiljøloven. Wolt på sin side avviser anklagene helt.
Nå kommer også Wolt med kritikk mot Fellesforbundet. De mener forbundet selv står i veien for at Wolts sykkelbud skal få flere goder og rettigheter. Wolt forteller til Dagsavisen at de har vært i dialog med forbundet om å få på plass en kollektivavtale for sykkelbudene.
– Så lang har vi blitt blankt avvist, sier Wolts kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.
Fikk ikke igjennom avtale
– Selv om vi er overbevist om at vår modell med uavhengige oppdragstakere, enten som selvstendig næringsdrivende eller frilansere, er den beste modellen for både oss og budpartnerne, er vi klar over at modellen ikke gir det sosiale sikkerhetsnettet som både vi og budpartnerne ønsker, sier Kamhaug, og fortsetter:
– Vi skulle gjerne hatt muligheten til å tilby blant annet sykelønn tidligere.
Men Fellesforbundet var ifølge Kamhaug helt avvisende til forslaget Wolt la fram.
– Vi synes det er merkelig at fagforeningene ikke er interessert i å diskutere en kollektivavtale for selvstendige oppdragstakere innen vår bransje. Det finnes allerede kollektivavtaler for selvstendige innen andre næringer, så hvorfor ikke for budpartnere? Når Fellesforbundet sier til oss direkte at det kun er fast ansettelse som gjelder, er det vanskelig å starte en dialog.
---
Dette er saken
- For fem år siden sto Espen Utne Landgraff i front for å gi sykkelbudene i Foodora tarifflønn, mens han selv leverte mat for selskapet. Etter to år som rådgiver i Rødt, begynte Landgraff igjen som sykkelbud, nå i Wolt.
- Landgraff, tre andre sykkelbud og Fellesforbundet går nå sammen i et søksmål mot Wolt. De krever fast ansettelse, og anklager Wolt for å drive en forretningsmodell som opererer utenfor arbeidsmiljøloven. – Jeg syns det er uakseptabelt at folk baserer sin forretningsmodell på å bryte norsk lov. De skyver all kostnad og risiko over på budene, som blir stående igjen uten rettigheter. Sånn kan vi ikke ha det, sier Landgraff til NRK.
- Wolt avviser anklagene, og holder fast ved at de opererer innenfor loven ettersom sykkelbudene er engasjert som selvstendige oppdragstakere, og ikke arbeidstakere.
- Wolt sier de ønsker å gi sine sykkelbud bedre arbeidsvilkår, men at de ikke finner handlingsrom til det fordi Fellesforbundet ikke godtar Wolts avtaleforslag.
---
Les også: Ut mot Wolt: – Helt forkastelig at de skyver uføretrygdede foran seg (+)
– Wolt skummer fløten
Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet, bekrefter at de har vært i dialog med Wolt om en slik kollektivavtale.
– Wolt ville også diskutere mulighetene for å inngå tariffavtale med Fellesforbundet for sine ikke-ansatte bud. Vi informerte dem om at vi inngår tariffavtaler med arbeidsgivere, noe Wolt altså hardnakket hevder å ikke være, sier Sivertsen, og refererer til Wolts argumenter for hvorfor deres modell er innenfor arbeidsmiljøloven.
Så lenge Wolts arbeidsmodell er som den er, mener Fellesforbundet at premisset for å skulle inngå en kollektivavtale blir helt feil. Ifølge Sivertsen ville det å inngå en slik avtale være å «bidra til å sminke en løsarbeidermodell som for lengst burde vært død og begravet».
– Wolt mangler helt grunnleggende respekt for arbeidernes rettigheter – og skjønner åpenbart heller ikke hva dialog eller partssamarbeid er.
Fellesforbundets utgangspunkt er at bud og sjåfører, som i deres øyne i realiteten er arbeidstakere, skal tilbys ordinære faste ansettelser.
– Per i dag mangler Wolt-arbeiderne helt grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår og andre rettigheter. Dette på tross av at de skaper store verdier for Wolt. Budene bærer all risiko som «selvstendig næringsdrivende» og «frilansere», mens Wolt skummer fløten.
Sivertsen stusser imidlertid over hvorfor Wolt mener de er avhengig av en avtale med Fellesforbundet for å innføre bedre ordninger for sine leveringsbud.
– Det er for øvrig ingenting som står i veien for at Wolt gir sine bud bedre vilkår fra i dag. Men selskapet kommer uansett ikke unna det grunnleggende faktum at de ikke kjøper tjenester fra frilansere, men har bud som jobber for seg. Disse budene bør være ansatte, slik at de får avtalt lønn, tjener opp pensjon og sikres lønn om de blir syke, som oss andre i arbeidslivet.
---
Hva er en tariffavtale?
- En gjensidig forpliktende avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening eller arbeidsgiver, som fastsetter plikter og rettigheter.
- Ordet «tariff» forbindes ofte med lønn, men avtalen regulerer ofte også andre arbeidsforhold, som arbeidstid, skiftarbeid og overtidsarbeid, oppsigelsesfrister, ferie, pensjon, permisjoner, medbestemmelse, permittering, arbeidsklær med mer.
Kilde: Store Norske Leksikon
---
Les også: Wolt-bud bruker 17.000 i måneden på bilen han leverer mat med
Sammenligner med tannleger og musikere
Wolt på sin side holder fast ved at leveringsbudene ikke er å regne som arbeidstakere, men selvstendige oppdragstakere. En ordning sykkelbudene ønsker å fortsette med, sier kommunikasjonssjef Kamhaug.
– Dersom vi i dag skulle tilby sykelønn og andre sosiale rettigheter utover det som i dag er tilgjengelig for selvstendige oppdragstakere, vil forholdet mellom budpartnere og Wolt begynne å ligne et juridisk arbeidsforhold. Det vi, og den store majoriteten av budpartnerne ønsker, er dagens fleksibilitet og selvstendighet, men med et forbedret sosialt sikkerhetsnett.
– Hvorfor gir ikke Wolt bare budene de vilkårene dere mener de bør ha, når dere ikke er avhengig av å inngå en avtale med Fellesforbundet for å få det til?
– Vi er avhengige av å holde oss innenfor definisjonen av selvstendige oppdragstakere, og uten en avtale som regulerer dette, kan vi havne i en situasjon der vi mot vår og majoriteten av budpartnernes vilje, blir å regne som arbeidsgiver.
Kamhaug forteller at i tillegg til dem som leverer mat som en ekstrajobb ved siden av annen jobb eller studier, har Wolt også bud som jobber fulltid, som fakturerer for mer enn 100.000 kroner per måned. Hadde de ikke vært fornøyde med Wolts modell, ville de tatt seg annet arbeid, mener han.
Han reagerer på det han mener er et forsøk på å «mane fram et bilde av budpartnerne som fattige stakkarer med lua i hånda»:
– Dette er så langt fra virkeligheten som det går an å komme og er i mine øyne et nedverdigende syn på seriøse og hardt arbeidende arbeidsfolk som kjenner sin egen verdi. Vi har til enhver tid god og åpen dialog med de som levere for oss, og det har aldri vært noe folkekrav fra budpartnerne om fast ansettelse, effektivitetsmålinger, skift og annen kontroll. Det både budpartner og vi ønsker er en moderne og fleksibel måte å drive forretning og skaffe seg inntekter på, sier han, og spør:
– Det finnes selvstendige i en rekke bransjer, alt fra tannleger til musikere og oversettere. Mener Fellesforbundet at alle disse er løsarbeidere med lua i hånda?
Les også: Zara-ansatte skal ha lønn når de er syke. Det fikk ikke Alina
Les også: Utvalg foreslår flere nye taxi-grep: – Viktig med ordnede forhold
