Det får Dagsavisen opplyst fra Christine Thune, kommunikasjonssjef i bydelen, som omfatter sentrumsområdene av Oslo.
Formålet med støyforskriften er å «beskytte mot støy som kan medføre fare for helseskade».
Forskriften nevner i den forbindelse:
- Fysiologiske forstyrrelser – som alvorlige søvnforstyrrelser.
- Psykiske forstyrrelser – som «ødelagt trivsel i arbeidssituasjon».
- Organskade – som hørselstap.
Hvorfor fikk så alle som vil bråke mer enn tillatt i sentralt i Oslo, likevel lov til det?
– Må akseptere ulemper
– De fleste prosjekter som medfører støyende arbeid, er behandlet gjennom kommunens ordinære planprosesser, fra kommuneplan og reguleringsplaner til rammetillatelser, forklarer Christine Thune.
– De fleste av disse arbeidene anses derfor som samfunnsnyttige, og byggherre, entreprenør og naboer har oftest felles interesse av at arbeidene utføres effektivt, fortsetter hun.
– Naboer må derfor akseptere at bygge- og anleggsvirksomheten er nødvendig og kan medføre midlertidige ulemper. Utbyggere skal også gis rimelige rammevilkår.
Blant dem som nå må akseptere dette langt inn i kommende år, er naboene til et kontorbygg i Stortingsgata og et lignende bygg i Karl Johans gate. Begge disse byggene skal rehabiliteres til langt ut i neste år utover det støyforskriften i utgangspunktet tillater av støy.
For dem som bor eller arbeider i nærheten av Regjeringskvartalet, har «midlertidige ulemper» allerede medført fem år med støy i strid med støyforskriften. Og de har nye år med slik støy i vente før et nytt regjeringskvartal står klart, i etterkant av terroraksjonen i 2011.
Nylig fikk Statsbygg en ny dispensasjon fra støyforskriften til Oslo kommune – i første omgang fram til 1. august 2025, i forbindelse med arbeidene i Regjeringskvartalet.
– Hvor mange ganger tidligere har Statsbygg fått dispensasjoner for disse arbeidene?
– 18 dispensasjoner i perioden fra 2019 til dags dato, svarer Thune.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– Ikke noen avslag
– Har Statsbygg noen gang fått avslag på en søknad om dispensasjon fra støyforskriften i forbindelse med arbeidene i Regjeringskvartalet?
– Statsbygg har ikke fått noen avslag i forbindelse med arbeidet i regjeringskvartalene. Men hver dispensasjon gis med en rekke vilkår, svarer Thune.
– Hvorfor er den seneste dispensasjonen som Statsbygg har fått innvilget, av så lang varighet?
– Prosjektet har lang varighet, svarer Thune.
– Dersom vilkårene eller aktivitetene medfører større støyulemper enn forutsatt, kan kommunens helsemyndighet kreve ytterligere avbøtende tiltak eller trekke dispensasjonen tilbake, fortsetter Thune.
Men …
– Bydelen har ikke mottatt støyklager på prosjektet, sier Thune.
Det har derimot Statsbygg selv fått.
– Har dere fått klager på støyen i forbindelse med arbeidene i Regjeringskvartalet?
– Ja, og vi håndterer dette med vår egen nabokontakt som ukentlig informerer om hva som støyer og hva som vil støye videre framover, svarer Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
– Ikke stort antall
– Hvorfor må Statsbygg søke om dispensasjon fra støyforskriften i så stort monn?
– Vi oppfatter ikke at antallet dispensasjonssøknader er stort gitt prosjektets størrelse, karakter og omfang, svarer Aschim.
– Er det ikke mulig å gjennomføre arbeidene i Regjeringskvartalet uten å bryte støyforskriften?
– Byggeprosjekter søker om dispensasjon som følge av støynivå utover grenser satt i forskriften. Det er fordi byggearbeider i de fleste tilfeller støyer i overkant, og forskriften legger opp til at det da må søkes. Regjeringskvartalet er ikke noe unntak.
– Tilsier dette at støyforskriften til Oslo kommune er for streng?
– Nei, det har vi ingen formening om, svarer Aschim.
– Har det blitt gjennomført støymålinger i forbindelse med arbeidene i Regjeringskvartalet?
– Ja, vi har kontinuerlig målinger, og de viser verdier innenfor det vi har søkt dispensasjon for.
– Hva er det helt konkret som støyer ut over det støyforskriften tillater?
– Gravearbeider og piggearbeider i fjell, med tilhørende utstyr.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– De neste 5 årene
– Hva gjøres for beskytte dem som jobber i Regjeringskvartalet mot støyen?
– Våre medarbeidere på byggeplassen følger de HMS-rutiner som er fastsatt, inklusiv hørselsvern, opplæring og varsling, svarer Aschim.
– Har dere gjort noe for å redusere støyen?
– Vi søker kontinuerlig løsninger for å redusere negative følger for våre naboer, dette i dialog med varsling og tilhørende informasjon via vår nabokontakt.
– Hvor lenge vil det fortsette å være støy utover det støyforskriften tillater, i Regjeringskvartalet?
– Dette vil være situasjonen så lenge vi har grunnarbeider og tyngre maskiner i drift i prosjektet. Avhengig av hvor mange byggetrinn vi får i oppdrag å gjennomføre, kan dette være situasjonen de neste fem årene, svarer Aschim.
Vi kan dermed se slutten av inneværende tiår før det igjen blir roligere for folks ører i Regjeringskvartalet.
Hvordan rimer så dette med bydel St. Hanshaugens ambisjoner når det gjelder støy?
– Hva er målsettingen til bydelen når det gjelder støy?
– Målsettingen med alle reguleringene som gjelder støy og vårt arbeid med dette, er at innbyggerne ikke skal utsettes for helseskadelig støy, svarer kommunikasjonssjef Christine Thune.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Omfattes ikke av plan
I 2017 ble det gjennomført en «strategisk støykartlegging», som resulterte i Bymiljøetatens «Handlingsplan mot støy i Oslo byområde 2018-2023».
«Arbeidet er i tråd med kravene og føringene gitt i forurensningsforskriften, kapittel 5, som igjen er basert på føringene gitt i EUs rammedirektiv for støy», går det fram av handlingsplanen.
– Har Oslo kommune en ny handlingsplan for støy nå?
– Ny handlingsplan mot støy for Oslo byområde er under utarbeidelse, svarer overingeniør Hans Ottar Verlo i Bymiljøetaten i Oslo kommune.
– Forurensningsforskriftens bestemmelser om handlingsplan er endret, slik at handlingsplanen for kommende periode skal leveres i 2024 og ikke i 2023, forklarer han.
Men en slik plan vil ikke kunne bidra til mindre byggestøy enn hva som nå er tilfellet.
– Handlingsplanen gjelder støy fra samferdsel og havnevirksomhet i Oslo byområde – ikke bygg- og anleggsstøy eller andre støykilder. Hvilke støykilder handlingsplanen skal omfatte er gitt i forurensningsforskriften, kapittel 5, påpeker Verlo.
Her framgår følgende:
«Bestemmelsene (…) om innendørs støynivå gjelder støy fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler.»
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
«Så skånsomt som mulig»
Hva så med den all den andre støyen – som den fra byggeprosjekter?
– Spørsmål om støy fra byggeprosjekter kan eventuelt rettes til Helseetaten eller bydelene som behandler slike saker, opplyser Verlo.
– Hva er målsettingen til Oslo kommune når det gjelder støy?
– Formålet med handlingsplanen mot støy er å redusere antall personer som er berørt av helsevirkninger av støy fra samferdsel og havnevirksomhet, svarer Verlo.
Virkemidlene som å oppnå dette er «trafikkplanlegging, arealplanlegging, tekniske tiltak ved støykilder, valg av mindre støyende kilder, reduksjon av lydoverføring, lovgivningsmessige eller økonomiske tiltak eller stimuleringstiltak.»
Hvilke virkemidler bruker så bydelene for å begrense byggestøy?
Av dispensasjonen fra støyforskriften som er gitt i forbindelse med den nevnte rehabiliteringen av et bygg i Karl Johans gate, framgår følgende:
- «Arbeidene må gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke bidra til helseskadelig støy for omgivelsene.»
- «Berørte naboer skal i god tid ha informasjon om arbeidene, kontaktopplysninger, konsekvensene og andre planlagte avbøtende tiltak.»
- «Håndtering av støy til omgivelsene skal være innarbeidet i internkontrollsystemet.»
- «Det skal tilbys alternativt oppholdssted når naboer berøres så sterkt av støy at det kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe.»
- «Det må legges inn minst 1 time sammenhengende pause i løpet av arbeidsdagen ved kontinuerlige sterkt støyende klokka 08-17. Pausene må være planlagt til en forutsatt tid.»
---
Støyforskriften for Oslo
- Støyforskriften omfatter alle former for støy, som bygge- og anleggsvirksomhet, trafikk i lufta, til sjøs og på land, fra sportsanlegg og i forbindelse med bruk av radio/forsterkeranlegg.
- Formålet med forskriften er å beskytte mot støy som kan medføre fare for helseskade.
- Bruk av kirkeklokker og varslingsapparater er unntatt fra forskriften.
- Ved helseskadelig støy kan kommunen påby at støykilden stoppes eller at støyen begrenses til et forsvarlig nivå.
- I boligområder skal det være en «stille periode» i tidsrommet mellom klokka 23.00 og 01.00. Da skal all støyende bygge- og anleggsvirksomhet stanses.
- Kommunen ved bydelene kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften.
Kilde: Forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune
---
