Det konkluderer Verdens økonomiske forum (WEF) i den nylig publiserte Global Gender Gap-rapport. Rapporten er basert på data fra 146 land.
På tross av konklusjonen er likestilling på parlamentsnivå rekordhøyt i år. Det er altså flere kvinner i nasjonalforsamlinger enn noen gang før. Og målt etter Global Gender Gap Index er likestillingen på parlamentsnivå doblet siden 2006. Likevel tegner rapporten et bilde av sakte fremgang. Vi er fortsatt langt unna likestilling, sier generalsekretær i Care Norge, Kaj-Martin Georgsen.
– Rapporten fra WEF slår fast at det går sakte med likestilling generelt i verden, og kritiserer også at det går treigt for politisk representasjon og deltakelse, til og med i såkalte vestlige land og demokratier. USA er et eksempel, hvor det over tid har vært veldig lite fremskritt for kvinners deltakelse.
Les også: Kalles «kjedelig»: Dette er Storbritannias nye statsminister
113 land av 190 har aldri hatt en kvinnelig statsoverhode, skriver UN Women.
Globalt valgår
2024 blir kalt det største globale valgåret i historien. Over 60 nasjoner verden rundt har valgt, inkludert noen av verdens mest folkerike land, som USA, India, Mexico, Pakistan og Brasil.
The Guardian har gjort en analyse av 42 av årets valg. Det er 18 kvinnelige kandidatertil toppjobbene, og i «bare en håndfull land» har kvinnene vinnersjanse, basert på meningsmålinger og partienes historiske resultater. USA, India og Indonesia, som er store demokratier, har ikke hatt noen kvinnelige toppkandidater.
På den positive siden er det kjønnskvoteringer i flere av de 60 nasjonene.
– Land med kvotering har sett tydeligere fremskritt. 47 av de parlamentene som det skal velges representanter til, har også en form for kvote. Vi vet fra vårt eget land og store deler at verden at kvoteringer funker for å få inn kvinner, og det er en politikk som flere ser til, sier Georgsen.
I Norge er det kjønnskvoteringer for store styrer, der hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent. Det er også regler for kjønnsmessig fordeling i offentlige utvalg, råd og nemnder, slik at beslutninger tas med et større kjønnsperspektiv.
En rapport fra European Women Lobby viser at land som Belgia og Spania med bindende lovfestede kandidatkvoter, forventes å bruke under 20 år på å skape kjønnsbalanse i sine nasjonalforsamlinger. I land uten lovpålagt kvotering vil det ta mer enn 60 år. Ifølge The Guardian økte kvinner i nasjonalforsamlinger fra 18 prosent i 2004 til 34 prosent i 2021 i land med lovfestet kjønnskvotering.
Les også: Ut mot Wolt: – Helt forkastelig at de skyver uføretrygdede foran seg
Kriger og konflikter
I 2022 bodde rundt 15 prosent av verdens kvinner innenfor 50 kilometer av en væpnet konflikt, noe som forverrer kvinners muligheter til økonomisk deltakelse, utdanning og politisk deltakelse.
Men Georgsen har en bekymring, som ikke blir nevnt i rapporten fra WEF.
Det økende antallet kriger og konflikter i verden setter militær og forsvar på den politiske agendaen, sier han. Når krig og konflikt dominerer det politiske landskapet, kan det ifølge generalsekretæren øke den mannlige dominansen.
– Når man tar opp likestilling og kvinners behov i internasjonale fora, kan det ofte bli avslått med «Skal vi tenke på det nå, når det er mennesker som dør på slagmarken?» Det kommer i andre runde. Vår bekymring er at tiltak som styrker kvinners deltakelse i arbeidslivet og lignende, blir kjørt i bakgrunnen.
– Det er et trekk ved vår politiske samtid som betyr at det kan gå saktere enn det ellers ville gjort, sier han.
Les også: Hvis svindel-ulykken er ute: Gjør som Esben (60)
Kvinners betydning
Hva går man glipp av når kvinner er underrepresentert? Politikk på arbeidsliv, reproduktive rettigheter, tilgang til helsetjenester og tiltak som kan styrke kvinners deltakelse er dårligere i land med færre kvinner i politikken, forklarer Georgsen.
– Rapporten (fra WEF, journ.anmk.) fremhever betydningen av kvinners involvering i politikk på for eksempel barneomsorg. Det mangler tiltak for at foreldre kan få hjelp til å passe barna. Foreldre er uten hjelp i snitt 4,2 år før barna begynner på skolen. I mange land betyr det at kvinner går ut av arbeidslivet, og i mange tilfeller kommer de aldri tilbake. Det er et eksempel på politiske tiltak som i større grad blir oversett når det ikke er kvinner i politikken, sier han.
I Sverige har kvinnelige folkevalgte stått bak en rekke initaitver om blant annet forbedret barneomsorg, beskyttelse for gravide og bekjempelse av vold i hjemmet, skriver European Women Lobby. Den svenske læreplanen i offentlige skoler oppfordrer i tillegg lærere til å motvirke tradisjonelle kjønnsroller.
---
Disse ansvarsområder har kvinnelige statsråder oftest:
- Kvinner og likestilling
- Familie- og barnesaker
- Sosial inkludering og utvikling
- Sosial beskyttelse og sosial trygghet
- Urfolks- og minoritetssaker
Kilde: UN Women
---
Ser man på UN Women’s oversikt over typiske ansvarsområder for kvinnelige statsråder, er det ifølge WEF ikke overraskende at kvinner involvert i politikk prioriterer inkludering, familievennlig politikk og likestilling på inntekt, arbeid og foreldrepermisjon.
For eksempel vedtok Spania en samtykkelov i 2022, tre år etter at kvinnerepresentasjonen i den spanske nasjonalforsamlingen svingte opp på 43 prosent. I Frankrike ble det først satt ny rekord for kvinnelig representasjon i nasjonalforsamlingen i 2017, og igjen i 2022, og i disse årene vedtok de lovverk mot sexistisk vold og for likestilling i utdannings- og arbeidsmiljøer.
Les også: – Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet
Klima
Klimakrisen, kjønn og politikk kan også sees gjennom samme linse. Rapporten fra WEF anslår at klimaendringer kan dytte opp mot 158 millioner kvinner og jenter ut i fattigdom de neste 25 årene, og skape verre forutsetninger for kvinners reproduktive helse.
Multinasjonale selskaper overtar i tillegg naturressurser forvaltet av urfolkskvinner. Jorden gjøres udyrkbar av klimaendringer, og en stor del av verdens lokale landbruk dyrkes av kvinner. I Afrika sør for Sahara er 66 prosent av kvinners sysselsetting i landbruksmatsystemer, og i Sør-Asia jobber 71 prosent av kvinner med landbruk.
– Tiltak på landbruk og matproduksjon er sterkt knyttet til likestillingspolitikk, poengterer Georgsen.
FOKUS’ rapport om kvinner og klima fra 2022 viste at bare 0,2 prosent av klimarelatert offisiell bistand når kvinneorganisasjoner i det globale sør.
At kvinner disproporsjonalt påvirkes av klimakrisen og nektes en rettferdig andel av profitten fra eksempelvis landbruk, er ifølge FOKUS-rapporten i tråd med at kvinner utestenges fra beslutningsprosesser.
Les også: Carl I. Hagen om Trump: – Har fått enda flere rare synspunkter
Ventetiden
Kvinners likestilte politiske deltakelse på alle regjeringsnivåer er nedfelt i internasjonale rammeverk, blant annet i FNs 2030-agenda for bærekraftige utviklingsmål (SDG).
Hvorfor må vi da vente 134 år til? I analysen fra The Guardian trekkes fram pragmatisk bias, som forskere ved Stanford University forklarer slik: «Et fenomen der velgere som kanskje foretrekker en kvinnelig kandidat likevel unnlater å stemme på henne fordi de tror det vil være for vanskelig for henne å vinne, da andre i velgermassen ikke vil støtte henne.»
Dette kan være én forklaring, men ifølge Georgsen vil det være ulikt hvordan forskjellige valgsystemer slår ut. I land der man velger én kandidat, kan dette gjøre seg gjeldende, mener han.
– Med en militarisering av agendaen står vi også i fare for at dette forsterker denne bias, for når det handler om kuler og krutt, kan noen da foretrekke en mann. Det er en usikkerhetsfaktor, som gjør at et parti kan kvie seg ved en kvinnelig toppkandidat.
I Skandinavia har vi forholdsvalg, hvor vi stemmer på et parti med et visst antall kandidater.
– Da kan partiene selv bidra til en balanse, og kanskje i noen tilfeller en kjønnskvotering.
I USA viser pragmatisk bias seg i at 80 prosent av velgere helt eller delvist mener at amerikanerne ikke er klare til å velge en kvinne til et høyere embete.
Les også: Nyliberalismen tok, og nyliberalismen ga oss noe
Årets kvinner
Verken USA, India, Pakistan eller Storbritannia har noen fremtredende kvinnelige kandidater i årets valg.
Men i Bangladesh og Mexico så det annerledes ut. Statsministeren i Bangladesh, Sheikh Hasina, vant for fjerde gang valget i januar. Valget var kontroversielt, fordi valgkommisjonen blåste opp valgdeltakelsen, men i statistikken har Bangladesh uansett en kvinnelig leder.
Mexico får fra oktober sin første kvinnelige president. I starten av juni vant nemlig tidligere borgmester av Mexico by, Claudia Sheinbaum, presidentvalget. Den andre kandidaten var en annen kvinne, Xóchitl Gálvez.
Sheinbaum gikk inn i politikken på starten av 2000-tallet, på samme tid som motstander Gálvez. Den gangen var mer enn 80 prosent av landets senatorer menn, ifølge the Guardian. Dette har endret seg til at Mexico har verdens fjerde største kvinnelig deltakelse i politikken, noe som kan handle om at landet i 2019 nedfelte likestilling i grunnloven sin.
Men, påpeker den britiske avisen, dette står i skarp kontrast til de større utfordringer som kjønnsbasert vold og lønnsgap, som landets kvinner møter.
Kaj-Martin Georgsen påpeker også at rapporten fra WEF ikke er den eneste undersøkelsen som skal brukes til å måle likestilling. For selv om kvinner og jenter for eksempel kan ha rett til utdanning, betyr det ikke nødvendigvis at kvinners deltakelse i skole og arbeidsliv er «hvor den burde være».
– En kvinne kan fortsatt bli diskriminert, ikke bli promotert, oppleve seksuell trakassering, og det vil ikke en slik undersøkelse nødvendigvis fange opp. Derfor må vi jobbe med de kvantitative målene, men også rett og slett hvordan kvinner har det, sier han.
Les også: Disse går ut av Stortinget
