Flaggnekt i Ålesund, direktesending av flaggbrenning på TikTok, nedskyting av flaggstang i Bærum.
Regnbueflagget har fått røff behandling i tiden opp mot Pride, som lørdag utspiller seg for femtiende gang.
Etter terrorangrepet natten til 25. juni 2022, har det vært stor oppmerksomhet rundt sikkerhet og hatkriminalitet mot skeive, spesielt i juni måned. Men hvordan er den opplevde tryggheten i det skeive miljøet under årets Pride?
Les også: Han er sjef for Oslo Pride: – Jeg blir lykkelig når jeg ser byen i alle regnbuens farger
Kjennes i ulik grad hos alle
Tor Amund Voll Storaas er 30 år, kronikkforfatter, og skeiv. Han skal i år, som i fjor feire kjærlighet og mangfold under årets Pride-parade. Paraden handler om samhold, men ikke alle føler seg trygge der av den grunn.

Spesielt etter terrorangrepet for to år siden.
– Så klart er det noe alle tenker på og kjenner på. Det er helt rasjonelt og realistisk å lure på om vi er fysisk trygge til å benytte oss av forsamlingsretten vår, og om vi har sikkerhetsmyndigheter som evner å passe på oss mens vi gjør det, når svaret på begge deler var et rungende og katastrofalt «nei» for bare to år siden, sier han.
Leder for Oslo Pride, Dan Bjørke, er allikevel sikker på at politiet gjør sitt beste for at det skal bli et trygt arrangement for alle.
– Vi har et tett og godt samarbeid med Oslo politidistrikt, og jobber med sikkerhetsopplegget for Pride gjennom hele året, sier han.
Utelukkende heterofile
Som med alt annet i livet, tror Storaas at utryggheten kjennes i ulik grad hos alle. Selv om han, og hans skeive venner, har blitt preget av angrepet, var de nemlig ikke overrasket over at en slik hendelse kunne skje.
– De jeg snakket med som sa at de aldri kunne trodd at dette kunne skje i lille Norge, var utelukkende heterofile, forklarer han.
For utryggheten oppsto ikke etter 25. juni 2022. Han forteller at de fleste skeive allerede har måtte lære seg å kjenne etter på kroppen om man er trygg eller ei – lenge før terrorangrepet.
– Vi må vurdere om omgivelsene våre er trygge, hele tiden, mer eller mindre bevisst og automatisk. Når vi er på fest, jobbintervju, ferie, skolen – det meste, sier han.
– Så klart preger det oss at noe så ekstremt som terroren faktisk skjedde, men selve det å måtte lure på om du er trygg er et gammelt spørsmål for oss.
Les også: Skremmende retorikk i Pride-debatten
Et helhetsbilde
For Storaas er den skeive historien, paraden og utryggheten en del av et helhetsbilde med politikk i sentrum. Derfor mener han Pride er akkurat like viktig nå som før.
– Når din eksistens er og lenge har vært politisk motarbeidet, så blir det politisk at vi samles og viser at vi finnes og ikke skammer oss, forteller han.
Men at terroren har vært med på å skape redsel, det tror han.
– Derfor fortsetter vi det som alltid har vært den skeive kampen, nemlig å eksistere, juble, feire og rase. Vi skal samle oss og vi skal le, feste, sørge og feire. Vi er mange som trosser hatet og møter opp, samtidig som vi har den dypeste respekt for de som ikke kjenner seg trygge nok til at det blir riktig å delta.
Stoler på trygg feiring
Det har ifølge NRK vært en stor økning i hatkriminalitet mot skeive og transpersoner fra 2022 til 2023. Økningen i anmeldt hatkrim mot skeive gikk fra 215 til 309 anmeldelser, mens det mot transpersoner var 69 til 152. I tillegg utforskes flaggbrenning som hatkriminalitet.
Likevel er det ifølge NTB færre trusler mot årets Pride-feiring.
– Per nå, altså midten og slutten av juni, har vi ingen informasjon om noen som planlegger angrep mot Pride-relaterte arrangementer, forteller kommunikasjonsdirektør i PST Trond Hugubakken om trusselvurderingen mot årets Pride-feiringer i Norge.
I april i år vurderte PST terrornivået rettet mot Pride som «moderat», men at det var forventet tusler og hatefulle ytringer rettet mot det skeive miljøet.
– Og det har økt i omfang mot pridemåneden, bekrefter Hugubakken.
– Stoler dere på at det blir en trygg feiring i år?
– Ja, det gjør vi. Men ingen kan stede en garanti for at det ikke kommer til å skje noe. Men, det er svært høyt prioritert, og vi gjør det vi kan for å ivareta sikkerheten.
Les også: Holder minnemarkering for 25. juni-terroren
Har økt politiets bevissthet
Marianne Gulli, leder i FRI Oslo og Viken, sier til Dagsavisen at Pride oppleves som trygt.
– 25. juni-angrepet synes å ha økt PST og politiets bevissthet omkring og innsats i å trygge liten og stor Pride og andre skeive arrangement, som FRI og andre skeive organisasjoner lager over hele landet, hele året. Rettssaken er en påminner om den ytterste konsekvensen av hat, og det er vanskelig for mange. Det har også satt fokus på sikkerhet, men det er klart – det vil alltid være hatere og derfor er det viktig at sikkerhetsmyndigheten jobber etter gode modeller for å avdekke og stanse de med voldskapasitet og -vilje.
Det er ifølge Gulli alltid en følelsesladet opplevelse å gå i prideparaden i Oslo.
– Det blir det i år også etter all debatt om flagging og flaggbrenning – som jo også handler om oss som helt ekte mennesker – om våre liv som skeive. Flagget representerer kampen for at skeive barn og unge skal kunne vokse opp trygt, uten å måtte kjenne på skam eller å bli mobbet.

Hun sier videre at hatet som eksponeres i 2024 nok er et resultat av at flere flagger, og at flere tar et aktivt standpunkt for skeives liv og rettigheter, noe hun sier oppleves som støtte.
– Flagget handler om helt ekte menneskers liv - derfor oppleves dette så sterkt. Brenning av det viser at vi har en lang vei å gå. Det er overraskende hvor mye det å bare eksistere genererer av hat, men så ser vi også motreaksjonen – at enda flere flagger, avslutter hun.
Minnemarkering for 25. juni
Mens det blir feiring og festival-arena i Sofienbergparken, skal også ofrene for terroren den 25. juni 2022 ihukommes. Støttegruppa 25. juni avholder på toårsdagen en minnemarkering, som går fra Stortinget til Rosenkrantz’ gate.
– Vi har godt samarbeid med politiet som forsikrer oss at de tar godt vare på sikkerheten på markeringa, forteller nestleder i Støttegruppa 25. juni, Gry Haugsbakken, til Dagsavisen.
– Nå er det to år siden terroren rammet Norge igjen, vi har nylig avsluttet en rettssak og venter på domsavsigelsen, samtidig som etterforskningen av de andre siktede fortsetter, så det er klart at minnemarkeringa har en stor betydning for både medlemmene i støttegruppa, men også det norske samfunnet som helhet.
Om den opplevde trygghet for medlemmer av støttegruppen, er det ifølge Haugsbakken like mange ulike opplevelser som deltakere.
– Det vi er opptatt av, er at vi vet at Oslo Pride har et godt samarbeid med politiet, og de er veldig opptatt av at det skal være trygt å feire Pride, sier hun.
Les også: Drag-eventyr og K-pop: – Mini Pride kommer til å endre samfunnet
En påminnelse
Rettssaken mot Zaniar Matapour i løpet av våren har ifølge nestlederen vært en påminnelse og tydeliggjøring av at skeive var målet for terroren.
– Det er klart at flere opplever det som en ekstra belastning og utrygghet for å være åpne og synlige om at de er skeive. Samtidig er det mange av de berørte som har sett på rettsprosessen som en måte å komme videre.
– For noen har terroren og rettssaken gjort at de ikke tør å gå, mens for andre har det blitt viktigere å gå enn før.
Videre sier hun at den økte mediedekning på spørsmål om sikkerhet og flaggbrenning for en del av medlemmene absolutt har hatt innflytelse på trygghetsfølelsen.
– Det vil si, det er selve handlingene som skaper redsel – ikke mediedekningen. For mange er for eksempel brenning av prideflagg en påminnelse om at det fortsatt finnes noen som hater så sterkt at de er den de er, at de til og med er villig til å begå voldshandlinger og terror.
Pride kan vekke vinde minner og være følelsesmessig krevende for de berørte etter angrepet 25. juni 2022.
For å hjelpe å håndtere eventuelle vanskelige reaksjoner, har NKVTS utviklet seks råd:
---
Seks råd
1. Minn deg selv på at du er trygg
2. Vær sammen
3. Bruk det som har hjulpet deg før
4. Ha fokus på dagliglivet
5. Forbered deg og dine nærmeste
6. Søk hjelp
Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
---
Følger nøye med
– Politiet er ikke kjent med at det har kommet noen konkrete alvorlige trusler rettet mot enkeltpersoner eller Pride i Oslo politidistrikt, og det er registrert færre trusler enn på samme tid i fjor. Erfaringen fra i fjor gjør likevel at vi følger nøye med. Å fremsette trusler mot enkeltpersoner eller Pride er noe politiet tar på stort alvor og disse sakene har høy prioritet, sier Torgeir Lindstad, fungerende leder for Felles enhet for operativ tjeneste.
Videre sier han at de samarbeider tett med PST og Oslo Pride for en «trygg og sikker gjennomføring av årets Pride.»
– Det avholdes svært mange Pride arrangementer i Oslo politidistrikt fremover. Politiet gjør konkrete vurderinger rundt hvert enkelt arrangement knyttet til sikkerhet og tiltak. Vi vil ha synlig tilstedeværelse med uniformert og sivilt personell på en rekke arrangementer og på Pride paraden lørdag.
Politiet oppfordrer til lav terskel for å melde ifra til politiet ved observasjon av unormal aktivitet eller atferd.
– Vi oppfordrer også til å sende inn tips. Politiet håndterer og gjør grundige vurderinger av hvert tips vi mottar. Det er viktig for politiet å finne fram til personer som kan true trygghetsfølelsen for enkeltpersoner eller for Pride, sier Lindstad.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)