LO krever slutt på EØS-bråk i fagbevegelsen

På oppdrag fra regjeringen og fagbevegelsen har EØS-utvalget vurdert de siste 10 årene med EØS-avtale, samt tilknytningen andre land utenfor EU har til EU. Torsdag denne uken leverte utvalget sin rapport.

LO-nestleder Steinar Krogstad, tidligere nestleder i Fellesforbundet, forteller at bakgrunnen for at de ønsket en EØS-utredning var at det i Fellesforbundet ofte har vært debatt om alternative løsninger til EØS-avtalen, istedenfor hvordan fagbevegelsen skulle forholde seg innenfor rammene til EØS, for at deres interesser best skulle bli ivaretatt.

– Det utredninga har slått fast, er at alternative handelsavtaler ikke er realistiske. Jeg mener da at debatten innad i fagbevegelsen om alternative avtaler dermed kan avsluttes, og vi kan ha en mye mer fruktbar debatt om hvordan vi forholder oss til direktivene, den påvirkningen EU har på oss, og hvordan vi kan påvirke EU best mulig, sier Krogstad til Dagsavisen.

---

Noen av EØS-utvalgets anbefalinger:

• Norge bør ha en klar strategi for å sikre ønsket og nødvendig rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området til Norge framover, og også iverksette tiltak for å sikre nasjonal rekruttering og kompetansebygging.
• Tiltak for å sikre et organisert arbeidsliv og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, må videreføres og styrkes der det er nødvendig.
• Myndighetene må der det er behov bruke det handlingsrommet regelverket gir, og sikre at det blir håndhevet.
• De særskilte utfordringene innenfor transportnæringene må møtes med et tydelig regelverk og sterk myndighetsinnsats for kontroll og håndheving.
• Norske myndigheter bør være aktive når det gjelder påvirkning i tidlige faser av utformingen av regelverk på arbeidslivsområdet i EU, og også lære av andre lands løsninger.
• Samarbeidet mellom norske arbeidslivsparter og myndigheter for å fremme felles norske interesser i saker på arbeidslivsområdet, bør styrkes

Kilde: NOU 2024: 7 – Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer

---

Ønsker tidligere innsats fra politikerne

Utredninga viser derimot ikke at status quo er godt nok for at nettopp fagbevegelsens interesser kan bevares, mener Krogstad.

– Utredninga understreker at det er viktig å øke kompetansen på myndighetssiden, i de ulike departementene og på tvers av dem. Det er en kjensgjerning at noe av det som har trigga EØS-debatten er at vi en del ganger har opplevd at de fra politisk hold har gjemt seg bak EØS, som en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Mens her ønsker vi jo at politikerne er mer i forkant, og har bedre kunnskap om følgene av ting det jobbes med i EU og hvordan vi påvirkes, sier han.

Noe av kjernen i problemet er ifølge Krogstad at Norge ofte er for seine til å melde seg på debatten om EUs arbeid.

– Den norske debatten er gjerne sånn at den starter først når EU har fattet beslutninger og direktivene er vedtatt. Vi ønsker den skal være mer på i arbeidet EU foretar seg hele tiden, og i utarbeidelsen av direktivene.

Men også her har Krogstad og LO sett bedring.

– Et eksempel er det vi kaller seriøsitetsbestemmelsene i offentlig innkjøp, hvor vi kan stille krav om fagbrev og lærlinger. Når vi foreslo å stille krav om lærlinger ved offentlige oppdrag fikk en ofte tilbakemelding at det kunne være i strid med EØS-avtalen. Men dess mer man borra seg inn i avtalen, dess mer så vi at vi hadde et betydelig handlingsrom, og dette har de fått på plass, sier han, og fortsetter:

– Et annet eksempel er saken om innleiebestemmelser. I startfasen kunne man ikke gjøre noe med regelverket om innleie på grunn av avtalen, men så viser det seg jo at det ér mulig. Ulike land har ulike løsninger, og norske myndigheter kan føre en mer aktiv politikk og ivareta norske interesser. Dette er to områder hvor fagbevegelsen har fått gjennomslag. Jeg håper at utredninga her fører til at vi får en mer offensiv tilnærming til EUs politikk og direktiver, og at det er det debatten skal dreie seg om, istedenfor at vi har en skyggedebatt for eller mot EØS.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

– Luftslottene står ikke like sterkt

Innad i Fellesforbundet har det vært sterke stemmer som har motsatt seg EØS-avtalen. På deres landsmøte i oktober i fjor, ble det bestemt at Fellesforbundet ønsket seg en annen tilknytning til EU enn EØS-avtalen dersom Norge skulle bli tvunget av EU til å endre innleieregler i arbeidslivet.

Krogstad håper at den nye EØS-utredninga også vil roe de steileste frontene i fagbevegelsen.

– Jeg vil si at for en del av de mest aktive, så er nok dette det samme som å ta livsgnisten fra dem. Men det store flertallet av medlemmene i Fellesforbundet og LO-familien er nok der at de ser de positive sidene ved det. Så frykter mange for standarden i arbeidslivet vårt, og hva som skjer i EU. Jeg tror nok det blir klarere for flertallet av LO-medlemmene at de luftslottene som blir presentert, med en «quick fix» og snarveier for friavtaler, ikke vil gi noe gjennomslag og ikke kunne ivareta våre interesser. De luftslottene står ikke like sterkt som før.

Mener EØS truer den norske modellen

Men at det nå skal råde ro og enighet i rekkene, er det ikke alle som er like sikre på.

– Det er ikke uventa at Steinar Krogstad tar den tilnærminga til debatten, men den er ikke parkert fordi utvalget har levert sin innstilling.

Det sier Ståle Knoff Johansen. Han er konserntillitsvalgt i Aker, og en av dem som har kjempet for at Fellesforbundet må se etter alternativer til EØS-avtalen.

– For oss som er ute i det praktiske, som ser hva slags innvirkning dette har på norsk arbeidsliv- og lovgivning, er det et mye større spørsmål enn bare tilknytningen til et europeisk marked, sier han, og utdyper:

– Hvordan skal dette påvirke Norge, denne arbeidslovgivningen som vi blir en del av gjennom EØS-samarbeidet? Det man kan se er at vi blir flere og flere som jobber uten å være fast ansatt, som jobber for vikarbyrå. Vi ser en utvikling også med tanke på kompetansen til arbeidskrafta, der arbeidsgiver ikke ønsker å gi kompetanseheving til en innleid som om 6 eller 12 måneder jobber for konkurrenten. Dette er en form for lavkompetansestrategi vi som nasjon ikke er tjent med.

Johansen mener at Norge nå er på vei inn i det han ser som typisk for EU for øvrig:

– Lav kompetanse i arbeidskrafta, lav produksjon, og lavere lønninger enn det vi har hatt. Dette er direkte konsekvenser av EØS-avtalen. Jeg vet ikke om utvalget har diskutert hva som skjer om vi mister den norske modellen, men det er det vi er på god vei til å gjøre. Arbeidslovgivninga i EØS-avtalen er en trussel mot det arbeidslivet vi har i dag. Den norske modellen er fundamentet i velferdsstaten, går den tapt, har vi et helt annet samfunn i fremtiden enn det vi ønsker.

– Så debatten er ikke ferdig selv om Krogstad sier det. Den er kanskje det for hans del, men ikke for oss som har en annen tilnærming til problematikken.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

NHO er positive

Noen som derimot er fornøyde med EØS-utvalgets utredning, er NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid.

– Utredningen slår fast at EØS-avtalen er viktigere enn noensinne, og at en løsere tilknytning til EU er en dårlig idé. EØS-avtalen bidrar til forutsigbarhet og muligheter for norske bedrifter, noe som igjen sikrer arbeidsplasser i hele Norge.

Almlid mener at utredning tydelig peker på verdien av EØS-avtalen, og at det er kritisk å sikre et tettest mulig samarbeid med EU. Også på de områdene som ikke er dekket av EØS.

– Vi er også fornøyde med at EØS-utredningen viser fram hvordan siste tiårs utviklingstrekk gir oss nye utfordringer i et ellers godt avtaleforhold. Prisen for norsk utenforskap øker.

Les også: Regjeringen vil imøtekomme EU om omstridt energilov

Les også: Ser grovere arbeidslivskriminalitet: – Forslummer byggebransjen (+)

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)