Regjeringen: Gjør det enklere å søke om gjeldsordning

I statsråd fredag foreslo regjeringen å endre «Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner» (gjeldsordningsloven). De ønsker å gjøre det lettere å få hjelp til å betale gjeld.

Forslaget skal opp for stortinget før sommeren.

Ukjent ordning

– Dette er en ordning som kanskje er litt ukjent for de fleste. Det er mange som har en gjeld de ikke klarer å håndtere. Derfor ønsker vi å gjøre ordningen mer kjent, og mer tilpasset, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe til Dagsavisen.

– Vi har sett at dagens lovverk virker tungt, det er vanskelig å komme inn under en gjeldsordning hos Namsmannen, og det tar ofte lang tid å få hjelp. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Toppe.

Tidligere har det vært slik at man selv, eller med hjelp fra Nav, må prøve å få til en gjeldsordning med kreditorene, før man søker om en gjeldsordning hos Namsmannen.

Nå åpner vi opp for at de som ønsker en gjeldsordning kan søke direkte til Namsmannen.

—  Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister

Det kravet vil regjeringen fjerne.

– Nå åpner vi opp for at de som ønsker en gjeldsordning kan søke direkte til Namsmannen. Noe som også vil korte ned ventetiden, sier Toppe.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

75.000

Gjeldsordningsloven har virket i 31 år, og på denne tiden har 75.000 personer fått hjelp.

– Årlig inngår mellom 2-2.500 personer en gjeldsordning med Namsmannen. Det som er litt bekymringsfull er at dette tallet har gått ned siden 2021, til tross for at vi er i en dyrtid. Jeg tror ikke behovet er blitt noe mindre, men at folk ikke vet om at det er hjelp å få, sier Toppe.

I dagens lovverk legges det opp til at tiden man er inne i en gjeldsordnings-prosess er på fem år. Den tiden ønsker Toppe å korte ned på.

– Tilbakemeldinger vi har fått er at fem år er veldig lang tid. Er man for eksempel syk, har høy alder, eller er barnefamilie, kan fem år være lang tid å være undergitt et strengt økonomiregime. Derfor ønsker vi å korte ned på den tiden man er i ordningen, for at de kan bli fortere ferdig med gjelda. Dette må tilpasses den enkelte, og vi vil korte tiden for de som trenger det, sier hun.

Har man sett Luksusfellen på TV, så ser man at ekspertene får fullmakter, og forhandler med den enkelte kreditor, og kommer til ordninger den som har gjeld kan leve med.

– På samme måte vil Namsmannen gå inn og forhandle med kreditorene, slik at de som har gjeldsproblemer kan få ettergitt gjeld eller kutte ned på gjelden, sier Toppe.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Kan beholde arv

I dagens lovverk er det en toårsperiode etter at gjeldsordningen er avsluttet, hvor kreditorene har krav på penger om du får arv, vinner i Lotto, eller får verdier på annen måte.

Denne regelen vil regjeringen også fjerne.

– I dag har man denne trusselen hengende over seg i to år etter at man har nedbetalt gjeld. Vi vil at om du arver en sum fra en gammel tante, så skal man kunne beholde den summen, sier Toppe.

Har man inngått en gjeldsordning med Namsmannen, må man leve på et stramt budsjett., og det ligger flere restriksjoner i hvordan man kan bruke pengene. Man skal kunne sitte igjen med nok penger til livsopphold, etter at kreditorene har fått sitt.

Ved en gjeldsordning inngås avtaler med de man skylder penger til, og man kan for eksempel få en bedre rente, gjelda kan kuttes, eller man kan få ettergitt gjeld.

– Det er tøft å være med på en gjeldsordning, men fordelen er at man blir kvitt den gjelden man måtte ha, enten det er til det offentlige eller private kreditorer, avslutter statsråden.

Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Les også: Først da hun ble voksen skjønte Stine (29) at hun var blitt utsatt for overgrep som barn

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen