Hva er veien videre for venstresida? Vi spurte høyresida

– Man skal være skeptisk til råd fra den andre sida. Men vi tar sjansen. Hva tror du skal til for å gi venstresida litt vind i seilene?

– De må på en eller annen måte gjenvinne tilliten til at de er best til å styre landet. Den har de ikke i dag, det er åpenbart at velgerne mener at borgerlig side er best til det.

– Hvordan gjør man det, da?

– Rødt har vært en suksess og SV gjør det bra. Det spektakulære er Arbeiderpartiets dårlige oppslutning, som det er flere grunner til. Jeg tror valgkampstrategien om «vanlige folk» var helt forfeilet. Man er vant til at Ap er et bredt folkeparti. Så tror jeg det er gjort en stor feil ved å skape polarisering mellom offentlig og privat sektor. Velgerne ønsket ingen venstredreining, de vil ha moderat, pragmatisk og trygg styring. Særlig når det gjelder utenrikspolitikk og økonomisk politikk.

– Man kan se det motsatt: For å få sofavelgerne med må man stå knallhardt på det man mener?

– Jeg tror det er veldig farlig for Ap å ikke være et moderat styringsparti. Det er det vi forventer. Men Ap har jo helt reelle dilemmaer. Det er ikke noen quickfix å gå til høyre eller venstre. Høyre ser ut til å håndtere de nye konfliktlinjene bedre enn Arbeiderpartiet gjør.

– Hvordan da?

– Jeg tror det har litt med partikultur å gjøre. Høyre er mer individualistisk orientert, og det er mer tradisjon for å tolerere uenighet i Høyre.

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
• Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

– Hva er din absolutt viktigste sak her i verden?

– Truslene mot det liberale demokratiet og den liberale verdensorden. Det er mer krig og konflikt i verden. Autokratiene, og autokratene, er på fremmarsj. Hvis dette faller sammen, får du ikke gjort noe med klimaet heller. Så det er den desidert viktigste saken.

– Da snakker du egentlig om Trump?

– Han er det all mulig grunn til å frykte. Både hva han kan gjøre med USA, og hva han kan gjøre mot sine venner i den vestlige verden.

– Ja, det er jo litt pussig når Nato-motstanden kommer fra høyre, ikke fra venstre?

– Jeg vet ikke om jeg vil karakterisere det som Nato-motstand. Han vil at USA skal være seg selv nok. Det er ikke Nato-motstand på høyresiden i Europa.

– Hva mener du er venstresidens viktigste utfordring?

– Å gjenvinne tillit. I den hjemlige politikken har de lite respekt for dem som velger noe annet enn de selv synes er riktig. De er for glade i å styre samfunnet ovenfra.

– Det er venstresidas jobb. Å slå nedenfra?

– Sosialisme er jo å bygge samfunnet ovenfra. At menneskene er brikker som skal passe inn i et system. Nedenfra og opp-tanken er et borgerlig perspektiv. At familiene, sivilsamfunnet og enkeltpersonene bygger samfunnet.

– Hva bør være venstresidens neste store prosjekt?

– Hvis du med stort prosjekt tenker på et som koster masse offentlige penger, så tror jeg ikke at noe parti som er stort og seriøst kommer med noen store prosjekter nå. De store prosjektene nå er forsvar, klima og eldrebølgen. Når de prioriteringene er gjort, så må politikerne kanskje kutte på andre områder.

– Hvordan ser du for deg morgendagens samfunn?

– Jeg har ikke noen utopier, jeg er borgerlig innstilt og tror ikke på det. Men i drømmesamfunnet, der står det frihet, med store bokstaver. Et liberalt, fritt samfunn hvor menneskene kan realisere sine egne prosjekter og drømmer. Men vi har jo nå en samfunnsmodell jeg har stor tro på. Med solid demokrati og rettsstat. Vi har politikere som går av hvis de ikke blir valgt. En ukorrupt og bra forvaltning. Og vi har greid å kombinere en solid velferdsstat med en velfungerende markedsøkonomi. Det er jo litt som å vinne i Lotto å bli født i Norge.

– Nå ja, vi har jo både fattigdom og arbeidsløshet og …

– Troen på problemfrie samfunn og liv, den har ikke jeg. Det er hele tiden noe å bale med. Men sammenlignet med alle andre land i verden, går det bra. Når du nevner fattigdom, så er jo det relativt. Hvis alle i Norge fikk en million i morgen, så ville fattigdommen være like høy. Den er relativ, og vanskelig å bli kvitt.

---

Kristin Clemet

• Leder av den liberale tankesmien Civita siden 2006.
• Arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990, og utdanning- og forskningsminister i Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2005.
• Har skrevet en rekke bøker, blant annet debattbøker om innvandring, personvern og abort.

---

– Hvem ser du opp til, politisk?

– Jeg har jo sett «Makta». Og det Gro og Kåre fikk til på 90-tallet var en vending i pakt med tidsånden, som tjente Norge utrolig godt. Det var en viktig vending for Norge. Men nå trenger vi en ny vending, på grunn av demografien som setter velferdsstaten under press, krig og konflikt, og klimakrisen. Nå kreves det mot av politikerne igjen.

– Så du håper ikke egentlig på at Ap blir bitte lite?

– Det er i hvert fall ikke bare bra, om Ap blir veldig lite. Det er ikke sikkert at det som kommer etterpå er bra. Men vi vet ikke. Er Arbeiderpartiet inne i en strukturell endring, hvor de blir et lite parti med en interessant historie, som Venstre? Eller er det bare en kortsiktig nedgang? Dette vet vi ikke.

– Når synes du venstresida er best?

– Venstresiden må greie å utfordre, og gjøre det krevende å være høyreside. Rødt har ofte vært flinke der. Jeg synes det er mest spennende når vi på høyresiden må klø oss i hodet og skjerpe oss. Det som er dårlig er når særlig Ap prøver å portrettere Høyre som et parti Høyre ikke er. At Høyre vil rive ned velferdsstaten, for eksempel. Det er jo ingen som tror på det.

– Hva er ditt forhold til arbeiderbevegelsen?

– Jeg har vært organisert i LO en periode, faktisk. På syttitallet, da jeg jobbet på kommunal ungdomsklubb. Jeg ble vel tvangsinnmeldt, og håper jeg har blitt meldt ut igjen.

– Går dette bra til slutt, tror du?

– Ja, det tror jeg. Det blir en lang og farlig periode nå med mye uforutsigbarhet. Men jeg tror det går bra til slutt. Problemer som er erkjent blir til slutt løst. Dommedagsprofetene har aldri fått rett. Men det er veldig bra at vi har de som roper alarm.

– Men det blir farlig lenge nå. Usikkert og uforutsigbart. Og det vil kreve veldig mye godt politisk lederskap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Emil Raaen vil lage et godt samfunn, én reguleringsplan av gangen

Les også: Hatem Ben Mansour mener venstresida må ta inn over seg at arbeidsfolk også har minoritetsbakgrunn

Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida» her