Lag et godt samfunn, én reguleringsplan av gangen

– Hva er din absolutt viktigste sak her i verden?

– Å lage et godt samfunn for alle. Da trenger vi mindre forskjeller mellom folk. Og så må vi ta vare på kloden og klimaet vi har. Skal vi lykkes, så må vi ha et demokrati som funker. Både ute og hjemme. Vi trenger mer politikk, ikke mindre.

– Mer politikk, hva betyr det?

– At flere engasjerer seg. Mer engasjement og mer deltakelse.

– Det er så mye nå som er utenfor politikken. Strømprisene. Renta. Sånne ting?

– Det er jo åpenbart politikk, det og. Vi lager jo samfunnet vi lever i. Så kan man ikke være naiv og tro at vi alene bestemmer verdens renter. Men vi kan jobbe for en god økonomisk politikk, med mer fordeling.

– Gjør vi det med masse småting, eller med store grep?

– Begge deler. I Arbeiderpartiets programkomité jobber vi med mange store temaer og går i dybden. Så sitter jeg hver måned i bystyret i Trondheim og prøver å lage politikk som tar vare på folk og gir gode tjenester. Da er det både klima og miljøhensyn, samtidig som man fordeler godene. Det er ikke noen motsetning mellom det små og det store.

– Men noen ganger kan man savne det store, i alt det lille.

– Jeg kan forstå det. Vi har bygd ut velferdsstaten godt etter krigen, og finpussa den i mange år. Men vi har nye utfordringer. Både på beredskap og forsvar, økonomi. Og at vi blir flere eldre, og ikke har flere yngre til å gjøre jobben.

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
• Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

– Hva mener du er venstresidas viktigste utfordring?

– Folks viktigste utfordringer er alltid venstresidas viktigste. Når vi har hatt økonomisk usikre tider er det å skape arbeid til folk, og la flere delta i arbeidsfellesskapet. Det er mye diskusjoner om at det skal lønne seg å arbeide, men jeg mener det alltid lønner seg å arbeide. Folk må få være med. Så har vi et klima og en natur, hvor vi må gjøre enda skarpere valg.

– Ja, hva velger du? Jobber eller klimakutt?

– Det er ikke et valg. Vi må ha arbeidsplasser, og vi må kutte klimagassutslipp. Vi må i større grad gjenbruke grå arealer og skaffe mer energi. Bygge ut nok energi, og samtidig verne natur, det er jo en krevende sjølmotsigelse. Det blir som Nullskattesnylterne sang: «Fortar, hardar, høgar!»

– Det blir mer bygging på Tiller, med andre ord?

(For lesere som ikke er kjent med trøndergeografi: Tiller er et næringsområde langs E6 i det sørlige Trondheim. Et slags Alnabru med bart)

– Det blir mer bygging overalt der det er bygd fra før, om vi skal spare mer av naturen. Skal vi kutte klimagassutslippene i byene må vi fjerne punktutslipp på avfallsforbrenning. Vi må elektrifisere anleggsbransjen. Og så er det trafikken.

– Ja, det er nok å ta tak i. Hva bør være venstresidens neste store prosjekt?

– Vi har mange uløste oppgaver i velferdsstaten. Den skal utvides og strammes inn og finpusses. Og vi må gå opp grenseoppgangen: Hva er det offentliges ansvar, og hva skal du ta ansvar for sjøl. Men de store nye oppgavene er at vi blir flere eldre. Vi må ta vare på dem. Det er jo store oppgaver i velferdsstaten fremover. De kommer hele tida.

– Hvis du får innføre én svær velferdsreform, hva velger du?

– Nå sitter jo ikke jeg med en ferdigklekt idé, her. Men vi må få til en mer praktisk skole. Det krever store omlegginger, med endring av arealer, bedre utstyr, flere lærere, og at vi setter av tid. Vi må lage en heldagsskole for småtrinnet. Med trening, gode måltider, god begynneropplæring i lesing og matematikk. Og så må vi sørge for at dagens unge har råd til å bo. Også i byene.

– Hvordan skal du få til det?

– Vi må både bygge mer og kanskje tørre å regulere mer. Sånn at flere får seg en plass å bo. Og alt dette mens vi tar vare på naturen.

– Igjen, se opp, Tiller-folket!

– Ja, vi trenger Furuset-lokket mange plasser. Vi må ha plass til å bygge.

(Og her, litt hjelp til folk fra utenfor hovedstaden: Furuset-lokket er ideen om å legge lokk over motorveien på Furuset i Oslo. For å skjerme Groruddalsbydelen fra trafikken som suser forbi på E6, og for å kunne bygge ting oppå. Har aldri blitt noe av.)

---

Emil Raaen

• Tidligere ordførerkandidat, nå opposisjonsleder for Arbeiderpartiet i bystyret i Trondheim.
• Utdannet lærer, tidligere også kommunedirektør og rådgiver.
• Sitter i Arbeiderpartiets programkomité.

---

– Hvordan ser du for deg morgendagens samfunn?

– Da har vi ganske små forskjeller. Vi trives sammen og har det bra sammen både hjemme og ute. Vi har stabilisert klima og miljø. Lever bærekraftig, på en god måte. Det er ønskedrømmen.

– Hvordan gjør man det? Du sitter i bystyret og behandler en byggesaksklage om gangen?

– Bystyret er nært folk. Vi vedtar en reguleringsplan om gangen. Vi sitter med arealplanen for hele byen nå, og lurer på hvor vi skal ha næringsareal. Og da oppdager vi at vi ikke har gode verktøy for å verdifastsette natur. Er det bra å bygge ned natur i Trondheim? Eller er det bedre å bygge i nabokommunen? Sånne ting blir viktig. Alle kommuner kan ikke holde på hver for seg.

– Helt til slutt: Går dette bra, tror du?

– Ja, ja, ja.

– Du er sikker?

– Neeei, skal jeg være ærlig, så er jeg ikke helt sikker. Men jeg tror vi må tro. At det nytter.

– Vi har Trump og Putin og folkemord og klimakrise, liksom?

– Ja, det er absolutt til å bli redd av. Men hvis vi ikke bringer håp, så bringer vi apati. Da gir vi opp. Og det øker sannsynligheten for at det ikke går bra. Og vi har hatt en positiv utvikling inntil ganske nylig. Så har demokratiet åpenbart fått seg en liten dupp, men den trenger ikke være evigvarende.

Det er det mest skremmende jeg har hørt på lenge. Demokratiet har fått en liten dupp!

– Ja, tilliten til nasjonale institusjoner har sunket litt, både her hjemme og internasjonalt. Derfor tror jeg det blir viktig å få god tillit til egne institusjoner. Vi lokalpolitikere har også en jobb å gjøre der. Men vi kan håndtere klima og naturkrisen. De aller fleste har lyst til å leve i fred, og vi kan fortsette å jobbe for å fordele ressursene. Sånn at vi kan leve i fred. Det tror jeg.

[ Veien videre for venstresida ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen