Det er dyrt å ha god råd

Prisene stiger raskere enn lønningene og den norske valutakursen bringer tankene hen til fordums vitser om Drakmer og Pesetas. Ja, altså, for dere lesere under tretti år: Drakmer og Pesetas var navnene på valutaene til henholdsvis Hellas og Spania fram til disse landene klokelig valgte å kutte dem ut til fordel for Euro. Nordmenn vitset med Drakmer og Pesetas fordi det var «tøysepenger». Barn på sydentur fikk tusenlapper stukket i hendene av foreldrene sine. Sedler med store tall men lav verdi. Vel, den som ler sist ler best. I dag har Hellas og Spania en av verdens mest solide valutaer mens norske kroner er redusert til latterlige nivåer. Dyrtid.

Så tenker du kanskje at det blir bedre etter hvert. Realrenta er ikke så høy og lånet blir jo spist opp av inflasjonen, er det ikke sånn da? Jo, det kan hende det. Om ti år tjener du forhåpentligvis vesentlig flere kroner per år enn du gjør i dag. Og hvis du ikke har økt gjelda di vil jo lånet ha blitt «spist opp» på den måten. Men gjeld er gjeld og du kan ikke betale renter med verdistigningen på boligen din. Hvis du skylder banken tre millioner kroner ryker det i dag ut 12.000 kroner fra kontoen din hver eneste måned etter at du har fått skattefradraget ditt. 144.000 kroner i året. En million firehundredeogførtitusen kroner på ti år uten at du har betalt ned en krone på lånet. Årelating.

Oslo Børs er på all time high men problemet er visst lønnsveksten. Forstå det den som vil.

Dette skjer samtidig som prisene på alt du trenger stiger. En halvliter øl og et smørbrød på Oslo S kan fort koste deg 250 kroner. Er det fordi lønna til bartenderen har steget så mye? Nei, den jobben er outsourcet til deg, uten lønn. Bestill og betal i appen og hent i baren. Vi nordmenn er lette å dressere når profitten skal opp. Oslo Børs er på all time high men problemet er visst lønnsveksten. Forstå det den som vil.

Les også: Dette lukter og smaker Trond Giske

Du kan dessuten bare glemme å ønske deg at de kommer til å sette prisene ned igjen. Når økonomene snakker om å få ned inflasjonen (som er et fint ord for prisstigning) snakker de ikke om å redusere prisene. De snakker om å redusere prisveksten. Det er stor forskjell for deg og meg. Prisene skal fortsette å vokse, bare ikke like hurtig som før.

Så hvordan skal vi komme oss fra dyrtid til normaltid, da?

En ting som faktisk vil gi vanlige folk mer å rutte med på en måte som ikke tillater norske kremmere å putte gevinsten rett i egen lomme, er hvis krona styrker seg.

Hvis krona finner tilbake til nivået der den var i 2016 vil den tre år gamle BMW-en du vurderer å bruktimportere fra Tyskland bli 100.000 kroner billigere for deg. Penger du kan bruke på andre ting.

Eller hva med en dobling av personfradraget? Det ville gi vanlige arbeidsfolk en skikkelig lønnsforhøyelse uten å øke bedriftenes kostnader. Den positive effekten vil dessuten være langt større for de med de laveste lønningene enn for de som tjener mye. Som om ikke det er nok vil det gjøre det mye lønnsommere å jobbe, noe som i det minste i teorien burde føre til at flere folk kommer til å jobbe mer. Akkurat det alle politikere og økonomer sier landet vårt trenger for å komme over kneika.

Les flere kommentarer fra Kjetil Staalesen

Les også: Arbeidsfolk har dårligere råd. Flere kontakter banken for å få hjelp

Les også: Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen