I over ti år har det i mediene vært skrevet om konflikter og trøbbel i Trondheim og Trøndelag Arbeiderparti. Og ikke minst, Trond Giske. Men er det alltid så dramatisk som alle skal ha det til?
Dette har skjedd den siste uka: Østbyen Arbeiderlag har stilt mistillitsforslag mot Trondheim Ap-leder Gunn Elin Høgli i forkant av helgens årsmøte i Trondheim Ap. Mange hevder at det er Trond Giske som trekker i trådene – men Giske selv, og Eva Kristin Hansen, som også er trukket inn i saken av Høgli, nekter for at dette stemmer.
Gunn Elin Høgli var Giskes støttespiller i mange år. I fjor havnet Høgli og Giske på kant, etter at Høgli skal ha vært involvert i ansettelsen av AUF-medlem Emilie Græsli. Græsli var en av de argeste kritikerne av Giske etter varslingssakene. Høgli sa fra talerstolen at Giske hadde truet med å kaste henne på grunn av Græsli-ansettelsen i mai i fjor. Giske var krystallklar tilbake på at dette ikke stemte. Han sa også til Adresseavisen at det ikke var Høgli, men tvert om Pål Sture Nilsen, som ansatte Græsli. Nilsen ble valgt til ny leder av Trondheim Ap. Og jaggu ble ikke Trond Giske, som bor på Grünerløkka, valgt som ny nestleder.
Vi som kommenterer kan ikke konkludere i denne saken. Det finnes ingen dokumentasjon. Men de fleste man prater med, sier at dette lukter og smaker Giske. Norges kommentatorer er samstemte. Men la oss også se på kritikken som er fremmet.
Altså burde ikke dette mistillitsforslaget komme som lyn fra klar himmel.
Gunn Elin Høgli har lang fartstid i både Arbeiderpartiet og Fagforbundet. Etter så mange år, er det ikke unaturlig at det kan komme kritikk, selv om Høgli bare har vært leder for Trondheim Ap i ett år. Det kan være helt andre krefter som har ønsket å fjerne henne som leder. Det trenger heller ikke være personlig. Det kan rett og slett være politisk.
Her er kritikken av Høgli fra Østbyen Arbeiderlag, som gjengis i Adresseavisen:
«Østbyen arbeiderlag er lei av den stadige fraksjoneringen som foregår i partiet. Østbyen arbeiderlag er ikke fornøyd med det organisatoriske arbeidet og all manglende deltakelse eller det ikke inkluderende arbeid som får stå som en kultur. Vi i Østbyen er smertelig klar over at dette årsmøtet kan bli kjent for en opprivende lederdebatt med nok en gang fokus på personer og ikke politikk og utvikling.»
Videre skriver de at Trondheim Arbeiderparti skal være et transparent og tydelig parti, og at uroen som har vært gjennom 2023, gjør at de mener det er riktig å avklare ledervervet. De skriver også at de har tatt opp kritikken gjennom hele 2023, og drøftet saken i lengre tid.
Altså burde ikke dette mistillitsforslaget komme som lyn fra klar himmel.
Jeg kjenner igjen denne kritikken fra politikken selv. Dette er vanlig kritikk i organisasjonsliv og politikk, og det er også ryddig kritikk.
Problemet til Trondheim Ap er de gamle maktkampene. Når vanlig kritikk nå fremmes, ser folk seg over skuldra og tror at det egentlig handler om en tidligere konflikt. Det er ikke rart – personkonflikter og gamle maktkamper kan gi paranoia i lang tid.
Men noen ganger trenger ikke ting å være så dramatisk som det kan virke som. Heller ikke når folkevalgte som Trude Basso og Roar Aas tar bladet fra munnen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Trude Basso kan sies å ha vært et friskt pust i Trondheim Ap. Overlegen fra St. Olavs hospital har gjort seg bemerket med friske kommentarer i Adresseavisen, og selv om hun er fersk i politikken, har hun vist seg som en god politiker som vil noe. At hun «løper til media» sammen med Roar Aas for å kritisere partikulturen, som Giske hintet om til Adressa, trenger ikke være negativt.
Giske selv «løp til media», altså NRK Dagsnytt 18, uka før for å kritisere Arbeiderpartiet i regjering. Han, av alle, vet veldig godt at Arbeiderpartiet er et demokratisk parti som tåler at partitoppene snakker med mediene.
Uten sterke lokallag, ingen politikk.
Basso har derimot et lite handikap: Hun har ikke vært aktiv i noen lokallag i Ap. Hun gikk rett inn i et toppverv i bystyret. Det er for så vidt helt legitimt, men når hun da sier til Adresseavisen at Trondheim Ap har et problem med et altfor stort lokallag (Som selvsagt betyr Giskes lokallag Nidaros Sosialdemokratiske Forum), så viser hun også lite forståelse for hva politikk er. Det er også verdt å merke seg at forsvarerne av Høgli er parlamentarikerne i partiet. Som Emil Raaen, Sara Shaafigi og Roar Aas.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2HST3IE2U5HCHMAEUJEQKJGP6U.jpg)
Og dette må inn med teskje. Ikke bare til Basso, men de fleste: Uten sterke lokallag, ingen politikk. Lokallagene er selve grunnmuren i et politisk parti. Det er i lokallagene visjonene er. Der lages politikken. Dette vet alle som har vært engasjert i partipolitikk og organisasjonsliv. Kanskje skal man ta kritikk fra Østbyen Arbeiderlag på alvor.
Det kan, og bør aldri sies, at et lokallag er et problem. Eller at størrelsen på et lokallag er et problem. Det bør tvert om bejubles. Selv om det kanskje ikke er «den rette personen» eller «den rette fløyen» som startet lokallaget. Uten Nidaros Sosialdemokratiske Forum hadde sannsynligvis Arbeiderpartiet fått enda færre stemmer enn de fikk ved sist valg.
Og dette bør være en lærdom, ikke bare for Arbeiderpartiet, men alle på venstresiden i politikken i Trondheim: Om noen man ikke er helt enig med mobiliserer og skaper lokallag som gir flere og engasjerte medlemmer, bør andre heller la seg inspirere. Mobilisere og skape et enda større lokallag med enda mer engasjement. Plutselig er medlemstallet i organisasjonen doblet.
Det er den brede venstresiden som taper på lavere valgdeltakelse, og mindre engasjement. Det blir ikke mer engasjement av å problematisere de lokallagene som allerede er. Det er selvdestruktivt. Det gir færre lyst til å engasjere seg.
Nå pryder Trond Giske forsidene til alle nettavisene. Alle kommentarer vil handle om Giske fremover, i tillegg til «alt som er galt» med Trondheim Ap.
Trond Giske er god til å mobilisere. Det er det som er politikk og demokrati. Fremfor å advare og problematisere han og lokallaget hans, bør kritikerne gjøre som han. Ikke sørg, organiser dere. Førstemann til å skape det største lokallaget.
Les flere kommentarer av Kari Kristensen:
Hvorfor er venstresiden så blyge med å vise fram politikken sin?