Klimapolitikk skiller de to store partiene i Europavalget

De to store partiene i Europaparlamentet legger dermed opptil ulike strategier foran valget i 6. til 9. juni.

Utkastene til partimanifester for de to store partiene i Europaparlamentet, viser en ulik tilnærming til det grønne skiftet. Målinger viser at ytre høyre kan gjøre et brakvalg, på bekostning av de liberale og de grønne, som begge kan gå kraftig tilbake. Og EUs grønne skifte blir et hett valgkamptema.

European Peoples Party (EPP) er det partiet som Høyre og KrF fra Norge er tilsluttet. Dette er det største partiet i Europaparlamentet med 171 av 705 mandater. Alliansen av demokratiske sosialister (S&D), hvor Ap der med, er nest størst med 141 mandater i dagens parlament. Det tredje største partiet er de liberale med 101 mandater.

Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, hører politisk hjemme i EPP. Om hun stiller for en ny periode, er blant de ting som det nå prates heftig om over kaffekoppene i Brussel.

Brede allianser

I store deler av den fem-års perioden som nå avsluttes, har de tre største partiene vært enige om mye i klimapolitikken. Helt på slutten har de gått hver sin vei i for eksempel spørsmålet om restaurering av natur. Der brøt EPP ut og var nær ved å påføre Ursula von der Leyen et stort politisk nederlag. Signaler fra arbeidet med partimanifestene i de to største partiene, viser at forskjellene i klimapolitikken nå kan øke.

De to partiene skal vedta sine valgmanifester i løpet av våren.

Det har vært en stigende misnøye blant konservative kjernevelgere i Europa med deler av klimapolitikken. Det gir seg nå utslag blant annet store bondedemonstrasjoner i land som Romania, Tyskland og Frankrike. Skyteskiven her er ikke minst EUs politikk, høye drivstoffpriser og for mange reguleringer.

Tut og kjør

I utkastet til valgmanifest ønsker EPP å reversere EUs krav om at bare nye utslippsfrie biler skal selges fra 2035. EPP ønsker ikke et slikt forbud. Dette, sammen med konsesjoner til misførnøyde bønder når det gjeler regulering av retten til å bruke natur, tolkes som en uthuling eller oppbremsing av EUs grønne skifte.

EPP vil også styrke grensekontrollen betydelig for å bremse ulovlig innvandring «og sikre våre kristne verdier,» som det heter i utkastet. EPP vil også ha flere flertallsavgjørelser, slik at EU i økende grad kan snakke med en stemme. Dette er meget kontroversielle forslag som kommer på bordet i debatten om reformer av EU i forkant av utvidelsen med blant annet land som Ukraina. Men dette er et spørsmål hvor også sosialdemokratene vil gå i samme retning.

Det sosialdemokratiske utkastet understreker at det ikke skal tas noen pause i klimapolitikken. Det tolkes av observatører som et klart pek til konservative European Peoples Party (EPP). Men sosialdemokratene viser til at det grønne skiftet må bli mer sosialt rettferdig. Det vil ha en «grønn sosial avtale» som skal være en bærebjelke i det fremtidige grønne skiftet.

[ (+) Slik ble Jokke-albumet Frelst! reddet ]

Skarp høyrevri

Europaparlamentet har en betydelig rolle i lovgivningsprosessen i EU. Rådet (medlemslandene) og parlamentet må bli enige om de endelige formuleringene til Kommisjonens lovforslag.

Tankesmien European Council on Foreign Relations konkluderer med at deres prognoser viser at sommerens valg kan føre til et styrket ytre høyre i Europaparlamentet. Anti-EU populister ligger an til å bli de største partiene i ni EU-land, nemlig Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Frankrike, Ungarn, Italia, Nederland, Polen og Slovakia. I tillegg ligger de an til å bli nummer to eller tre i ytterligere ni land. Med en slik fremgang kan høyre og ytre høyre danne flertall, slik det er i flere EU-land. Så langt har EPP signalisert at det ønsker å samarbeide med S&D og Liberale, men det er ikke gitt at dette er nok til et flertall. Sammensetningen av parlamentet kan bli avgjørende for hvor effektivt arbeidet blir og for fordelingen av viktige posisjoner i EU-systemet.

I tillegg er det helt ulike saker som dominerer valgkampen i ulike land. Klima og migrasjonskrisen er de to enkeltsakene som vil dominere overskriftene og bety mye for hvordan folk stemmer, tror European Council on Foreign Relations.

[ EU-parlamentet stiller seg nå bak Norge-kritikk ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen