Fedha er nyhetsanker med kunstig intelligens

– Jeg er Fedha, den første programlederen i Kuwait som jobber med kunstig intelligens i Kuwait News. Hva slags nyheter foretrekker du? La oss høre hva dere mener, sier den blonde nyhetsoppleseren på flytende arabisk.

Fedha finnes ikke i virkeligheten, hun er skapt av en oppstartsbedrift som har spesialisert seg på AI-formidlere. Og da hun debuterte på Twitter-kontoen til Kuwait News, et datterselskap av Kuwait Times, hevdet oppstartsbedriften ifølge BBC at denne teknologien vil snu opp ned på flere tiår med TV-nyheter.

Videoen er produsert av Los Angeles-baserte Channel 1, en oppstartsbedrift som ble startet av gründerne Adam Mosam og Scott Zabielski, som planlegger å lansere AI-genererte nyheter på en strømme-TV-kanal senere i år. De hevder AI er en interessant mulighet til å forbedre brukeropplevelsen ved å bruke kunstig intelligens til å skreddersy innhold til enkeltpersoner.

Skepsis

De er attraktive, tidløse og jobber døgnet rundt uten å få betalt. Bør deres menneskelige kolleger være bekymret? Og hva med oss andre?

Skeptikerne tror det vil bli vanskelig for en robot å erstatte den relasjonen som finnes mellom TV-seerne og de menneskene de ser på skjermen. Mange tviler også på at på publikum vil stole på det et nyhetsanker skapt med kunstig intelligens formidler. Men ifølge BBC har tilliten til menneskene som presenterer nyhetene falt til et historisk lavmål, ifølge en undersøkelse utført av meningsmålingsbyrået Ipsos. Bare 42 % av britene stoler på nyhetsopplesere på TV, en nedgang på 16 prosentpoeng på ett år.

Skepsisen til nyhetsopplesere som uavhengige sannhetsvitner er et uvanlig moderne fenomen, og mange velger i stedet å få nyhetene sine fra sosiale medier eller influensere.

Ustoppelige

At robotene kommer til å overta mange av dagens jobber er det ingen tvil om.

– Her er nyhetene. Dere kan ikke stoppe oss, sa AI-ankeret Zae-In i et intervju med avisen The Guardian i fjor, i en artikkel om kunstig intelligens og TechWire kunne fortelle at det finnes en rekke AI-programledere nå leser nyheter i TV-kanaler i Asia og Europa.

I 2018 presenterte Kinas statlige nyhetsbyrå sin egen virtuelle nyhetsoppleser, riktignok iført en stilig dress men med en noe robotaktig stemme. Den sørkoreanske kringkasteren SBS overlot nyhetsformidlingen til Zae-In, en AI-generert deepfake, i fem måneder, og det finnes også andre nyhetsankere med kunstig intelligens i India og Taiwan.

Kunstig intelligens brukes allerede som oversettere. Men, er det mulig å fjerne mennesket helt fra medie-loopen?

Trenger råmateriale

For øyeblikket har Channel 1 nesten et dusin medarbeidere som jobber med å sjekke AI-genererte manus og velge ut hvilke saker som skal dekkes, skriver BBC. Gründer Adam Mosan forteller at Channel 1 gjennomgår en 13-trinns prosess for hver sak før den sender, for å sikre det som kommer på lufta. Det gjelder blant annet hallusinasjon, der AI-verktøy finner på innhold, noe som selvsagt ikke er tillatt i journalistikken. Selskapet som står bak, ønsker angivelig å ansette en sjefredaktør tidlig neste år.

Et annet element som AI kan slite med, er evnen til å finne og rapportere om hendelser som har nyhetsverdi. Testepisoden på Channel 1 baserte seg i stor grad på historier og opptak filmet av menneskelige journalister. Uten dette råmaterialet har ikke AI-oppleserne foreløpig ingenting å jobbe med.

Erstatter oss

I en rapport fra investeringsbanken Goldman Sachs i forrige måned ble det antydet at kunstig intelligens kan erstatte 300 millioner heltidsjobber. Rapporten antydet at teknologien kan komme til å overta en fjerdedel av arbeidsoppgavene i USA og Europa, men at det også kan bety nye jobber og en produktivitetsboom. Og hvis generativ AI er som tidligere informasjonsteknologiske fremskritt, konkluderer rapporten med at det kan redusere sysselsettingen på kort sikt.

Men, som med mye annen teknologi kan det bety at gamle jobber erstattes med nye. Administrerende direktør Torsten Bell i tankesmia Resolution Foundation sier til BBC News at de langsiktige konsekvensene av kunstig intelligens er høyst usikre, så alle spådommer bør tas med en stor klype salt.

– Vi vet ikke hvordan teknologien vil utvikle seg eller hvordan bedriftene vil integrere den i sitt arbeid, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen