Ønsker 5,5 prosent lønnsøkning

– På grunnlag av det vi vet nå er det åpenbart at det er rom for en reallønnsvekst av betydning. Med en anslått prisstiging på 4,5 i 2024 må det minst bli en reallønnsvekst på 1 prosent, altså en ramme på 5,5, sier Rønning-Aaby i en Unio-podkast.

I samme podkast mener Rønning-Aaby at frontfagmodellen ikke sikrer en konkurransedyktig lønnsutvikling for de med høyere utdanning i offentlig sektor.

Frontfagsmodellen har vært bærebjelken i den norske lønnsdannelsen, og det har vært en bred enighet om at denne modellen er viktig. Det konkluderte også frontfagsutvalget, også kalt Holden 4-utvalget, som levert sin utredning i desember. Rønning-Aaby var Unios medlem i utvalget, der flertallet konkluderte med at frontfagsmodellen virker godt og bør videreføres. Mindretallet i utvalget, Unio og Akademikerne er uenig i hvordan modellen praktiseres i dag. Det vil si et mindretall på to og et flertall på 14.

[ Eksperter: Så mye vil du få i lønn i 2024 ]

Mindretallet mener modellen ikke sikrer en konkurransedyktig lønnsutvikling for de med høyere utdanning i offentlig sektor. Lønn må brukes for å rekruttere og beholde høyt utdannet personell. LO og arbeidsgiverne svarer med at hvis noen skal ha mer skal alle ha mer, og at det blir «alles kamp mot alle», noe Unios forhandlingssjef rister på hodet av.

– Det er rart det der at hver gang det kommer et ønske om en relativ økning av lønna til kvinnedominerte grupper, så skal alle andre ha det samme. Det er helt merkelig. Det er gammel manns tenkning, sier han.

Modellen virker dårlig for sykepleierne

Onsdag ble sykepleierindeksen offentliggjort. Den viser at en sykepleier har råd til å kjøpe 2,4 prosent av boligene i Oslo. Den er en forbedring fra i fjor, da en sykepleierlønn kunne håndtere utgiftene for 1 av 100 boliger i byen. Men den største utfordringen er rekrutteringen til sykepleieryrket, og her er lønn viktig.

– Sykepleiere må ha en lønn som står i forhold til ansvar og oppgaver. Vår egen medlemsundersøkelse trekker fram lønn og belastning som hovedgrunner til at sykepleiere vil forlate sektoren, sier leder for forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen til Dagsavisen.

Larsen er også enig at frontfagsmodellen virker dårlig for hennes medlemmer.

– Nei, den fungerer ikke etter hensikten, og den holder lønnsnivået nede i helse- og omsorgssektoren, og det er en «fast track» mot et todelt helsevesen. Holden 4-utvalget viser hvor stor uenighet det er om frontfagsmodellens praktisering i dag. Det er nesten like mange arbeidstakere som forhandler sin lønn utenfor LO som innenfor LO, det må samfunnet forholde seg til. Rapporten til Holden 4-utvalget forteller oss at løsningene på samfunnets utfordringer ikke ligger i frontfaget, sier hun.

Ikke NHOs oppgave

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom skriver i en e-post til Dagsavisen at det ikke er deres oppgave å sikre rekruttering i offentlig sektor. Hun vil heller ikke kommentere lønnskravet fra Unio.

– Vi i NHO organiserer private bedrifter og det er ikke naturlig for oss å kommentere på rekruttering til offentlig sektor. Når det gjelder lønnsforhandlingene, skjer de i mars. Vi pleier ikke å forskuttere eller spekulere i resultatene på forhånd, skriver hun.

[ Den kyniske norske modellens fanebærer ]

Tanken bak frontfagsmodellen er at hvis andre bransjer øker sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil dette gjøre det vanskelige for konkurranseutsatt næring og samtidig drive lønnsnivået opp.

– Det er bred enighet i Norge om at frontfagsmodellen er viktig. Den har over tid gitt Norge høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og god konkurranseevne. Akkurat nå er det mange virksomheter i Norge som mangler arbeidskraft, det gjelder ulike bransjer både i privat- og offentlig sektor, skriver Melsom.

Her er forbundslederen for sykepleierne ikke enig.

– At frontfagsmodellen er så viktig, er også det som er utfordringen. Modellen brukes i dag til å holde lønningene kunstig nede med tanke på hvilket behov det er for at flere blir og forblir sykepleiere. Vi må tørre å prioritere enkelte grupper og å utnytte den fleksibiliteten som ligger i modellen. Skal Norge være et land der det er trygt å jobbe i velfungerende industri må vi ha et velfungerende og trygt offentlig helsevesen. Dette er et samspill og da må alle grupper med. Steinar Holden sa det godt selv: «Denne rapporten gir ingen bruksanvisning på hvordan rekruttere og beholde helsepersonell», sier Lill Sverresdatter Larsen

Vanskelig oppgjør

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør blir av mange betegnet som det vanskeligste noensinne, det skriver blant annet Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter i et leserinnlegg i FriFagbevegelse: «Vi som forhandler har en tendens til å si at det neste lønnsoppgjøret blir det det vanskeligste noensinne. 2024-oppgjøret kan faktisk bli nettopp det – det vanskeligste noensinne.»

[ Har du blitt nedbemannet? Pass opp for morgenkåpefella! ]

– Hvis offentlig sektor skal være konkurransedyktig i kampen om arbeidskraften i årene framover, må vi ha økonomiske rammer for lønnsoppgjørene som gjør det mulig å gi lønnstillegg slik at disse yrkene er attraktive, ellers vil ikke folk bli lærer, sykepleier, politi eller forsker. Dette utfordringsbildet er godt beskrevet i frontfagsmodellens rapport, sier Klemet Rønning-Aaby.

Sykepleierne forventer også et skikkelig løft i årets hovedoppgjør:

– Norsk Sykepleierforbund forventer en skikkelig reallønnsvekst etter flere år med reallønnsnedgang. Det er kritisk å finne løsninger på de utfordringene Norge har med å rekruttere og beholde sykepleierkompetanse, og lønn er et viktig virkemiddel, sier Lill Sverresdatter Larsen.

---

Frontfagsmodellen

• Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.
• Resultatet i frontfagsforhandlingene har derfor stor betydning for nivået på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet. Ofte er også større velferdsspørsmål, som pensjon, gjenstand for forhandlinger i frontfaget.

Kilde: Store Norske Leksikon

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen