En av fire avhengig av mobilen: – Ingenting lokker som disse tingene

Grensen mellom overdreven telefonbruk og avhengighet er uklar, men forskere har undret over dette spørsmålet de siste 20 årene. Nylig meldte The Guardian om en fersk forskningsartikkel som omhandler digital avhengighet i den generelle befolkningen. Artikkelen oppsummerer 82 ulike studier med over 150.000 deltakere. Her ble det anslått at over 25 prosent av mennesker over hele verden har en smarttelefonavhengighet.

– Det er utrolig sterke biologiske krefter i hjernen vår som hjalp oss til å overleve. Det gjør oss sårbare for sosiale medier og digitale enheter på samme måte som hjernen vår er sårbar for alkohol og kokain og effektene av det. Du kan ikke bare si til noen som har et alkoholproblem å bare slutte å drikke. Det er ikke så enkelt, sier Anders Hansen, psykiater og forfatter av blant annet boka «Skjermhjerne».

Rapporter har antydd at bruk av telefon og sosiale medier overstimulerer hjernens belønningssenter, noe som kan ligne på avhengighet. Men hvorvidt man kan være avhengig av mobilen, diskuteres fortsatt.

– Det kan absolutt kvalifisere som en avhengighet. Du har en drivkraft for å bruke telefonen din, du har problemer med å kontrollere forbruket ditt. Du vil kutte ned, men du kan ikke gjøre det. Og det har negativ innvirkning på hvordan du føler deg og fungerer. Det er definisjonen på en avhengighet. For mange mennesker har telefonbruk disse aspektene, sier Hansen.

Digitale belønninger

Vi begynner ifølge Hansen å lengte etter konstante digitale belønninger så mye at det får oss til å ta mindre hensyn til resten av livet.

– For la oss innse det, ingenting er så lokkende som disse tingene. Det er ingenting som kommer i nærheten av skjermen vår når det gjelder å fange oppmerksomheten vår i vår moderne verden.

En konsekvens av stort skjermforbruk, forteller forfatteren, er at vi ikke møtes i det virkelig liv, ikke sover nok og ikke er i bevegelse nok.

– Disse tre tingene er alle viktige pilarer for mental helse. De beskytter oss mot depresjoner og angst, og så videre. Og disse pilarene blir erodert i vår digitale verden. Så det er ikke bare det vi gjør når vi er online som har en effekt på vår mentale helse. Det er det vi ikke gjør når vi er på nett.

[ – Styrketrening er din beste ungdomskilde (+) ]

Søvnproblemer

Uansett om du vil kalle det en avhengighet, sier Hansen at det fortsatt er et problem på mange plan.

– For eksempel bruker voksne telefonene sine et sted mellom tre og fire timer om dagen. Noen studier tyder på at det er enda mer. Det er veldig vanskelig å måle fordi det øker så raskt. Og for tenåringer er det omtrent seks til sju timer om dagen.

The Guardian la på nyåret ut et innlegg på sosiale medier der de regnet om antall timer man bruker på mobilen, til hvor mange dager det utgjør i et år. Bruker du mobilen fem timer om dagen, tilsvarer det 76 dager i året. Sju timer blir 106 dager.

I Sverige har antallet tenåringer som søker hjelp for søvnproblemer økt med mer enn 1000 prosent siden år 2000, forteller Hansen, som selv er svensk.

– Det er svært sannsynlig at telefonen, samt mindre stigma, bidrar til denne eksplosjonen i unge mennesker som søker hjelp for søvnforstyrrelser. Spesielt siden en studie viste at en tredjedel av alle tenåringer sover med telefonen i sengen. Selvfølgelig får det ikke deg til å sove.

I tillegg ble det gjort en studie som viste at tenåringer sover 20 minutter mer hvis de har mobilen utenfor soverommet. Noen tenåringer ble ikke egentlig påvirket, mens andre sov opptil en time mer.

– Mitt viktigste råd til folk som har søvnforstyrrelser er først og fremst å kjøpe en gammel skolevekkerklokke. Søvn er, akkurat som oppmerksomheten vår, veldig, veldig skjør. Ikke fordi vi er ødelagte, men fordi hjernen skal fungere på den måten, sier Hansen.

[ Oslo-drosjer: Må være 100 prosent elektrisk ]

Et gigantisk eksperiment

I mai ga Vivek Murthy, sjefen for USAs føderale helsemyndighet, et råd om sosiale mediers skader på ungdommens mentale helse, basert på tiår med vitenskapelig forskning. I den nye anbefalingen står det at selv om sosiale medier kan ha flere fordeler, er det ting som kan tyde på at de også utgjør en risiko for skade på barn og unges mentale helse og trivsel.

Han oppfordrer folkevalgte, teknologifirmaer, forskere, familier og unge til å ta tak for å bedre forstå hvordan sosiale medier kan påvirke.

– Vi vet nå også at sosiale medier kan skape depresjon og angst, spesielt for tenåringer. Dette er også grunnen til at Murthy har advart og sagt at sosiale medier ikke er trygge. Og derfor Barnläkarepräningen, barnelegeorganisasjonen i Sverige, anbefaler at du er forsiktig med hvor mye du utsetter barn og tenåringer for sosiale medier og telefonene deres, forteller Hansen.

Han understreker videre at selv om digital teknologi kan ha fantastiske effekter, er det også er utrolig avhengighetsskapende.

– Det første vi må forstå er at hjernen aldri utviklet seg til å være fokusert. Den utviklet seg for å overleve. Hovedmålet til hjernen er ikke å gjøre oss smarte eller glade eller kreative. Det er for å ta oss til morgendagen i live. Vi skanner hele tiden våre omgivelser. Det betydde overlevelse for nesten alle tidligere generasjoner av mennesker. Så fokus, som vi setter så stor pris på i vårt moderne samfunn, er noe som er veldig verdifullt. Og det blir veldig lett avbrutt.

Det er en rekke triks og mekanismer som sosiale medieselskaper og telefonselskaper har brukt for å fange oppmerksomheten vår. Mange av dem kommer fra spillindustrien. De vet for eksempel at hvis du distribuerer lys på en spesiell måte, vil du gjerne komme tilbake til spillet

– Jeg sier alltid at hver gang du åpner Facebook, retter en kunstig intelligens, som koster rundt ti milliarder dollar å utvikle, oppmerksomheten sin mot deg og sier: «Hvordan skal jeg få denne personen til å ikke logge ut?» Produktet til Facebook er oppmerksomheten vår. Og de blir bare bedre og bedre til å fange den.

Viljestyrke er ikke en uendelig ressurs

Det første vi må gjøre, mener forfatteren, er å innse hvor utrolig kraftige disse teknologiene er og holde avstand til dem. Han mener man også må lage systemer for tider og steder der man ikke bruker mobilen.

– Viljestyrke, det er en ressurs vi ikke har uendelig mye av. Det kommer ikke til å fungere. Så vi må skape avstand til det, sier Hansen.

– Jeg sammenligner dette alltid med godteri.

Flere kjenner seg trolig igjen i at når det er godteri i nærområdet, løper fingrene ofte løpsk.

– Det er rett og slett for fristende, i hvert fall for meg og for mange andre. Så jeg har det ikke i huset mitt. Og jeg tror det samme gjelder digitale medier. Du skal ikke ha det i klasserommet, på soverommet eller ved middagsbordet. Vi må skape disse rommene hvor vi er teknologifrie, så vi ikke trenger stole på viljestyrken, sier Hansen.

Vi blir ikke immune

– Vi ser ikke ut til å bli immune mot disse digitale distraksjonene. Det ser ut til at vi begynner å begjære dem enda mer, sier Hansen.

Leser man nøyaktig den samme teksten i en fysisk bok og på en skjerm, lærer man mer hvis det er den fysiske boken. Spesielt hvis teksten er vanskelig eller du er under tidspress vil du skjønne konteksten og lære flere detaljer gjennom en ekte bok.

Ifølge Hansen vet ingen helt hvorfor det slik, men disse målinger har blitt utført i mer enn ti år, og forskjellen mellom bøker og skjermer øker hvert år.

– Det er ikke fordi boken blir bedre, men det er fordi skjermene blir dårligere. Og det viser at vi ikke blir vant til disse digitale distraheringene. Vi blir enda mer sårbare for dem for hvert år som går, forklarer han.

Dopamin-detox

En trend har tatt fart på sosiale medier, som ironisk nok handler om å slutte å få umiddelbar tilfredsstillelse av sosiale medier og annen internettbruk. Dette kalles populært «dopamin-detox».

Ifølge helsemagasinet Men’s Health og psykiater David Puder er dopamin-detox «en popkultur-idé, som involverer å avstå fra aktiviteter som stimulerer mye glede, for eksempel sosiale medier, spill, porno og visse matvarer, i et forsøk på å redusere dopamin i hjernen».

– Dopamin er en nevrotransmitter i hjernen som er viktig for så mange ting. Å si at du kunne bli kvitt det eller bli avgiftet fra det, er helt urealistisk, sier Hansen.

– Du ville ikke være i stand til å bevege deg uten dopamin. Men poenget med dopamin detox at vi ikke bør utsette oss selv for disse konstante belønningene og ha en periode hvor vi ikke bombarderer oss med dette, det kjøper jeg helt, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen