Sp-topp med to avklaringer om abortloven

Før jul kom Abortutvalgets utredning med anbefalinger om endringer i abortloven, som har vært uendret siden 1978.

Det har vakt størst oppmerksomhet at et klart flertall i utvalget vil utvide grensen for selvbestemt abort fra 12. til 18. svangerskapsuke.

Når fagfolkene har talt, er ballen igjen på politikernes banehalvdel. Spørsmålet «alle» lurer på er: Hva skjer nå?

I dette intervjuet med Vårt Land kommer Sp-toppen Marit Arnstad med noen første avklaringer om hvordan regjeringspartiet ser på veien videre:

• I motsetning til det Ap-politikere på storting og i regjering har gitt uttrykk for – åpent og anonymt overfor Vårt Land – sier Arnstad at det ikke er avklart at regjeringen vil fremme et lovforslag om endringer i abortloven.
• Men kommer abortloven opp til avstemning i Stortinget, vil Sp fristille sine representanter, bekrefter hun.

Abortlovens skjebne kan med andre ord bli en het potet mellom partiene i Støre-regjeringen og i Stortinget fram mot stortingsvalget i 2025.

Kommentar: Ny abortdebatt. Stikk hånda varsomt ned i vepsebolet (+)

Sp-representanter får stemme etter egen samvittighet

Vårt Land treffer Senterpartiets parlamentariske leder på Stortinget rett før juleferien. I nasjonalforsamlingen er Arnstad regjeringspartiets øverste sjef.

Arnstad sier hun ikke har rukket å lese utredningen og vil ikke uttale seg om detaljer, men hun er fornøyd med at det kommer fram ulike syn i den.

Hun sikter til at to av Abortutvalgets medlemmer har tatt dissens mot flertallet på ti sin anbefaling om å utvide grensen for selvbestemt abort til 18. svangerskapsuke.

– Grensen for kvinnens selvbestemmelse blir et avgjørende punkt, sier Arnstad

– Vil Sp sine stortingsrepresentanter bli fristilt i en eventuell avstemning?

– Ja.

– Ikke avklart at regjeringen fremmer abort-forslag

Veien fram til en eventuell avstemning om endringer i abortloven, er imidlertid usikker og brolagt med politiske dragkamper, skal vi tro signalene fra de to regjeringspartiene.

Hos Arbeiderpartiet har politikere på storting og i regjering uttrykt overfor Vårt Land at det kommer en lovproposisjon fra regjeringen om å endre abortloven og utvide grensen for selvbestemmelse.

Nå heller Sp-toppen kaldt vann i årene på dem og gjør det klart at det ikke er selvsagt.

– Er det selvsagt at det vil komme en proposisjon fra regjeringen?

– Nei, det er ikke avklart. Og det fortjener en grundig drøfting, sier Arnstad.

– Er det gitt at en eventuell proposisjon kommer til behandling i løpet av denne stortingsperioden?

– Jeg tør ikke si noe sikkert om det. Det kommer i så fall an på om utvalgets arbeid med lovteksten er godt juridisk forankret og holdbart lovteknisk.

Mener «kryptisk» avtale gir tvil om Ap kan fremme solo-forslag

Marit Arnstad (Sp) kaller regjeringsavtalens formuleringer om abortloven «litt kryptisk». Den sier at Ap og Sp «står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven».

– Om det betyr at de skal gjøre det i Stortinget, eller om det skal skje på grunnlag av en proposisjon fra regjeringen, er ikke avklart, sier Arnstad.

– Men kan Ap da fremme det selv i Stortinget eventuelt?

– Det bør regjeringspartiene drøfte grundig, tror jeg.

Hvis ikke Støre-regjeringen eller Stortings-Ap fremmer forslag om endringer i abortloven, vil trolig et av opposisjonspartiene som ønsker å liberalisere loven gjøre det i stedet. For eksempel SV, Rødt eller Venstre.

For de fleste Vårt Land har snakket med i Ap, er det utenkelig å la opposisjonen få æren av å ha fremmet et forslag som ender i et historisk vedtak om liberalisering av abortloven.

Lover ikke reprise fra Stoltenberg-regjeringen

Partiene som har vedtatt politikk om å utvide grensen for selvbestemt abort, har til sammen 80 representanter i Stortinget. Hvis de stemmer samlet, mangler bare fem stemmer for å ha flertall.

Foruten Sp, vil ventelig Høyre og Frp fristille la sine representanter stemme etter egen samvittighet i en avstemning om abortloven.

Da Sp var del Stoltenberg-regjeringen fra 2005 til 2013, blokkerte partiet liberalisering av bioteknologiloven ved å binde opp regjeringspartnerne Ap og SV.

Ti år senere lover ikke Marit Arnstad noe lignende for abortlovens del.

– Vil dere på lignende vis jobbe for å stoppe en utvidelse av abortloven nå?

– Våre folk vil bli stilt fritt i Stortinget og få stemme etter egen overbevisning, men i programmet ønsker vi å fastholde dagens grense for selvbestemt abort på tolv uker. Det er fordi at vi mener at det er et fornuftig kompromiss, sier hun.

Anklager KrF og Høyre for «uklok manøver»

Sp-toppen har bitt seg merke i at en del mener abortloven er moden for endring, fordi den i praksis har stått uendret siden 1978.

– Altså, jeg kjøper ikke argumentet om at loven må endres, fordi den har stått uendret i så mange år. At selve grensen skal være utdatert av den grunn, kan ikke jeg være med på, sier Arnstad, som nå har snakket seg varm:

– Loven er et fornuftig og balansert kompromiss mellom ulike partier. Det er jo en av grunnene til at den har vart så lenge. Ingen har vært hundre prosent fornøyde, men kompromisset har forent partiene. Derfor var det utrolig dumt at KrF og Høyre tok opp det spørsmålet for fem år siden, at det grunnlaget ble rippet opp.

Arnstad sikter her til at Erna Solberg åpnet for å endre abortloven hvis KrF valgte hennes regjeringsalternativ under partiets opprivende veivalg i 2018. Høyre-lederen svarte på en utfordring fra daværende KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad.

Reaksjonene var kraftige og anklagene haglet om at Solberg og Ropstad brukte abortloven som forhandlingskort. Rødt, SV, Ap, MDG og Venstre liberaliserte alle abortpolitikken sin i årene som fulgte.

– Vil du si at det er KrF sin skyld at abortloven nå kan bli liberalisert?

– Nei, det kan godt hende at de landsmøtevedtakene hadde kommet uansett. Men jeg synes det var en unødvendig og uklok manøver, som skapte uro om en felles politisk forståelse.

Mulig «diskusjonsgrunnlag» om noe

Marit Arnstad tror samtidig at det kan «finnes diskusjonsgrunnlag» om noen av Abortutvalgets anbefalinger. Hun går ikke i detalj om hva, men sier følgende i løpet av intervjuet:

– Jeg ser at det er ting i loven, som for eksempel hvordan medikamentell abort gjennomføres eller hvordan nemndene arbeider, som kan være grunnlag for brede kompromiss.